Gral er ifølge en myte som dukket opp i Vest-Europa på 1100-tallet den skålen som Josef fra Arimatea samlet Kristi blodsdråper i, eller den skålen som ble brukt under nattverden med disiplene.
Legenden om gralen eller gral-krøniken dreier seg trolig opprinnelig om keltiske myter i forbindelse med fruktbarhetskultus, men disse ble tidlig satt i forbindelse med sagnkretsen om kong Arthur og ridderne av det runde bord. I Chrestien de Troyes' fortelling om Perceval fra 1180-årene trenger ridderen inn i en borg der den juvelprydede gral oppbevares, men våger ikke å stille de nødvendige spørsmålene og kan derfor ikke helbrede kongen. I andre versjoner berettes at det er uro og trolldom i kong Arthurs rike, og at dette ikke vil opphøre før ridderne har vunnet tilbake Den hellige gral. Oppgaven betros Gaalad (Galahad), inkarnasjonen av det kristne ridderideal.
Myten om gralen er ført videre i europeisk esoterisme. Gral-sagnet er brukt også av Wolfram von Eschenbach i hans Parzifal; i nyere tid blant annet av Richard Wagner i operaen med samme navn og i bearbeidet form av en rekke forfattere.
I nyreligiøs sammenheng blir gral-krøniken fra tid til annen knyttet til enkelte okkulte grupper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.