Faktaboks

Offisielt navn
NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI - NORSKE SAMERS RIKSFORBUND NSR
Også kjent som
samisk Norgga Sámiid Riikkasearvi fork. NSR
Organisasjonstype
Forening/lag/innretning
Forretningsadresse
Kautokeino
Stiftet
30.11.1968
Daglig leder
Stian Aleksandersen (sekretariatsleder)
Styreleder
Beatrice Iren Fløystad (partileder)
Norske Samers Riksforbunds logo
Sametingspresident Silje Karine Muotka
Sametingspresident Silje Karine Muotka.
Av /Sametinget.
Lisens: CC BY 2.0

Norske Samers Riksforbund er en norsk-samisk kulturorganisasjon etablert i 1968 som ei landssammenslutning av lokale sameforeninger. Organisasjonen er også et politisk parti på Sametinget.

Sametingspresident Silje Karine Muotka (2021 – ) representerer NSR. Siden 2022 er organisasjonens leder Beatrice Iren Fløystad, og politisk nestleder / parlamentarisk leder er Beaska Niilas. Siden 2024 er organisatorisk nestleder Benedicte Pryneid Hansen. Partiets ungdomsutvalg NSR-N ledes av Elle Márgget Nystad.

NSR er etter valget i 2021 største parti på Sametinget og har dannet sametingsråd («regjering») sammen med Flyttsamelista og Senterpartiet.

Formål og ideologi

I samepolitikken vektlegger NSR utvikling av egne samiske institusjoner og rettigheter som virkemiddel for å skape økt samisk selvbestemmelse og sikre samisk språk, næringer, og kultur.

NSR fremhever gjerne at samene er en grensekryssende nasjon og et urfolk. De har gjennom hele sin historie vært aktiv i allsamisk politikk, blant anna gjennom sitt medlemskap i Samerådet, en paraplyorganisasjon som forener samiske organisasjoner på tvers av statsgrensene gjennom Sápmi. Siden 1970-tallet har NSR også deltatt i den internasjonale urfolksbevegelsens rettighetskamp.

Språk og næring har vært viktige politikkområder for NSR. Partiet har arbeidet for vern og styrking av samiske språk via blant anna økt rettslig beskyttelse og institusjonsbygging. I næringspolitikken har NSR gjerne vektlagt tradisjonelle og naturbaserte næringer, som reindrift og fiske, og arbeidet for å beskytte naturgrunnlaget for slike næringer gjennom rettslig vern og økt samisk innflytelse over forvaltninga av land og vann.

Organisasjon

Norske Samers Riksforbund er ei sammenslutning av lokale sameforeninger (sámi searvvit) fra nord til sør i Norge, både i og utenfor Sápmi. Lokallagenes virkeområder følger ikke grensene for Sametingets valgkretser, men partiet har egne valgstyrer som utpekes av NSR-lokallagene innafor disse valgkretsene. NSRs lederskap utgjøres av den landsmøtevalgte lederen, parlamentarisk leder på Sametinget, leder av NSRs ungdomsutvalg, og eventuelt sametingspresidenten.

Historie

Forhistorie, 1948–1968

I 1948 ble organisasjonen Oslo sámi sær'vi («Oslo Sameforening») stifta av samer bosatt i hovedstaden. På det tidspunktet var organisasjonen tilslutta By- og bygdelagsforbundet (BBF) for utflyttere bosatt i Oslo og omegn. I 1950 omdøpte organisasjonen seg selv til Sámi sær'vi («Samisk selskap») og begynte å arbeide for å forene alle samer i Norge. Sámi sær'vi engasjerte seg også på allsamisk nivå, og deltok i 1956 i stiftelsen av Nordisk Sameråd (senere Samerådet).

På 1950- og 1960-tallet ble det etablert lokalforeninger av Sámi searvi også i Sápmi. De første lokallagene nordpå kom i Kárášjohka i 1959, og i Guovdageaidnu i 1963. I 1966 og 1967 ble det etablert lokalforeninger i henholdsvis Porsáŋgu (Porsanger) og Deatnu (Tana). Nå var hovedvekta av Sámi searvis lag i Finnmark, og det ble tatt til orde for at organisasjonen ikke lenger burde ha sitt sentrum i Oslo. I 1968 ble Sámi searvi omorganisert til Norgga Sámiid Riikkasearvi – Norske Samers Riksforbund på et møte i Guovdageaidnu.

