Karierasystemer er en type slektskapssystemer blant australske urfolk (aboriginere).
Faktaboks
- Uttale
- kariˈera
Slike systemer kan også kalles fireseksjonssystemer, fordi personer i slike samfunn fordeler seg på fire såkalte «seksjoner». Dette dreier seg om fire grunnleggende identiteter knyttet til ulike symboler og rituelle praksiser, men tidlige antropologer kalte dem gjerne for «ekteskapsseksjoner» fordi de blant annet regulerer ekteskap: hvem som kan gifte seg med hvem. Tilhører man seksjon A kan man bare gifte seg med en person tilhørende seksjon B. Hvis mannen er A og kona B blir barna tilhørende seksjon C og hvis mannen er B og kona A, blir barna tilhørende seksjon D. I likhet med ektemaker, blir altså foreldre og barn tilhørende ulike seksjoner. På samme vis som med A og B, kan personer tilhørende C og D bare gifte seg med hverandre, og vil på det nærmeste være beslektet som søskenbarn. Systemet fungerer slik som en sikring mot ekteskap mellom nært beskeltede.
Karierasystemet har sitt navn etter karierafolket som levde i områder nær Port Hedland ved nordkysten av delstaten Western Australia. De fleste av disse døde som følge av epidemier i begynnelsen av det tjuende århundre, og deres tradisjonelle slektskapssystem blir følgelig ikke lenger praktisert. Hos kariera ble de fire seksjonene kalt Karimera, Palyeri, Burung og Banaka. Blant andre grupper med fireseksjonssystemer har de andre navn.
Det finnes også australske samfunn basert på to seksjoner (moiety-systemer), åtte seksjoner (aranda-systemer) og dessuten mer komplekse systemer. Mange antropologer har tenkt seg at kariera-(fireseksjons-) systemer og mer komplekse systemer egentlig representerer kombinasjoner av ulike typer moietydelinger (for eksempel matri- og patrilineære moietier i kombinasjon), men det er uenighet om dette, da de gjeldende folkeslagene ofte ikke har noen bevissthet om moietiene som antas å ligge til grunn for seksjonene som de identifiserer seg med.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.