Den instruks Essen hadde fått da han var blitt utnevnt til generalguvernør, ville ha gjort ham til sivil og militær øverstkommanderende for et norsk embetsverk og en norsk folkerepresentasjon under svensk overhøyhet. Eidsvollsgrunnloven hadde umuliggjort dette programmet. I stedet ble Essen 11. november 1814 utnevnt til det norske embetet stattholder og formann for en selvstendig norsk regjering. En uke senere ble han også utnevnt til kansler for det norske universitetet, og 28. november ble han norsk feltmarskalk. For å ivareta sine mange oppgaver hadde han et stattholderkanselli med en bemanning på 10 svenske embetsmenn i tillegg til sine norske regjeringskontorer og sivile og militære embetsmenn ut over landet.
Selv om Grunnloven innskrenket stattholderens myndighetsområde, hadde Essen med sine tre embetsfunksjoner stor makt i de formative årene etter 1814. Særlig hans funksjon som militær øverstbefalende under «høystbefalende generalissimus» (kronprins Karl Johan) gjorde ham til en mektig mann i den nye selvstendige staten. Essens militære myndighet var fastsatt i en instruks som fulgte sammen med regjeringsinstruksen 28. november 1814. Hans program var imidlertid den instruksen han hadde fått som generalguvernør allerede i februar. Her het det at Norge forent med Sverige kunne redusere sin militære styrke «åtminstone till hälften». Dette ble gjennomført med hærordningen av 1817, da den norske armeen ble redusert fra 23 000 til 12 000 mann. I 1816 nedsatte Essen også en flåtekomité, som foreslo en dramatisk utbygging av den norske marinen. Sverige og Essen ville helst gjøre den norske hæren, som svenskene gjennom århundrer hadde betraktet som en farlig fiende i vest, ubrukelig. En slagkraftig norsk marine skulle derimot styrke Sverige mot Russland.
Men Essens mål om et Norge under svensk kommando ble motarbeidet av Stortinget. Karl Johans personlige styre trettet ham også. Sommeren 1816 søkte Essen avskjed, «trött på norrmännens obstruktion» og Karl Johans stadige inngrep i stattholderens embetsutførelse. Nordmennene – «dette vilde og mørke Folk» – burde behandles som det erobrede folk det faktisk var, mente Essen. Han dro hjem med den resignerte overbevisning at det ville ta generasjoner å oppnå «de to Nationers Amalgamation».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.