Irak

Irak er i hovedsak et ørkenland, over halvparten av landarealet består av ørken, med fruktbare områder ved de to store elvene Eufrat og Tigris, som fra kildene i Tyrkia renner gjennom landet. Vannet er en livsnødvendighet for Irak og et stridstema i regionen. På elveslettene er det belter av dyrket jord. I det kurdiske området i nordøst finnes det fjell som tilhører Zagrosfjellene.

Under den golfkrigen i 1991 ble oljebrønner stukket i brann, med store miljøkonsekvenser. Det samme skjedde under krigen mot den Islamske Stat (IS) i 2017.

Iraks planteliv varierer med regionene, tilpasset det overveiende tørre klimaet. Skogene er i hovedsak borte på grunn av hogst og overbeiting. Helt i sør er det sumpområder med siv og gress. Disse ble under Baath-regimet langt på vei tørket opp fordi Saddam Hussein ville fordrive sumparaberne som bodde der, som straff for deres rolle i opprøret mot Saddams regime i 1991. Dreneringen av området førte til ørkenspredning og økologisk katastrofe, og mange titalls tusen sumparabere ble fordrevet.

Faunaen i Irak består vesentlig av mindre arter, med gnagere og krypdyr; blant større arter er klippegrevling og ørkengaupe, gullsjakal, gaseller og bjørn. Mer enn 400 fuglearter er observert.

• Les mer om Iraks geografi, planteliv i Irak, klima i Irak og dyreliv i Irak.

Irak er en av de mest folkerike statene i Midtøsten, med rundt 40 millioner innbyggere, og er mer etnisk og kulturelt sammensatt enn andre land i regionen. Kurdere utgjør inntil en firedel av befolkningen, og har indre selvstyre i det nordlige Irak. Både disse og det arabiske flertallet er i overveiende grad muslimer. Kurderne er i all hovedsak sunnier; araberne er delt mellom sunnier og sjiiaer, der de siste utgjør et flertall på rundt 60–65 prosent, og dominerer i den sørlige delen av landet. Det er også andre små minoritetsgrupper, som turkmenere, jesidier, shabaker, assyrere og andre.

Irak har i nyere tid gjennomgått store samfunnsendringer. Først var det utvikling knyttet til oljeutvinning tidlig på 1900-tallet, deretter sosial og økonomisk utvikling under Baath-regimet fra 1968. Baath-regimet nasjonaliserte Iraks olje og stod bak en omfattende utbygging av industri, helsesystem og utdanning.

Denne utviklingen ble svekket av kriger og sanksjoner som satte landet tilbake, økonomisk og sosialt. Som følge av den USA-ledede okkupasjonen fra 2003 ble Irak preget av vold og konflikt, noe som har vedvart.

• Les mer om Iraks befolkning og religion i Irak.

Irak var et monarki etter at landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1932, ledet av kong Feisal 1 som var innsatt av britene og ledet en britiskvennlig politikk. Etter gryende nasjonalisme og misnøye med store økonomiske forskjeller og britisk innflytelse, ble monarkiet oppløst etter et militærkupp i 1958 og erstattet av en republikk. Landet har hatt en ustabil moderne historie med hyppige regimeendringer. Etter Baath-partiets maktovertakelse i 1968 stabiliserte regimet seg, særlig etter at Saddam Hussein kom til makten i 1979 og gradvis bygget seg opp til en diktator. Staten – og partiet – spilte deretter en helt sentral rolle i irakisk samfunnsliv, og det ikke var rom for reell opposisjon.

Etter regimeskiftet framtvunget av den USA-ledede invasjonen i 2003 har et nytt politisk system kommet på plass, med en ny grunnlov og en folkevalgt nasjonalforsamling. Grunnloven fastslår at Irak er en islamsk, demokratisk og parlamentarisk forbundsrepublikk.

Nasjonalforsamlingen utnevner presidenten, som for det meste har seremonielle oppgaver, men også utnevner statsministeren. Etter Baath-regimets fall er det gjennomført tre demokratiske valg på nasjonalforsamling. Valget i 2018 hadde lav valgdeltakelse på 44,5 prosent.

Irak er er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Den arabiske liga og OPEC.

• Les mer om Iraks politiske system og Iraks forsvar.

Området som utgjør Irak har en rik eldre historie, og de sentrale deler av landet utgjorde oldtidens Mesopotamia. Deretter ble landet lagt under en rekke ulike herskere, derunder persere og mongolere. Størst innflytelse fikk araberne, som inntok landet fra 634 og innførte islam. Bagdad var lenge sete for kalifatet, den islamske verdens hovedsete. Den osmanske perioden var fra 1534 til 1918.

Som moderne statsdannelse er Irak en følge av oppløsningen av Det osmanske riket etter første verdenskrig, da stormaktene etablerte nye stater, deriblant Irak. Området ble først styrt som et mandatområde av Storbritannia, før Irak ble en selvstendig stat i 1932 under kong Feisal. Monarkiet ble avskaffet ved et militærkupp i 1958, hvoretter nye kupp eller kuppforsøk fulgte til Baath-partiet fikk makten i 1968.

