I 1956 ble Ingrid Espelid Hovig, som da var ansatt i Opplysningsutvalget for fisk, kontaktet av NRK for å lage i stand et fiskemåltid på den første prøvesendingen som skulle kringkastes. Det ble besluttet at hun skulle tilberede et utvalg silderetter. Dette var fire år før den offisielle åpningen av fjernsynskanalen. Programmet Fjernsynskjøkkenet startet opp i 1964 og dermed ble hun Norges første fjernsynskokk. Hennes første oppgave ble å lage noe spiselig av en bananstokk hentet på Filipstadkaia, i salater, tilbehør i middagsretter og til dessert. Det neste programmet handlet om hermetikk. Gjestene i programmet var ernæringseksperter og mesterkokker.
Fjernsynskjøkkenet ble tatt godt imot av anmelderne: «Hennes enkle, kvikke fjernsynsprogram, og hennes elskelige fremtoning, for ikke å snakke om den dialekten, var gårsdagens blinkskudd i Fjernsynet», skrev VGs anmelder etter programmet om småsei, som Espelid Hovig kalte pale. Det fantes imidlertid også noen kritiske røster. En av dem var journalisten og matskribenten Leif Borthen (1911-1979), som mente at hun måtte legge av seg «barnetime-for de-minste-tante-tonen». En annen mannlig anmelder mente programmene om mat, stell av stoffer og borddekking var kjedelig.
Den sterke sosialdemokratiske tankegangen som preget datidens politikk preget også Fjernsynskjøkkenets fremstillinger. Det var aldri tilfeldig hvilke retter som ble laget i stand, eller hvilke produkter som ble synliggjort. Maten og oppskriften som ble presentert, skulle etter regelen være plukket ut på grunnlag av hva slags ingredienser som var tilgjengelige for alle seerne over hele landet. I tillegg til å ta for seg norske mattradisjoner, var det også viktig å introdusere seerne for mer eksotisk mat og råvarer. Et viktig budskap gjennom hele perioden var å oppmuntre til et sunt kosthold. Det som ble anbefalt skulle hele tiden være i samsvar med de råd som ernæringsekspertene ga. Mange identifiserer Espelid Hovig med den lille persilledusken som pyntet mange av hennes retter, men persillen var noe langt mer enn pynt. Den var et symbol på de sunne råvarene, for ernæringsaspektet og matgleden var et fast grunnlag i hennes matlaging.
For at ikke episodene skulle bli for lange, fikk Espelid Hovig i mange år hjelp av kollegaen Liv Kongsten. Sistnevnte laget på forhånd det som trengtes, for eksempel ferdig hevede deiger eller ferdig oppkuttede grønnsaker. Espelid Hovig sa ofte «Så har vi juksa litt» da hun tok frem det ferdig tilberedte. Uttrykket har gått inn i det norske språk. Det var imidlertid komikeren Trond Kirkvaag som fant på frasen. I en av parodiene på Fjernsynskjøkkenet kunne han fortelle at osten som skulle brukes må stå i seks år for å modnes. Deretter bøyde han seg ned under kjøkkenbenken og tok opp et eller annet som skulle ha vært osten som hadde stått i seks år. Etter Kirkvaags påfunn begynte Espelid Hovig selv å bruke uttrykket.
Programmet var i alle år en av NRKs mest sette programposter. Omkring 1990 svarte seks av ti at de regelmessig så på programmene. Langt flere av disse var kvinner enn menn, men også blant menn var seerandelen høy. Programmets popularitet økte med stigende alder. Programserien ble sendt frem til 1998.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.