Hevd er rettsregler som gjør at man gjennom langvarig bruk i god tro kan bli eier av fast eiendom eller løsøregjenstander, selv om man opprinnelig ikke var eier. Den andre siden av hevdsreglene er at den opprinnelige eieren mister sin rett. Bruksrettigheter kan også etableres ved hevd, for eksempel veirett, rett til parkeringsplass eller rett til båtfeste. Hevdsreglene står i lov om hevd av 9. desember 1966.
Tidligere fantes reglene i Christian Vs Norske Lov av 1687 5-5-3 og 5-5-4, senere supplert av den såkalte «snikhevdsloven» av 1874, som fastslo at bruksretteigheter som ikke viser seg av en synbar innretning som signaliserer hvilken bruk som foregår, ikke kan hevdes. Slike «usynbare» bruksrettigheter (for eksempel beiterett) måtte erverves gjennom reglene om alders tids bruk fram til 1966, da vi i lovens § 8 fikk egne regler om 50 års hevdstid for slike bruksrettigheter.
Hevdsreglene er en avveiing mellom hensynet til den opprinnelige eieren og hensynet til en annen som i lang tid har ansett seg som berettiget. Den grunnleggende ideen ved hevd er å verne om etablerte forhold. Gjennom hevdsreglene kan de forholdene partene har innrettet seg etter bli rettmessige, selv om eierskapet opprinnelig var annerledes.
Kommentarer (2)
skrev Stine Teigen
skrev Marianne Reusch
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.