Fra 1980 til 1988 var Irak engasjert i en ødeleggende krig med nabolandet Iran, omtalt som den første Golfkrigen. Krigen hadde sin årsak i en gammel territoriell strid om oljerike områder innerst i Persiabukta. I 1990 invaderte Irak nabolandet Kuwait. Dette utløste den andre Golfkrigen i 1991 der en USA-ledet multinasjonal militær styrke foretok omfattende angrep mot Irak og inn i Kuwait (Operation Desert Storm). I 2003 invaderte USA igjen Irak, og fjernet det sittende Baath-regimet og diktatoren Saddam Hussein. Den amerikanske okkupasjonen varte til 2010.

Den irakiske staten har stått overfor indre motsetninger på flere områder etter Baath-regimets fall, blant annet med et opprør fra sunni-grupper, rettet mot det nå sjia-dominerte regimet fra 2013–2014. Samtidig tok den jihadistiske gruppen Den islamske stat (IS) i 2014 kontroll over store landområder nord i landet, inklusive storbyen Mosul. Dette førte til at USA og andre land på ny engasjerte seg militært i Irak, til støtte for regjeringen mot IS, blant annet gjennom Operation Inherent Resolve (OIR). Også Norge sendte militære instruktører til Irak, inklusive til den kurdiske peshmerga-styrken. IS ble i all hovedsak slått tilbake i 2017, og irakiske myndigheter gjenvant territoriell kontroll.

• Les mer om Iraks forhistorie (Mesopotamia), Persia (for tiden som følger), Iraks historie (for tiden fra islamiseringen) og Iraks samtidshistorie.

Irak har store naturressurser som, særlig fra 1970-tallet, da oljeprisene steg, var grunnlaget for landets økonomiske modernisering. Det ble investert mye i utvikling av både industri og landbruk, samt i militær opprustning. Avhengigheten av oljeeksport gjorde at de internasjonale sanksjonene på 1990-tallet, med forbud mot eksport av olje, annet enn for å finansiere import av mat og medisiner, rammet hardt. Matproduksjonen ble nedprioritert som følge av moderniseringen.

Irakisk økonomi ble ytterligere rammet av de tre golfkrigene. Etter den amerikanske invasjonen i 2003 ble et storstilt program for økonomisk gjenoppbygging startet, først ledet av den amerikanske administrasjonen, deretter av irakiske myndigheter, med internasjonal støtte.

Før krigen i 1980 var Irak den nest største økonomien i den arabiske verden etter Saudi-Arabia, og med den nest største eksporten av olje. Gjenreisningen er i stor grad basert på økte inntekter fra petroleumssektoren.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Irak og mynt, mål og vekt i Irak.

Irak utviklet under Baath-regimet et omfattende utdanningssystem med gratis skolegang for alle barn til 11 års alder. Det ble gitt tilbud om videregående og høyere utdanning, også i utlandet, og Irak var ansett for å ha en av de best utdannede befolkninger i hele regionen. Fra 1990-årene falt kvaliteten som følge av økonomisk nedgang i kjølvannet av krigene. Under Baath-regimet var det lite rom for opposisjon og ytringsfrihet, derunder pressefrihet.

Iraks kultur er preget av landets etniske sammensetning, særlig den arabiske og kurdiske, hvor sistnevnte har sitt eget språk, egne tradisjoner og kulturelle uttrykksformer. Landet har en rekke fortidsminner, og historiske og kulturelle verdier ble brukt i nasjonsbyggingen for å skape en irakisk identitet og stolthet.

Fra nyere tid har Irak frambrakt flere ledende kunstnere i den arabiske verden, blant annet poeter og skulptører.

• Les mer om skole og utdanning i Irak, medier i Irak, Iraks litteratur, kunst i Irak, musikk i Irak og teater i Irak.

Irak har hatt begrensede forbindelser med Norge, både politisk og økonomisk. Norge stengte sin ambassade i Bagdad i 2002, og åpnet et ambassadekontor i 2010 (underlagt ambassaden i Jordan), som ledd i en prosess for å normalisere og videreutvikle de bilaterale forbindelsene. Norge deltar i det internasjonale arbeidet for gjenoppbygging av Irak, så vel som de kurdiske selvstyreområdene hvor også det norsk-arabiske oljeselskapet DNO er engasjert.

Norge avsto fra å delta i den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, men bidro i 2004–2005 med et ingeniørkompani i en multinasjonal koalisjon for å støtte gjenoppbyggingen av landet. Norge deltok derimot i Golfkrigen i 1990–1991 (Operation Desert Storm), det vil si frigjøringen av Kuwait, med et kystvaktfartøy og et sanitetskompani. I 2015 sendte Norge et militært bidrag, vesentlig med instruktører, til Irak som del av den flernasjonale kampen mot Den islamske stat (IS).

Før dette stilte Norge personell til FNs observatørstyrke UNIKOM, på grensen mellom Irak og Iran, etter den første Golfkrigen.

I 2021 bodde 34 671 irakere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, 23 265 innvandrere og 11 406 norskfødte med innvadrerforeldre.

• Iraks historie
• Iraks samtidshistorie

• FN-sambandet om Irak
• Utenriksdepartementets landsider om Irak
• Om Irak hos Landinfo.no
• BBCs landside om Irak
• CIA World Factbook om Irak