future (kontrakt)

At en futurekontrakt er standardisert vil si at det finnes et stort antall likelydende avtaler som omsettes på børsen. Motparten i en futurehandel er alltid en clearing, noe som eliminerer motpartsrisiko.

Standardiseringen og det faktum at motparten er en clearing gjør futurekontrakter langt mer likvide og omsettelige enn forwardkontrakter, som ikke er standardisert og der det er risiko for at motparten ikke klarer å gjøre opp for seg. Forwardkontrakter har dermed høyere motpartsrisiko enn futurekontrakter.

Omtrent alle futurekontrakter er i dag rene finansielle kontrakter. Om du inngår en futurekontrakt på ett kilo gull, vil du derfor aldri motta det fysiske gullet. I stedet mottar du differansen mellom den avtalte prisen og den faktiske markedsprisen på overleveringstidspunktet.

Det skilles mellom prisen på kontrakten og avtaleprisen. Når du inngår kontrakten, er alltid prisen på denne lik null, fordi avtaleprisen settes lik markedets forventning. Etterhvert som forventningene til fremtidig verdi endrer seg, gir kontrakten et tap eller en gevinst.

For objekter som kan lagres kostnadsfritt, slik som verdipapir, vil forventets verdi være lik spotkursen (dagens verdi) pluss renter.

For å sikre seg mot tap, krever clearingen at du setter inn kontanter på konto hos dem. Ved tap vil du bli bedt om å øke dette innskuddet.

På overleveringstidspunktet mottar kjøper differansen mellom spotpris og avtalepris dersom denne er positiv. Dersom den er negativ, må kjøper betale differansen. Det motsatte gjelder for selgere. Normalt omsettes imidlertid de fleste kontrakter før overleveringstidspunktet.

• derivat
• børs