Samme år som NSR ble stifta kom planene for neddemming av bygda Máze, og NSR ble raskt en viktig part i konflikten som fulgte, Alta-saken (1968–1982). Under Alta-kampen ble det stifta flere lokale NSR-lag, blant anna i Romsa (Tromsø, 1969), Bergen (1969), Áltá (1972), Noerhte-Trøøndelage (Nord-Trøndelag, 1975) og Iidna ja biras (Hinnøya og omegn, 1977). I denne perioden knytta samiske aktivister, deriblant fra NSR, kontakter med den framvoksende internasjonale urfolksbevegelsen og urfolksrettigheter ble satt på agendaen i norsk politikk.
Ikke alle i NSR delte den politiske linja som kom til å dominere i organisasjonen på 1970-tallet. I 1979 skjedde det en splittelse, og Samenes Landsforbund (SLF) ble etablert. NSR og SLF var uenige om hvorvidt samene trengte egne rettigheter til å beskytte språk, kultur og næringer, og om hvorvidt samene trengte et eget politisk organ valgt av og blant samer. NSR arbeidet for innføring av et slikt politisk organ, mens SLF gikk mot.
Neddemminga av Alta-vassdraget ble til slutt gjennomført, om enn i redusert omfang, men i 1987 ble sameloven vedtatt, der det blant anna ble fastslått at Norge skulle ha et sameting av den typen NSR ønska, og i 1988 kom det en grunnlovsbestemmelse om at Norge plikter å beskytte samisk språk, kultur og samfunnsliv. Året etter trådde det første Sametinget sammen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.