De vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene driver forskning og undervisning på nivå med universitetene, men de dekker andre fag enn de tradisjonelle universitetsfakultetenes fagområder, for eksempel teknikk, landbruk, handel eller veterinærvitenskap, og er gjerne knyttet til profesjonsutdanninger. De har et spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen sine fagområder.
De statlige høyskolene ble opprettet i 1994 ved en omorganisering av de tidligere såkalte regionale høyskolene. Bredden i studietilbudet ved de enkelte høyskolene gjenspeiler de tilbudene som fantes ved de tidligere distriktshøyskolene, helsefaghøyskolene, pedagogiske høyskolene, ingeniørhøyskolene, sosialhøyskolene, musikk-konservatoriene og de maritime høyskolene.
De statlige høyskolene tilbyr studier av ulik varighet, bachelor- og mastergradsutdanninger, noen også doktorgradsstudier. De gir også yrkesrettet utdanning av opptil fire års varighet, samt fagstudier og videreutdanning av ulik varighet.
De flerårige yrkesstudiene kan føre frem til bestemte yrkestitler, som for eksempel førskolelærer og sosionom, eller til kompetanse for ulikt arbeid innen privat eller offentlig sektor uten en bestemt yrkestittel. Noen toårige høyskolestudier fører frem til tittelen høyskolekandidat.
De private høyskolene tilbyr utdanning innenfor mange ulike områder på linje med de statlige høyskolene, for eksempel innen helse- og sosialfag og økonomisk-administrative fag.
En rekke private høyskoler mottar statlig tilskudd, noe som gjelder de fleste private høyskolene med institusjonsakkreditering. Flere private utdanningsinstitusjoner er akkreditert som vitenskapelig høyskole.
- For å lese om Forsvarets høyskoler, se artikkelen om befal.
- Om utdanning i politiet, se artikkelen om Politihøgskolen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.