Velgerne hadde gitt Zelenskyj og partiet hans et solid mandat ved valget i 2019. Likevel støtte han raskt på problemer med å oppfylle de to hovedløftene sine, som var å få en fredsløsning i Donbas og å rydde opp i korrupsjon og nepotisme.
Etter at Zelenskyj tiltrådte som president, fikk han umiddelbart i stand en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Blant hans største seire som president regnes gjerne fangeutvekslingen med Russland i september 2019. Noe gjennombrudd for dialogen ble det ikke, og i november 2021 erklærte Zelenskyj at Russland planla statskupp i Ukraina.
President Zelenskyj fortsatte Ukrainas tette samarbeid med vestlige land om oppbygging og trening av forsvaret. Særlig tett ble samarbeidet med USA etter at Joe Biden tok over som president der i 2021. Under opptakten til krisen med Russland i 2021–2022 kritiserte Zelenskyj vestlige ledere for å spre panikk, noe som blant annet skadet Ukrainas økonomi.
I det politiske systemet i Ukraina spiller uformelle forbindelser en stor rolle. Derfor er det vanskelig å gjennomføre politikk uten å tilpasse seg ønskene fra oligarker og uformelle politisk-økonomiske nettverk i landet. Også lokale makthavere i de store byene med sterk økonomi, som Kyiv og Dnipro, spiller en viktig rolle i utformingen av nasjonal poltikk. Zelenskyj hadde ingen politisk eller forvaltningsmessig erfaring, og hadde problemer med å håndtere disse maktgrupperingene. Han støtte også på motstand fra deler av rettsapparatet og statsforvaltningen, der mange ikke ønsket endringer.
Heller ikke i nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada hadde Zelenskyj den støtten man kunne forvente etter at partiet hans, Sluha Narodu, hadde fått reint flertall. Det viste seg raskt at partiets flertallsfraksjon i Verkhovna Rada ikke opptrådte samlet ved avstemninger. Partiet hadde knapt noe program og var sammensatt av folk uten politisk erfaring. Mange av de nyvalgte parlamentarikerne lot seg kjøpe opp av oligarker og andre økonomiske aktører, og stemte ikke alltid i tråd med presidentens ønsker.
Zelenskyjs svar på utfordringene var å styrke to institusjoner; presidentadministrasjonen og sikkerhetsrådet. Medlemmene i begge disse institusjonene blir utpekt av presidenten. Videre benyttet Zelenskyj seg ofte av sine fullmakter til å sparke ministre og andre sjefer for statlige organer og innsette nye.
Opposisjonen anklaget Zelenskyj for å bygge opp en såkalt «maktvertikal», en maktpyramide med ham selv på toppen. Denne opposisjonen bestod i stor grad av de 25 prosentene som hadde støttet Porosjenko ved presidentvalget i 2019 og var en sammensatt gruppe av nasjonalister og europeisk-orienterte sivilsamfunnsentreprenører. Disse var langt bedre organisert og finansiert enn «det tause flertallet», som hadde støttet Zelenskyj. I månedene før invasjonen i februar 2022, var oppslutningen om Zelenskyj i meningsmålingene på et lavmål.
Etter at han tiltrådte som president, har Zelenskyj fått gjennom ordninger som tar sikte på å begrense oligarkenes makt. De skal ikke lenger kunne finansiere politiske partier, og ikke-offisielle møter mellom oligarker og partiledere skal registreres.
Pandora Papers avslørte i 2021 at Zelenskyj er én av de 35 nåværende eller tidligere statsoverhodene som har økonomiske interesser i skatteparadiser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.