Helmer Dahl

Tyskernes okkupasjon av Norge i april 1940 kom mindre overraskende på Dahl enn på mange andre nordmenn. Hans kunnskaper i radioteknologi ble raskt etterspurt i det gryende motstandsmiljøet. Han ble rådgiver for Jan Dahm, som opererte den illegale radiostasjonen Theta på Bryggen i Bergen. Dahl og Willy Simonsen, hans nære medarbeider og venn, ble arrestert av tyskerne. Simonsen rømte til Sverige og videre til Storbritannia. Tyskerne klarte ikke å få noe på Dahl og måtte sette ham fri.

Andre verdenskrig har blitt karakterisert som fysikernes krig. Fysikere spilte en sentral rolle ved utviklingen av atombomben og ny asdic- og radarteknologi. Edward Appleton sørget for at Dahl kom til Storbritannia for å bidra i utviklingen av radarteknologien. Det ble organisert transport for Dahl med hustru og nyfødt datter i en skøyte over Nordsjøen. Fra 1942 var han tilknyttet Admiralty Signals Establishment i Whitley som seniorforsker. Her fikk han ansvaret for utviklingen av den første radarmottaker for 3 cm-båndet, som fikk stor praktisk betydning for krigføringen.

Dahl var meget aktiv i Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU), hvor han sammen med blant andre Leif Tronstad og Fredrik Møller organiserte innsatsen til ca. 40 norske forskere i Storbritannia under krigen.

I 1946 ble Dahl forskningssjef for Forsvarets Forskningsinstitutts radaravdeling i Bergen. Hovedmålet for den nye avdelingen var å utvikle et mikrobølgeradiosystem som skulle binde hele Norge sammen. Signalene ble sendt fra fjelltopp til fjelltopp via reléstasjoner. Den teknologiske og industrielle gjennomføringen av prosjektet var en av de største ingeniørbragder i Norge på 1900-tallet.

I 1949 gikk Dahl tilbake til Chr. Michelsens Institutt. Her fortsatte han som forskningssjef til han gikk av med pensjon i 1978. I løpet av sin karriere arbeidet han vitenskapelig innen elektroteknikk og kybernetikk, telekommunikasjon og akustikk, forskningspolitikk, fremtidsforskning og teknologihistorie. Radiolinjeprosjektet opptok ham sterkt frem til 1955.

Fra 1949 til 1958 var Dahl formann i Utvalget for akustisk forskning, som førte til opprettelsen av Akustisk Laboratorium ved NTH. Han spilte også sentrale roller i forbindelse med opprettelsen av Televerkets forskningsinstitutt og Elektronikklaboratoriet (ELAB) i Trondheim. Fra 1955 til 1965 arbeidet han med automatisering i industrien. Det siste tiåret før han gikk av med pensjon, var han engasjert i prosjekter i spenningsfeltet mellom medisin og teknologi. Under byggingen av Grieg-hallen i Bergen i 1970-årene hadde Dahl ansvaret for testing og forbedring av akustikken.

Erfaringene fra forskningen i Storbritannia under andre verdenskrig fikk stor innflytelse på Dahls senere virke. Han var overbevist om at høy teknologisk kompetanse ville bli et viktig instrument for å sikre fremtidig norsk selvstendighet på alle områder, og valgte utbygging av norsk teknologisk forskning som sitt innsatsfelt. Det gav ham stor glede å hjelpe unge lovende forskere med interessante problemstillinger og de nødvendige midler til å gi seg i kast med dem. En rekke av hans tidligere medarbeidere besatte etter hvert innflytelsesrike stillinger innen undervisning, forskning og industri.

Under sitt arbeid med automatisering fattet Dahl interesse for fremtidsforskning. I 1966 gjennomførte han en utredning for OECD om de sosiale konsekvenser av automatiseringen. Dahl forstod tidlig betydningen av å drive forskningspolitikk, og var en av hovedaktørene i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Fra 1966 til 1970 var han formann i Hovedkomiteen for norsk forskning, regjeringens rådgivende organ i forskningspolitiske spørsmål.

• Teknikk og utvikling. Utvalgte artikler og foredrag, Bergen 1978
• Teknikk og samfunn. Teknologiens rolle i den samfunnsmessige utvikling, Bergen 1979
• Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst, 1984
• Vebjørn Tandberg. Triumf og tragedie (sammen med Arnljot Strømme Svendsen), Bergen 1995