illegal presse

Den illegale pressens historie er omtrent så gammel som boktrykkerkunstens, og den har forløpere i oldtidens, middelalderens og renessansens satiriske vegginnskrifter og oppslag, som paskviller.

Illegal presse fikk større betydning fra slutten av 1700-tallet som våpen i kampen mot absolutismen.

Etter hvert som trykkefriheten ble mer og mer alminnelig, kom illegal presse til å spille en mindre rolle i europeiske land. Unntaket var Russland under tsarveldet, der de revolusjonære spredte illegale skrifter, dels fremstilt i utlandet og smuglet over grensen, dels i hemmelige trykkerier innenlands.

Den illegale pressen i Europa fikk en ny blomstring under diktaturets periode etter første verdenskrig, blant annet i Italia og Tyskland.

Spesielt fikk den illegale pressen stor utbredelse i de tyskokkuperte landene under andre verdenskrig. De landene hvor den illegale pressen i disse årene spilte den største rollen var Frankrike, Jugoslavia, Nederland og Norge. I Danmark kom den illegale pressen relativt sent i gang, men i de siste par årene av krigen fikk blader som Information stor betydning.

I Norge ble det fra tidlig på sommeren 1940 grepet hardt inn overfor den norske pressen, og fra samme tid dukket det opp illegale skrifter som organer for den nasjonale motstandsbevegelsen. Innholdet var dels meningsytringer mot tyskerne og Nasjonal Samling, dels opplysninger om faktiske forhold som ikke ble gitt i den tyskkontrollerte presse og kringkasting.

I begynnelsen av okkupasjonen forekom disse skriftene spredt og tilfeldig. De var ofte fremkalt av spesielle begivenheter eller situasjoner, for eksempel forhandlingene om riksrådet og kongens avsettelse, og distribusjonen foregikk gjerne etter kjedebrev-prinsippet. Skriftene var maskinskrevne eller (oftest) stensilerte; i tillegg ble også trykkpresser tatt i bruk. Etter hvert som motstandsbevegelsen kom inn i fastere former, ble det dannet faste redaksjoner for illegal presse og bygd opp ganske omfattende organisasjoner for spredning av avisene.

En ny fase i utviklingen ble innledet da tyskerne fra juli 1941 beslagla radioapparatene og forbød lytting på annet enn tyske og tyskkontrollerte stasjoner. Fra da av ble det en hovedoppgave for den illegale pressen å spre opplysninger også om begivenhetene ute, militært og politisk. Den brakte nyheter utenfra, vesentlig via alliert kringkasting, og fra Norge og gav gjennom sine kommenterende artikler og sin spredning av hjemmefrontens paroler et overordentlig viktig bidrag til den sivile holdningskampen.

Tyskerne og NS-myndighetene bekjempet den illegale pressen med alle midler. Særlig hardt rammet ble den ved den store opprullingen i februar 1944, da blant annet 8–10 aviser i Oslo ble stanset, og mange av medarbeiderne ble arrestert eller måtte flykte. Allikevel dukket stadig nye aviser opp. Gjennom den illegale pressen var befolkningen godt informert om det som virkelig skjedde under hele okkupasjonen.

Man regner med at det i Norge ble utgitt mer enn 300 illegale blader, de største med opplag på 5000–6000. Særlig kjent ble Bulletinen som hadde tilknytning til Hjemmefrontens ledelse, London-nytt, Alt for Norge og Friheten.

Mellom 3000 og 4000 mennesker ble arrestert for å ha skrevet eller distribuert illegale aviser. Av disse ble 62 henrettet og 150 døde i fangenskap.

• Norge under andre verdenskrig
• Motstandskampen i Norge

• Luihn, Hans: Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45: en fortellende bibliografi, 1999, isbn 82-7965-010-5