Rolandskvadet er et gammelfransk heltedikt fra middelalderen. Det har en sentral plass i Frankrikes litteratur og i den vestlige litterære kanon. Rolandskvadet er det fremste eksemplet på en av datidens mest betydningsfulle sjangrer, chanson de geste. Diktet handler om Roland, en hærfører under Karl den store.
Rolandskvadet

Handling
Det historiske grunnlaget for teksten er et slag mellom de kristne frankerne og de hedenske sarasenerne som fant sted i 778 ved Roncevaux, et pass i Pyreneene. Under dette slaget ble Karl den stores hærfører Roland drept. Den eldste versjonen av Rolandskvadet ble trolig skrevet rundt 1100, altså cirka 330 år etter at de hendelsene som beskrives, skal ha funnet sted.
En av grunnene til at Rolandskvadet er blitt stående som et kanonisk verk i den vestlige litteraturhistorien, i tillegg til den konsise strukturen på verket, er den psykologiske dybden i karakterskildringene. Disse følger Aristoteles’ bud om at helten må gjøre én fatal feil (hamartia), som forårsaker hans fall. I Rolands tilfelle er hans svakhet overmot (hybris). En annen grunn er at kvadet formidler en sentral myte om kampen mellom kristne og muslimer.
Handlingen
Roland har fått i oppdrag av Karl den store å lede baktroppen på hjemferden til Frankrike, og blir, som følge av et forræderi, overfalt av sarasenernes langt større hær.
Hans forstandige venn og våpenbror Oliver oppdager faren og ber Roland om å blåse i hornet sitt (l’Olifant) for å tilkalle hjelp. Roland skjønner for sent at for mange fra hans tropp har falt, og blåser til slutt i hornet så tinningene brister og blod strømmer ut av munnen. Når Karl den store endelig ankommer slagmarken, er både Oliver og Roland døde.
Karl fortsetter kampen og vinner til slutt en stor seier, godt hjulpet av Gud. Han blir herre over hele Spania, og forræderen blir henrettet. Helt til slutt kommer engelen Gabriel og forteller Karl at han må redde en kristen by som hedningene beleirer. Kongen gråter, og kampen for kristendommen fortsetter.
Overlevering
Diktet er bevart i flere versjoner. Den eldste finnes i det såkalte Oxfordmanuskriptet fra omkring 1075. Oxfordvarianten består av 4000 verselinjer. Hver verselinje består av ti stavelser.
I det avsluttende verset navngis en Turoldus som sangens dikter, men hvem dette kan ha vært, er ikke kjent.
Oversettelser
Diktet ble oversatt til mange språk og fikk større utbredelse enn noe annet episk verk fra middelalderen. Italienske versjoner gav inspirasjon til diktere som Luigi Pulci, Mateo Boiardo og Ludovico Ariosto. En stor del finnes i prosaoversettelse i den norrøne Karlamagnus' saga.
Den nordiske ridderen Holger Danske (Ogier le Danois) er også blant kongens menn; det er i dette heltekvadet den danske nasjonalhelten opptrer for første gang.
Rolandskvadet finnes i norsk oversettelse ved Johannes Andreasson Dale (1934) og Helge Nordahl (1985).
Kommentarer (1)
skrev Ingebjørg Birkeland
Jeg kan ikke se at endringene jeg foreslo i de første linjene under "Handling" er tatt inn. Det er synd, for da er det fortsatt myten som gjengis som historisk bakgrunn.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.