Alta-saken og dens etterdønninger, 1968–1989

Samme år som NSR ble stifta kom planene for neddemming av bygda Máze, og NSR ble raskt en viktig part i konflikten som fulgte, Alta-saken (1968–1982). Under Alta-kampen ble det stifta flere lokale NSR-lag, blant anna i Romsa (Tromsø, 1969), Bergen (1969), Áltá (1972), Noerhte-Trøøndelage (Nord-Trøndelag, 1975) og Iidna ja biras (Hinnøya og omegn, 1977). I denne perioden knytta samiske aktivister, deriblant fra NSR, kontakter med den framvoksende internasjonale urfolksbevegelsen og urfolksrettigheter ble satt på agendaen i norsk politikk.

Ikke alle i NSR delte den politiske linja som kom til å dominere i organisasjonen på 1970-tallet. I 1979 skjedde det en splittelse, og Samenes Landsforbund (SLF) ble etablert. NSR og SLF var uenige om hvorvidt samene trengte egne rettigheter til å beskytte språk, kultur og næringer, og om hvorvidt samene trengte et eget politisk organ valgt av og blant samer. NSR arbeidet for innføring av et slikt politisk organ, mens SLF gikk mot.

Neddemminga av Alta-vassdraget ble til slutt gjennomført, om enn i redusert omfang, men i 1987 ble sameloven vedtatt, der det blant anna ble fastslått at Norge skulle ha et sameting av den typen NSR ønska, og i 1988 kom det en grunnlovsbestemmelse om at Norge plikter å beskytte samisk språk, kultur og samfunnsliv. Året etter trådde det første Sametinget sammen.

NSR som sametingsparti og kulturorganisasjon, fra 1989

Forut for det første sametingsvalget var det diskusjon i NSR om organisasjonen burde stille valglister i konkurranse med andre samiske partier og lister, eller forbli en kulturorganisasjon for alle samer. Resultatet ble at NSR både etablerte seg som politisk parti på Sametinget, og samtidig fortsatte å være en samisk kulturorganisasjon.

I det første Sametinget (1989–1993) kom mange av de innvalgte fra NSR-lister og andre lister tilknytta NSR. Sametinget delte seg i tre fraksjoner, hvor den største var NSR-S (NSR-Samarbeidsgruppa) med 24 av 39 representanter. De andre fraksjonene var Arbeiderpartiet (7) og «Fri gruppe» som bestod av sju representanter fra ulike lister. Én representant stod utenom alle fraksjonene. SLF hadde valgt å ikke delta i sametingsvalget, siden de ikke støtta opprettelsen av Sametinget.

NSR og tilknyttede lister beholdt majoriteten i det andre sametinget (1993–1997), men siden valget i 1997 har partiet ikke hatt flertall alene. De har da styrt Sametinget som del av en koalisjon med andre partier (1997–2007, 2017–), eller ledet tinget fra mindretallsposisjon (2013–2016), eller vært i opposisjon (2007–2013 og 2016–2017). Partiets hovedmotstander på Sametinget har tradisjonelt vært Arbeiderpartiet, men har siden valget i 2021 vært Nordkalottfolket.

Ledere

Periode Leder
1969–1971 Johan Mathis Klemetsen
1971–1974 Regnor Solbakk
1974–1976 Odd Mathis Hætta
1976–1979 Peder Andersen
1979–1980 Odd Ivar Solbakk
1980–1985 Ole Henrik Magga
1985–1991 Ragnhild Lydia Nystad
1991–1995 Nils Thomas Utsi
1995–1997 Sven-Roald Nystø
1997–1998 Geir Tommy Pedersen (konst.)
1998–2001 Jánoš Trosten
2001–2003 Klemet Erland Hætta
2003–2005 Aili Keskitalo
2006-2006 Martin Rimpi (konst.)
2006–2008 Silje Karine Muotka
2009–2013 Aili Keskitalo
2013–2014 Gunn Britt Retter (konst.)
2014–2018 Beaska Niilas
2018–2021 Runar Sammol Myrnes Balto
2021–2022 Vidar Andersen (konst.)
2022– Beatrice Iren Fløystad

Sametingspresidenter

Sametingsperiode President
1989–1993 Ole Henrik Magga
1993–1997 Ole Henrik Magga
1997–2001 Sven-Roald Nystø
2001–2005 Sven-Roald Nystø
2005–2009 Aili Keskitalo (opposisjon fra 2007)
2009–2013 Opposisjon
2013–2017 Aili Keskitalo (opposisjon fra 2016)
2017–2021 Aili Keskitalo
2021– Silje Karine Muotka

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
94.991 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg