Kristin Sigurdsdatter

Kristin var eneste barn av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid, og må være født før Sigurd lot seg skille fra Malmfrid i annen halvdel av 1120-årene. Malmfrid ble etter Sigurds død i 1130 gift på ny med den danske tronkreveren Erik Emune (dansk konge 1134–1137), og det kan være at Kristin vokste opp hos moren i Danmark. I så fall vendte hun senere tilbake til Norge.

Kristin skal ha fått en sønn, Harald, med sitt søskenbarn kong Sigurd Haraldsson Munn. Om dette er mer enn enn sladderhistorie, noe som ikke kan utelukkes, var det helst etter dette at Sigurd Munns halvbror, Inge Haraldsson, gav Kristin i ekte til sin betrodde lendmann Erling Skakke. Kanskje ble ekteskapet mellom Kristin og Erling inngått etter Sigurds fall sommeren 1155, samme år som Erling vendte hjem fra korstog. Sagakronologien er likevel uklar på dette punktet, og det kan ikke utelukkes at Kristin ble gift med Erling alt før han dro på korstog i 1153.

Med Erling fikk Kristin i alle fall sønnen Magnus (født 1156) og datteren Ragnhild. Datteren ble senere gift med lendmennene Jon Torbergsson på Randaberg i Rogaland og Hallkjell Jonsson på Blindheim, Sunnmøre.

Lendmannen Gregorius Dagsson, Erling Skakkes rival, kalte Kristin «stormannslig» på grunn av den hjelpen hun gav ham da han førjulsvinteren 1155 kom over fjellet til Erlings setegård Støle i Etne i Sunnhordland, på flukt fra kong Øystein Haraldsson. Erling var da i Bergen, og Kristin gav Gregorius et langskip Erling eide, og alt han ellers trengte for å komme seg videre.

Før det avgjørende slaget mellom kong Inge og tronkreveren Håkon Herdebrei ved Oslo i februar 1261 bad Inge Kristin om å bli i byen for å ta hånd om liket hans dersom han falt. Dette løftet holdt hun. Da Håkon Herdebrei og hans menn holdt møter i Hallvardskirken etter Inges gravferd, betalte hun presten som hadde kirkenøklene, slik at en av hennes menn kunne avlytte samtalene. På den måten ble Håkons planer kjent for Erling Skakke. Erling nå fikk sin og Kristins sønn Magnus utpekt til Inge-partiets kongsemne og tatt til konge i Bergen. Slektskapet med Kristin var trolig viktig for den støtten den danske kong Valdemar 1. gav Erling i kampen for å legge Norge under sønnens kongedømme.

Da Erling senere kom i konflikt med kong Valdemar fordi han ikke ville oppfylle avtalen om at Valdemar skulle ha overherredømme over Viken, var det Kristin som måtte gå imellom. Hun dro til Danmark, der hun ble vel mottatt av sin kongelige frende og tydeligvis var med på å forberede den fredsslutningen som kom i stand i 1170.

Det ser likevel ut til at forholdet mellom Erling og Kristin ikke var av de varmeste. Mangel på presis sagakronologi gjør det vanskelig å trenge til bunns i det. Men Erling tok brutalt av dage Sigurd Munns sønn Harald, og om det er rett at Kristin var hans mor, kan det ikke ha bedret forholdet mellom ektefellene. Erling hadde på sin side fire sønner med tre andre kvinner, blant dem en fastere frille. Ifølge Heimskringla endte det med at Kristin dro til Konstantinopel sammen med en Grim Rusle, som hun fikk noen barn med. Det må i så fall ha skjedd etter fredsslutningen i 1170, da Kristin i det minste var midt i førtiårene. Av den grunn har det vært satt spørsmålstegn ved denne historien, men den kan ikke uten videre avvises.

Ifølge islandske annaler døde Kristin i 1178, uvisst hvor.

• Norge i høymiddelalderen

• P.A. Munch: Det norske folks historie, del 2–3, 1855–1857
• Halvdan Koht, biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
• Knut Helle: «Erling Ormsson Skakke», i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000
• Knut Helle: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Orkneyinga saga
• Morkinskinna
• Fagrskinna
• Heimskringla
• Islandske Annaler