hevd

Gammel grusvei i skog
Bruksrettigheter kan også etableres ved hevd, for eksempel veirett, rett til parkeringsplass eller rett til båtfeste.
Skogsvei
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hevd er rettsregler som gjør at man gjennom langvarig bruk i god tro kan bli eier av fast eiendom eller løsøregjenstander, selv om man opprinnelig ikke var eier. Den andre siden av hevdsreglene er at den opprinnelige eieren mister sin rett. Bruksrettigheter kan også etableres ved hevd, for eksempel veirett, rett til parkeringsplass eller rett til båtfeste. Hevdsreglene står i lov om hevd av 9. desember 1966.

Tidligere fantes reglene i Christian Vs Norske Lov av 1687 5-5-3 og 5-5-4, senere supplert av den såkalte «snikhevdsloven» av 1874, som fastslo at bruksretteigheter som ikke viser seg av en synbar innretning som signaliserer hvilken bruk som foregår, ikke kan hevdes. Slike «usynbare» bruksrettigheter (for eksempel beiterett) måtte erverves gjennom reglene om alders tids bruk fram til 1966, da vi i lovens § 8 fikk egne regler om 50 års hevdstid for slike bruksrettigheter.

Hevdsreglene er en avveiing mellom hensynet til den opprinnelige eieren og hensynet til en annen som i lang tid har ansett seg som berettiget. Den grunnleggende ideen ved hevd er å verne om etablerte forhold. Gjennom hevdsreglene kan de forholdene partene har innrettet seg etter bli rettmessige, selv om eierskapet opprinnelig var annerledes.

Vilkår for hevd

Flere vilkår må være oppfylt for å etablere rett ved hevd. Man må for det første opptre som om man var eier (bruke tingen slik som en eier vanligvis gjør og hindre andre i å utøve slik bruk). Videre må bruken foregå sammenhengende over lang tid, minst 20 år for fast eiendom og 10 år for løsøre og verdipapirer. For hevd av visse begrensede bruksrettigheter er hevdstiden 50 år. Et vilkår for hevd er i alle tilfeller at man er i aktsom god tro, det vil si at man ikke vet eller bør vite at man egentlig ikke er eier eller bruksberettiget.

Den som har en ting til låns eller leie, eller har annen rett til å sitte med tingen, kan ikke hevde, uansett hvor lang tid som går. Dette omtales gjerne som et vilkår om at bruken må være rettsstridig. Bakgrunnen for dette vilkåret er at rette eier ikke har noen foranledning til å gripe inn mot bruken i slike tilfeller.

Hevdstiden avbrytes når det blir reist søksmål mot hevderen om retten til tingen, når han mister den og ikke får den igjen innen to år, og i alle tilfeller hvis tingen kommer tilbake til rette eier.

Mothevd og frihevd

Hvis en ting blir brukt i strid med en særlig rett (bonden pløyer opp jorden der noen har veirett), faller retten bort når vilkårene for hevd for øvrig er oppfylt (mothevd). Bruksrett som ikke har vært benyttet på lang tid (for eksempel veirett) faller bort hvis noen erverver eiendommen ved hevd, eller når eieren har sittet med tingen i hevdstid og ikke kjenner til bruksretten (frihevd).

Rettsvern

Rettigheter i fast eiendom som er etablert ved hevd, har rettsvern uten tinglysing. Hevderen kan få grunnbokshjemmel ved å sannsynliggjøre at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann, har vært eier i minst 20 år, se tinglysingsloven § 38 a.

Om odelshevd, se odelsrett.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Borgar Høgetveit: Hevd: lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 med kommentarar, 2005
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 9. utg, 2022, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Stine Teigen

Ei venninne av meg fløtttet inn i ny leilighet for et års tid siden og da lot han som da var kjæresten mange ting stå igjen da det ble slutt, inkudert en tv. Nå har han begynt planlegge å hente den, uten at han engang har snakket med venninnen min om det. Så det vi lurer på: siden han bare lot tingene stå igjen, uten at det vat avtalt at det var et lån, har hun da retten på tven? Han har ikke noen papirer på at han eier tven.

skrev Marianne Reusch

Hei Stine. Store norske leksikon gir generell juridisk informasjon. Vi har ikke mulighet til å gi juridiske råd i spesielle tilfeller. Generelt kan jeg si at et grunnleggende vilkår for hevd er "god tro". Man kan ikke hevde noe man vet tilhører en annen. Jusportalen har en fin tjeneste hvor en advokat svarer. Og jussbuss tar i mot spørsmål på telefon til bestemte tider.http://www.jussportalen.no/index.php?site=jussportalen/1740/1821http://www.jussbuss.no/

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Fast eiendoms rettsforhold

Gunnar Eriksen
Professor, UiT – Norges arktiske universitet