høst

Dersom et sted ikke har klimatologisk sommer, begynner høsten den første dagen temperaturen synker fra årets normalmaksimum.

Høst er årstiden som danner overgang fra sommer til vinter. Den regnes gjerne fra en tid før høstjevndøgn til noe før vintersolverv. Den minkende solvarmen resulterer i raskt synkende middeltemperatur over kontinentene, mens avkjølingen over havet går langsommere. Luftens relative fuktighet er ofte stor, og det har lett for å dannes tåke og tåkeskyer over land. Hav- og kystområder får økende lavtrykksaktivitet med mye vind og nedbør, mens oppbygging av de kontinentale vinterhøytrykkene gir roligere vær med mindre nedbør over kontinentene.

På mildere breddegrader regner man vanligvis med at den klimatiske høsten faller sammen med den kalendariske høsten, som er september, oktober og november på den nordlige halvkule. På den sørlige halvkule er det mars, april og mai. I Arktis, som er et stort og kaldt kontinent, er høsten stort sett begrenset til februar. I det mer maritimt pregede Arktis er september og oktober typiske høstmåneder.

I klimalæren defineres gjerne høst kvantitativt til den perioden av året da den normale døgnmiddeltemperaturen er mellom 0 og 10 °C og temperaturtendensen er fallende. Etter denne definisjonen varer høsten 60 døgn i Oslo og 66 døgn i Tromsø.

• vinter
• vår
• sommer

• årstider