Regine Normann

Regine Normann var fødd i Bø i Vesterålen. Livet hennar blei tidleg prega av omskiftingar. Faren døydde da ho var fire år, og mora sat igjen med fem små barn. Serine Regine blei satt bort til slektningar utanfor Harstad da ho var fem år. Ho flytta attende til slektningar i Bø 11 år gamal, men kom aldri meir til å bo saman med mor si, som hadde gift seg på nytt.

Da ho var 17 år, gifta ho seg med Peder Johnsen, en 21 år eldre lærar og klokkar i Bø. Ekteskapet blei ulykkeleg. Ho byrja imidlertid som vikarlærar og fekk ros for arbeidet. Det var i desse åra ho tok til å skrive.

Etter 10 års ekteskap forlot ho mannen og reiste sørover til Oslo for å skaffe seg utdanning. Ho avla lærarprøve ved Olaf Bergs høiere lærerindeskole i Kristiania 1897 og ble beskikka til lærerinne ved Kristiania folkeskole 1901. Arbeidsplassen hennar blei Sofienberg skole. Ekteskapet med Peder Johnsen ble oppløyst 1905. Året etter gifta ho seg med forfatteran Tryggve Andersen. Ho kom med i forfattermiljøet i Kristiania og ble 1906 medlem av Den norske Forfatterforening, der ho var styremedlem frå 1913 til 1932. Ho hadde nær kontakt med Sigrid Undset, Nini Roll Anker og Barbra Ring. Ekteskapet med Tryggve Andersen blei oppløyst i 1913.

Normann skreiv til saman 18 bøker, dei fleste med nordlandsk motivbakgrunn, formidla på riksmål, men med hyppige innslag av vesterålsk talemål.

Forfatterskapen kan delast i tre faser ut frå sjangertrekk og tematisk innhold. Den første fasen, 1905–1908, omfattar to realistiske samtidsromanar og ein samling forteljingar. I midtfasen, 1910–21, blei fem samtidsromanar og to historiske romanar publiserte, samt ei barnebok og eit skrift med patriotiske tekster til ungdommen. Sluttfasen, 1922–34, omfatter seks bøker med eventyr, sagn og fortellinger.

I byrjinga av forfattarskapen teiknar ho eit mørkt bilete av landskap og levekår, noko som braut med den idylliserande måten å skildre landsdelen på. Rundt 1920 blei den sosialrealistiske stilen erstatta med eventyr og tradisjonsstoff.

Ein gjennomgåande tematikk i forfatterskapet er knytt til tap – tap av foreldre, tap av kjæreste og tap av barn. I begynnerfasen av forfatterskapet er tapet direkte og sterkt fremstilt, i midtfasen med noe større distanse og i sluttfasens eventyrtekster er det abstrahert.

Normann heldt fram at ho hadde to livsverk, ho var både forfattar og lærar. Læraryrket kravde mykje, men kvar sommar nytta ho til å skrive. Fram til oppnådd pensjonsalder 1932 arbeidde ho ved Sofienberg skole. Ho var ein elska og respektert lærar, viden kjend som eventyrforteljar på skulen så vel som på Deichmanske bibliotek.

• Medlem av Kirke- og undervisningsdepartementets rådgivende komité for skoleboksamlinger i perioden 1915 til 36.
• Styremedlem i Den norske forfattarforeining i 19 år

• ordenen Pegasus fra Forfatterforeningen 1928
• Petter Dass-medaljen
• Nordlændingernes Forenings æresmedalje 1932
• Kongens fortjenstmedalje 1937.

I juni 1939 flytta hun fra Oslo til farsgarden på Steinsland i Skånland kommune. Hun blei ramma av hjerneblødning i starten av august og døydde på Steinsland kort etter.

• Maleri av Anders Svarstad, 1928; Portrettarkivet, RA
• Maleri av Eivind Engebretsen, 1937; p.e

• Regine Normann i Norsk biografisk leksikon
• Norges litteraturhistorie

• Les Krabvaag digitalt hos bokselskap.no

• K. Dannevig Haave: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
• H. H. Jensen: «Nord-Norge i Regine Normanns diktning», i Edda nr. 3/1976
• D. Skogheim: «Regine Normann – en opprører mot menneskelig fornedrelse», i K. Heggelund (red.): Forfatternes litteraturhistorie, bd. 2, 1980–81, s. 27–34
• I. Engelstad: «Når virkeligheten blir fantastisk», i Norsk kvinnelitteraturhistorie, bd. 2, 1989, s. 31–39
• L. Bliksrud: «Nyrealismen og det etiske imperativ», sst., s. 79–86
• S. Gimnes: «Nyrealisme er nærrealisme. Kortprosa 1900–1940», sst. s. 40–49
• R. Engelskjøn: «Dauinger i nattsol. Regine Normanns fortellinger fra Nordland», i Alberte. Skriftserie om kvinneforskning, Tromsø 1991, s. 112–136
• H. H. Jensen og L. H. Willumsen: Regine Normann. En bibliografi, UBTøs skriftserie Ravnetrykk nr. 4, Tromsø 1995
• A. Lorenz: «Nordlands mørke eventyr. Om Regine Normann», i Nordisk kvindelitteraturhistorie, bd. 3, København 1996, s. 208–211
• L. H. Willumsen: Havmannens datter. Regine Normann – et livsløp, 1997
• L. H. Willumsen: En narratologisk studie i Regine Normanns forfatterskap, dr.avh., Bergen 2002
• L. H. Willumsen: «Fortellemåte og tematikk i Regine Normanns debutroman Krabvaag (1905)», i NLÅ 2003
• Regine Normanns privatarkiv, UBTø
• Willumsen, Liv Helene: Regine Normanns forfatterskap : fortellemåte og tematikk, 2005