Ludvig Rosenkrantz

Rosenkrantz tilhørte Boller-linjen av den vidt forgrente Rosenkrantz-slekten. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold og Stjernholm (1571–1602) huskes i dag blant annet fordi hans englandsopphold i 1592 sammen med en annen dansk adelsmann, Knud Gyldenstierne, gav William Shakespeare ideen til rollefigurene Rosencrantz og Guildenstern i Hamlet. Han var en tid forlenet med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Deres sønn Holger Rosenkrantz var i hollandsk krigstjeneste under trettiårskrigen og ble tatt til fange. Han ble løskjøpt av moren i 1627 og slo seg ned i Odense med sin hollandskfødte hustru, men døde da sønnen var bare seks år gammel.

Som andre unge danske adelsmenn fikk Ludvig Rosenkrantz midler av kongen til å reise utenlands og utdanne seg til offiser, med rang som fenrik i den norske hær. Etter hjemkomsten ble han i 1654 kaptein. I 1658 ble han utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge. Samme år deltok han i kampen for å gjenvinne Trondheim, som Danmark-Norge hadde måttet avstå etter Krabbekrigen, fra svenskene.

Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz den unge Karen Mowats hjerte, og de ble gift i 1657 eller 1658. Karen var en av Norges rikeste arvinger. Svigerfaren Axel Mowat var velkjent med Rosenkrantz’ mislige økonomiske kår, og det fortelles at han skal ha spurt ham hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den utgjorde 20 000 riksdaler – og litt til. Mowat bemerket at han skulle betale de 20 000, men «litt til» fikk Rosenkrantz selv greie.

Gjennom arven fra Mowat var Rosenkrantz’ lykke gjort, og ved videre oppkjøp av jordegods ble han en av Norges rikeste menn. I Karens farsarv inngikk det gamle herresetet Hatteberg i Kvinnherad. Her lot Rosenkrantz i årene 1661–1665 bygge et herresete som han ut fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen står fortsatt nokså uforandret i det ytre. Over porten satte han sitt valgspråk «Melius mori in libertate quam vivere in servitute» (’Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom’).

Karen Mowat ble en oppofrende hustru for Rosenkrantz, og frem til sin død i 1675 gjorde hun sitt ytterste for å bistå ham økonomisk. Til tross for sine store jordeiendommer og inntektene av sine høye stillinger døde han likevel som en forgjeldet mann, ikke minst på grunn av den store byggevirksomheten på Hatteberg. 14. januar 1678 ble Rosenkrantz’ jordegods i Kvinnherad, med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mæl og Seim, opphøyd til friherreskap eller baroni, Norges første og eneste i moderne tid.

Ludvig Rosenkrantz ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær i Norge og til assessor i Overhoffretten, Norges høyeste domstol. Samme år ble han også utnevnt til amtmann i Stavanger, og i 1680 til stiftamtmann der. I 1684 erstattet Christiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der året etter. Samtidig fikk han Lister og Mandal amt i stedet for Stavanger amt. Han ser ut til å ha nytt stor tillit for sin lojalitet mot kongehuset og sin korrekte embetsførsel. I 1679 ble han geheimeråd, og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.

I ekteskapet med Karen Mowat hadde Rosenkrantz fem sønner og fire døtre. En av døtrene var Justine Cathrine Rosenkrantz (1659–1746), som var kammerjomfru hos Christian 5.s dronning Charlotte Amalie. Hun prøvde å forgifte en yngre hoffdame hos dronningen, Anna Emilie von Dalwig, og ble dømt til døden i 1699, men ble benådet av kongen til livsvarig fengsel. Hun døde i Rønne på Bornholm. Baroniet gikk i arv til tre av sønnene i tur og orden. Den siste, Axel Rosenkrantz, døde barnløs i 1723, og baroniet gikk over til kronen.

• Maleri av ukjent kunstner, ukjent år; Rosenholm slott, Danmark (kopi i Baroniet Rosendal, Kvinnherad)

• Baroniet Rosendal
• Norge under dansk styre
• norsk jordeiendomshistorie
• Slekten Rosenkrantz

• «Baroniet Rosendal», i Brekke, N. G. (red.): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993, s. 196–197
• Bendixen, B. E.: Baronerne Rosenkrands til Rosendal, Bergens Historiske Forenings skrifter nr. 3:2, Bergen 1897, og tillegg i Bergens Historiske Forenings skrifter nr. 4, 1898, s. 6–8
• Bruun, H.: «Rosenkrantz, Frederik», i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 12, 1982
• Fossen, Anders Bjarne: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 7, 2003
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 11, 1952
• Wiesener, A. M.: «Axel Movat og hans slegt», i Bergens Historiske Forenings skrifter nr. 36, Bergen 1930, s. 91–134