Tromsøposten var en avis som ble utgitt fra 1872 til 1915.
Tromsøposten
Første nummer av Tromsøposten 15. august 1872.
Historie
Paul Steenstrup Koht (1844–1892) var en av Tromsøpostens to første redaktører. Koth var født i Bodø, og studerte ved Tromsø skole fra 1861, hvor han senere ble overlærer. Koth var medlem i bystyret fra 1877 til 1883. De to neste årene var han ordfører, inntil han flyttet fra Tromsø til Skien i 1885. Der ble han ordfører i 1887, og var en sentral skikkelse i arbeidet med å gjenreise Skien etter bybrannen i 1886. Koth var varamann og fast møtende representant på Stortinget for Venstre fra 1883 til1892. Han var gift med Betty Giæver, og var far til senere utenriksminister Halvdan Koht. Tromsøposten ble ikke mye forandret etter at Paul Koth forlot avisen. Den var et firesiders organ med to utgivelser i uka gjennom hele sin levetid. Innslaget av annonser var stort, og produksjonen av redaksjonelt stoff forble forholdsvis liten, sammenliknet med de to ekspanderende tromsøavisene først på1900-tallet, bladet Tromsø og avisa Nordlys.
Paul Steenstrup Koht var en av Tromsøpostens to første redaktører.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Tromsøposten kom med sitt første nummer 15. august 1872. Bakgrunnen var ifølge Nils A. Ytreberg at byens eneste avis, Tromsø Stiftstidende, i enkelte kretser ble oppfattet som for frittalende og skarp om lokale forhold. Ytreberg antyder at et interessentskap med basis i Tromsø-familiene Holmboe og Giæver sto bak tiltaket. Kjøpmannen Randinaldo E. Holmboe var utgiver, og bladet ble trykt av boktrykker Johan B. Foss.
Tromsøposten hadde fra starten av to redaktører, telegrafbestyrer I. Holthe og overlærer ved byens latinskole, Paul Koht. De to redaktørene kom imidlertid dårlig overens, og Paul Koht forlot bladet ved nyttår 1873. Seinere samme år overtok adjunkt N. Arctander og skoleinspektør O. S. Hansen som redaktører. De fikk igjen avløsning etter en tid, av kjøpmann I.H. Henriksen. Boktrykker Carl Hansen overtok som utgiver og trykker et par år etter oppstarten.
Redaktør Henriksen sto for en radikalisering av avisen. Samtidig ble den politiske striden tilspisset i oppgjøret fram mot parlamentarismens gjennombrudd i 1884. Resultatet for Tromsøposten ble et grunnleggende skifte i politisk orientering. Redaktør I.H. Henriksen gikk av i juli 1883, og den konservative gruppering, rektor ved middelskolen A.E. Erichsen, byfogd E. Lie og pastor O.C. Thinn overtok redaksjonen.
Avisen markerte misnøye
Etter at den politiske spenningen hadde funnet sin utløsning ved utnevnelsen av Johan Sverdrups regjering sommeren 1884, markerte Tromsøposten sin misnøye ved å bruke undertittelen «Konstitutionel Avis for Tromsø By og Stift». Bladets folk ble av Tromsø Stiftstidende omtalt som det «lille Høireparti». Året etter skjedde den formelle partietableringen under betegnelsen Grunnlovsforeningen, med de tre i Tromsøpostens redaksjon pluss doktor J. Holmboe og konsul C. Holmboe i ledelsen.
Samtidig skjedde endringer i eierforholdene. Boktrykker Hansen var død, og sakfører A.R. Moursund kjøpte Tromsøposten på vegne av et interessentskap, med overtakelse i mars 1884. Det skulle bli familien Moursund som dominerte i Tromsøpostens siste leveår. Etter at P. Wilh. Pedersen hadde vært redaktør et par år like før århundreskiftet, overtok Moursunds sønn Carl redaksjonen. Han var som sin far jurist, hadde vært politimester i Tromsø en periode på 1890-tallet og redigerte Tromsøposten til avisen gikk inn i desember 1915.
Fakta
- Første nr. 15.8.1872.
- Siste nr. 28.12.1915.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.