Hermann Kasack var en tysk forfatter. Kasacks hovedverk er Die Stadt hinter dem Strom (1947, norsk oversettelse Byen og elven, 1954), en roman som var en av de første bestselgerne i Tyskland etter 1945.
Hermann Kasack
Faktaboks
Hermann Kasack
- Uttale
- kˈasack
- Født
- 24. juli 1896, Potsdam
- Død
- 10. januar 1966, Stuttgart
Biografi
Hermann Kasack studerte germanistikk og økonomi i Berlin og München. Han kom tidlig i kontakt med litterære miljøer. Etter studiene arbeidet han i ulike forlag og i radioredaksjoner. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, ble han pålagt yrkesforbud, men fra 1941 fikk han muligheten til å gjenoppta arbeidet som forlagslektor. I 1948 var Kasack en av grunnleggerne av den tyske P.E.N-klubben, han bidro også som forlegger og som medlem i ulike litterære foreninger til å gjenoppbygge den litterære infrastrukturen i Vest-Tyskland, blant annet som president for Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung (Det tyske akademi for språk og diktning) i tidsrommet 1953–1963.
Forfatterskap
Lyrikk, dramatikk og hørespill
Hermann Kasack begynte å skrive lyrikk allerede som student og debuterte med samlingen Der Mensch i 1918. Blant de mest kjente diktsamlingene hans er Das ewige Dasein (1943). Senere diktsamlinger er Antwort und Frage (1961) og Wasserzeichen. Neue Gedichte (1966).
Mens han som lyriker raskt frigjorde seg fra ekspresjonismen, er den ekspresjonistiske påvirkningen tydelig i dramatikken, blant annet i Die Schwester. Eine Tragödie in acht Stationen (1920), hvor han brukte den populære stasjonsdramaturgien, inspirert av August Strindberg, som også blant annet Georg Kaiser og Ernst Toller benyttet seg av.
Han var blant de første tyskspråklige forfatterne som skrev radiohørespill (blant annet Stimmen im Kampf (1930), Eine Stimme von Tausend. Funkdichtung (1932) og Der Ruf (1933), alle under pseudonymet Hermann Wilhelm) og bidro til å gjøre sjangeren kjent i det tyskspråklige området.
Romaner og prosa
Kasacks hovedverk er Die Stadt hinter dem Strom (1947, norsk oversettelse Byen og elven, 1954). Romanen, som har undertittelen ”Chronik einer Stadt, die dem Totenreich gleichgesetzt wird” (En krønike om en by som er likestilt med dødsriket; den norske oversettelsen er uten undertittel), en dystopisk visjon av et totalitært og sjelløst samfunn. Romanen, som kan leses som en allegori, viser innflytelse både fra Franz Kafka og James Joyce. Andre prosatekster, blant annet Der Webstuhl (1949), Fälschungen (1953), oppnådde ikke samme interesse fra publikum. I 1966 kom selvbiografien Rückblick auf mein Leben (1966).
Indre emigrasjon
Hermann Kasack hørte til de forfatterne som forble i Tyskland da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, men som distanserte seg fra det nye regimet. Disse forfatterne sammenfattes i tysk litteraturhistorieskriving under begrepet «Innere Emigration» (Indre emigrasjon). Kasack var, i likhet med blant annet Elisabeth Langgässer, et representant for et kristent, konservativt verdisyn.
Betydning
Kasacks hovedverk Die Stadt hinter dem Strom var en bestselger i den tidligste etterkrigstida; romanen dannet grunnlaget for en opera med samme tittel, komponert av Hans Vogt (1911-1992) og uroppført i 1955. Kasack fikk også betydning som hørespillforfatter.
Han bidro til at Gertrud Kolmars lyrikk, upubliserte manuskript som venner av Kolmar hadde klart å redde da forfatteren ble deportert til Auschwitz i 1943, ble utgitt (Welten (1947), Das lyrische Werk (1955 og 1960)).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.