Vestfold

Bosetningen i Vestfold er sterkt knyttet til kystområdet. Alle byene ligger ved kysten, og tettstedsbefolkningen i kommunene mellom kysten og raet innenfor omfatter om lag 70 prosent av fylkets folkemengde.

Vestfold er landets tettest befolkede fylke etter Oslo og Akershus, med 123 innbyggere per kvadratkilometer i 2024. Vestfold har sju byer – etter størrelse: Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Horten, Holmestrand, Stavern og Åsgårdstrand. 85 prosent av befolkningen er bosatt i byer og tettsteder.

I perioden 2000–2015 var fylkets befolkningsvekst på 14,1 prosent, mot 15,3 prosent for landet som helhet. Fylkets folketall passerte 200 000 i 1992 og hadde i 2015 økt til 242 662. 18 prosent av befolkningen (2024) er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, mot 21 prosent i landet som helhet.

Hvalfangsten, som betydde svært mye tidligere, tok slutt i siste halvdel av 1960-årene, og det siste hvalkokeriet ble solgt i 1971. I 1980-årene ble den tidligere så viktige skipsbyggingsindustrien sterkt redusert. Også skipsfarten, den tredje av de tradisjonelle hovednæringene i Vestfold, har hatt tilbakegang siden 1970-årene. Imidlertid hadde IT-industrien sterk vekst i årene før regionreformen.

Vestfold har, til tross for sitt beskjedne areal, et betydelig jord- og skogbruk. 19 prosent av landarealet i 2019 var dyrket mark, og to tredeler av jordbruksarealet gikk til korndyrking. Hagebruket er også av betydning, særlig grønnsakdyrking på friland. Det er også en stor produksjon av poteter. Hagebruket foregår mest på sandholdig jord på og utenfor raet. Grønnsaker, frukt og bær utgjorde i 2019 nesten halvparten av den samlede førstehåndsverdien i jordbruket. Husdyrholdet er beskjedent. Store deler av skogsarealet har høy bonitet og gir stor tilvekst.

Vestfoldbanen fra Drammen til Eidanger i Porsgrunn går gjennom Vestfold. Veinettet er godt utbygd. Viktigste vei er E18, som går gjennom Vestfold fra Drammen i nordøst til Porsgrunn i sørvest. Fra Larvik gjennom Lågendalen går fylkesveg 40 til Kongsberg og Geilo. Fra Tønsberg går fylkesveg 35 via Hof og Hokksund til Hønefoss. Langs kysten går fylkesveg 301 (Helgeroa–Stavern–Larvik), fylkesveg 303 (Larvik–Sandefjord–Tønsberg), fylkesveg 311 (Tønsberg–Åsgårdstrand), fylkesveg 310 (Horten–Nykirke) og riksveg 19 (Horten–Undrumsdalskrysset ved E18).

Horten har hyppig fergeforbindelse med Moss (riksveg 19). Fergeruter til utlandet er Larvik–Hirtshals og Sandefjord–Strömstad. Torp Sandefjord lufthavn har rutefly til inn- og utland. Jarlsberg flyplass i Tønsberg benyttes mest til skoleflyging og til trening for fallskjermhoppere.

Vestfold fylke er delt inn i seks kommuner: Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten, Færder og Holmestrand. Fylkeskommunens administrasjon ligger i Tønsberg, hvor også statsforvalteren i Vestfold og Telemark har det meste av sin administrasjon. Ved stortingsvalget i 2021 hadde Vestfold sju mandater.

Sykehuset i Vestfold HF har sentralsykehus i Tønsberg, med mindre spesialiserte tjenester ved Larvik sykehus og Kysthospitalet i Stavern. Fylket har fire prostier som igjen er delt i 51 sokn, og tilhører Tunsberg bispedømme. Vestfold utgjør ett tingrettsdistrikt, og tilhører Agder lagdømme. Sør-Øst politidistrikt har sete i Tønsberg.

Vestfold fylkeskommune har ti videregående skoler. I tillegg har Wang toppidrett skole i Tønsberg. Fagskolen Vestfold og Telemark har avdeling i Horten. Universitetet i Sørøst-Norge har campus i Horten. Det er folkehøgskoler i Stavern, Melsomvik og Sandefjord.

Vestfolds bosetning går langt tilbake i tiden. Rike oldtidsfunn og gamle stedsnavn vitner om tidlig bosetning. Middelalderkirker og kongesagaer peker på Vestfolds ledende posisjon både kulturelt og økonomisk. De mest kjente oldtidsfunn ligger på og utenfor Raet. På Mølen er det gravrøyser fra bronsealderen, Kaupang ved Viksfjord (det gamle Skiringssal) har et stort gravfelt fra vikingtiden, gravfelter er det også ved Elgesem og Fevang i Sandar. På Gokstad i Sandar og ved Oseberg i Slagen ble det gjort verdifulle utgravninger av skipsgraver fra vikingtiden (Gokstadskipet og Osebergskipet). Ved Borre kirke i Horten kommune ligger den fredede Borreparken, som er Nord-Europas største samling av graver fra vikingtiden.

Vestfold har en unik samling av steinkirker fra middelalderen – 21 i alt. Høyjord stavkirke er Sør-Østlandets eneste stavkirke. Vestfold har en rekke kulturinstitusjoner, blant annet Haugar Vestfold Kunstmuseum og Slottsfjellsmuseet i Tønsberg, Marinemuseet og Preus museum (fotohistorisk) i Horten og Hvalfangstmuseet i Sandefjord.

Siste ledd av Vestfold er opprinnelig et fjordnavn, om Oslofjorden; norrønt fold, «slette», brukt om Oslofjordens ytre, brede del. Se Vestfold – gammelt navn.

Vestfolds fylkesvåpen viser en gull kongekrone mot en rød bakgrunn. Dette henspiller på fylkets antatte tilknytning til kongeætten.

• dialekter i Vestfold
• klima i Vestfold

• Visit Vestfold – turistinformasjon

• Frøland, Kaare (1992). Vestfold fylkeskommune gjennom 150 år. Les boka på nb.no
• Møller, Vilhelm, red. (1980). Vestfold, 1980 (Bygd og by i Norge). Les boka
• Nyhus, Per (1996). Oldtidsreiser i Søndre Vestfold. Les boka
• Rian, Øystein (1980). Vestfolds historie: grevskapstiden 1671–1821. Les boka
• Rønning, Britt (2004). Vestfold fra A til Å: en veiviser for Vestfold.
• Syrstad, Fred-Ivar, red. (2013). Natur i Vestfold : veiviser til naturvernområdene og Færder nasjonalpark. Skagerrak forlag.