Jean Anouilh

Jean Anouilh var en fransk dramatiker. Han arbeidet som assistent for regissøren og teaterlederen Louis Jouvet og skaffet seg førstehånds kjennskap til teaterets virkemidler.

Anouilhs produksjon er enorm. Hovedtemaet hos ham er renheten hos unge mennesker som ødelegges i møte med et korrupt samfunn, og som gjør opprør mot alle livets nedverdigende kompromisser. I de såkalte pièces noires lider de unges idealisme nederlag, og ofte står valget for dem mellom døden og et middelmådig liv. Når utgangen i de såkalte pièces roses blir lykkelig, skyldes det at dikterfantasien omformer den grå virkeligheten. Hans skuespill kjennetegnes ofte ved et poetisk språk og en stillferdig humor. Fra visse synspunkter kan Anouilhs dramatikk sies å stå eksistensialismen nær.

En rekke av Anouilhs skuespill har vært oppført i Norge. Hans viktigste verker er Reisende uten bagasje (originaltittel: Le Voyageur sans bagage, 1937), En villfugl (originaltittel: La Sauvage, 1938), som ble hans første store suksess, det muntre Tyveballet (originaltittel: Le Bal des voleurs, 1938) og Møte med lykken (originaltittel: Le Rendez-vous de Senlis, 1939). Sentralt i hans produksjon står Antigone (1942), som behandler temaet fra Sofokles' tragedie sett i lys av tidens politiske situasjon. Lerken (originaltittel: L'Alouette, 1953) handler om Jeanne d'Arc og hennes skjebne. Her lar dikteren legenden få en lykkelig utgang på bekostning av dens dypeste religiøse innhold.

I Becket ou l'Honneur de Dieu (1959) skildres konflikter mellom kirke og kongemakt i middelalderens England. Dette stykket er et av Anouilhs betydeligste, og det er blitt særlig kjent gjennom den britisk-amerikanske filmatiseringen i 1964. I flere av sine seneste stykker, som Vekk ikke fruen (originaltittel: Ne réveillez pas Madame, 1970), tok Anouilh opp forfatterens og skuespillerens rollespill. Også Le Directeur de l'Opéra (1972) foregår i teatermiljø. Flere kritikere hevdet at Anouilh i sine senere stykker viste liten evne til kunstnerisk fornyelse.