Max Elskamp

Som mange av symbolistene var Elskamp opptatt av den tyske filosofen Arthur Schopenhauer og av buddhistisk religion. Han fikk også impulser fra franske lyrikere som Stéphane Mallarmé og særlig Paul Verlaine. Men mens Verlaines lyrikk bare var inspirert av katolisismen i en kort periode, er Elskamp i hele sin diktning opptatt av katolske motiver. Den kan virke nærmest barnslig naiv når han formidler sin innlevelse i flamske småkårsfolks liv og gleder. Men samtidig er stilen raffinert og artistisk. Elskamps uttrykksform er meget personlig, ikke minst fordi han forener vallonernes belgisk-franske språk med flamske stilelementer på en så særegen måte.

Elskamps lyrikk ble til i to perioder. Den første perioden varte omtrent til århundreskiftet, den andre varte fra 1921 og til hans død. Stilen i de to periodene er forholdsvis lik, men hans seneste verker er preget av en mer pessimistisk grunnholdning. Blant de mest kjente diktsamlingene hans er La Louange de la vie (1892, «Lovsangen til livet»), Enluminures (1898, «Illuminasjoner»), La Chanson de la Rue Saint Paul (1922, «Sangen fra Saint Paul-gaten») og Aegri Somnia (1924, «Vonde drømmer»).

I perioden da Elskamp ikke var aktiv som dikter, arbeidet han særlig med treskjæring og grafikk og med innsamling av folkeminner. De siste årene av sitt liv ble han hyllet som en av Belgias store diktere, men som menneske ble han stadig mer ensom og innesluttet.

• Belgias franskspråklige litteratur