Vancouver-øya
Vancouver Island er en øy i Canada, i provinsen British Columbia. Den er den største øya på Nord-Amerikas vestkyst.
Øya er skilt fra fastlandet i øst av Queen Charlotte Strait, Strait of Georgia og Juan de Fuca Strait. Den har et areal på 31 285 kvadratkilometer med 759 366 innbyggere (2011). Lengst sør på øya ligger provinshovedstaden Victoria.
Vancouver Island består av vulkanske og sedimentære bergarter. Vestkysten er innskåret av sund og fjorder og innlandet er kupert med mange innsjøer omkranset av barskog. Det høyeste fjellet er Golden Hinde (2195 meter over havet) i Strathcona Provincial Park sentralt på øya.
Klimaet er det mildeste i Canada med som regel over 0 °C ved kysten i januar. Årlig nedbør på cirka 6650 millimeter på vestkysten gjør Vancouver Island til Nord-Amerikas våteste område. Kystområder har temperert regnskog.
Skogbruk, treforedling og fiske (blant annet laks) har stor betydning. Jordbruket omfatter frukt- og grønnsakdyrking og husdyrhold. Av mineraler utvinnes kull, jernmalm og kobber. Det er betydelig turisme.
Navnet er etter den britiske sjøoffiseren George Vancouver (1757–1798).
Vancouver Island ble besøkt av James Cook i 1778, kom i 1843 under Hudson's Bay Company, ble kronkoloni i 1849 og forent med British Columbia i 1866.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.