karikaturstriden

Den 30. september 2005 publiserte den danske avisen Jyllands-Posten i Viby ved Århus tolv tegninger av profeten Muhammed under overskriften «Muhammeds ansigt». Karikaturene var laget av medlemmer av Bladtegnernes forening i Danmark på bestilling fra Jyllands-Posten. Bakgrunnen for publiseringen var at den danske forfatteren Kåre Bluitgen over tid hadde strevet med å finne en tegner til sin planlagte barnebok «Koranen og profeten Muhammeds liv». Tre tegnere hadde takket nei til oppdraget fordi de fryktet reaksjoner fra det muslimske miljøet.

Den danske offentligheten var fremdeles rystet over mordet på filmregissøren Theo van Gogh i Amsterdam i november 2004. Drapet ble utført av en muslimsk fundamentalist som en reaksjon på van Goghs kritikk av islam i sine filmer. Samtidig var forbudet mot å avbilde Muhammed i sunni-islam blitt relativt godt kjent i Danmark. Under et redaksjonsmøte foreslo derfor en av avisens journalister, Stig Olesen, at Jyllands-Posten burde invitere en rekke avistegnere til å tegne profeten, som et eksperiment der man utfordret selvsensuren blant danske kunstnere og kulturfolk.

Kulturredaktør Flemming Rose i Jyllands-Posten fikk ansvar for prosessen. Tolv av de 42 inviterte karikaturtegnerne aksepterte tilbudet. De ferdige karikaturene som ble publisert i helgeutgaven den 30. september 2005 var av svært forskjellig art. Kun syv av tegningene avbildet Muhammed direkte, de andre tegnerne latterliggjorde enten avisen eller seg selv. Den mest omstridte var tegningen der Muhammeds turban med trosbekjennelsen påskrevet er en bombe med påtent lunte, laget av tegneren Kurt Westergaard.

I august 2007 trykket den svenske lokalavisen Nerikes Allehanda en tegning av Muhammed som hund. Tegneren Lars Vilks ble i ettertid utsatt for drapstrusler og drapsforsøk, og det brøt ut protester mot Sverige i Pakistan og Iran.

29. desember 2010 pågrep Politiets etterretningstjeneste (PET) i Danmark og svensk politi fire menn som planla å angripe Jyllands-Posten og Politikens Hus på Rådhusplassen i København med maskinpistoler få timer senere. I 2012 ble de fire dømt til fengsel i 12 år for forsøk på terror mot Jyllands-Posten.

Den 3. november 2011 skulle det franske satiremagasinet Charlie Hebdo utgi et spesialnummer med tittelen Sharia-Hebdo. Magasinets forside kom på nett allerede 1. november med en karikatur av Muhammed som hadde fått rollen som «gjesteredaktør» av nummeret. Natt til 2. november ble redaksjonslokalene nord i Paris angrepet med bensinbomber.

I september 2012 ble franske skoler og ambassader i 20 land verden over stengt som følge av truslene som fulgte etter at magasinet Charlie Hebdo nok en gang karikerte profeten Muhammed, denne gangen naken.

7. januar 2015 ble magasinet Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep mens redaksjonen holdt sitt ukentlige møte. 12 mennesker ble drept i Frankrikes mest dødelige terrorangrep på over femti år. I dagene som fulgte ble det gjennomført to gisselaksjoner og politiaksjoner. 8 personer ble drept: fire gisler, en politikvinne og tre terrorister.

Lørdag 14. februar 2015 ble kulturhuset «Krudttønden» på Østerbro i København rammet av et terroranslag under et debattmøte om kunst, blasfemi og ytringsfrihet arrangert av Lars Vilks-komiteen. I angrepet ble den danske dokumentarfilmskaperen Finn Nørgaard skutt og drept, og tre politifolk skadet. Blant deltagerne var den svenske kunstneren og karikaturtegneren Lars Vilks, og den franske ambassadøren til Danmark. Noen timer senere, natt til søndag, fant nok en skyteepisode sted i København, nå utenfor Københavns synagoge i Krystalgaden. Dan Uzan ble drept med et skudd i hodet, mens to politibetjenter ble skadet. Den antatte gjerningsmannen bak begge angrepene ble skutt og drept i en skuddveksling med politiet på Nørrebro søndag morgen, den 15. februar 2015.

Da rettssaken mot 14 personer som var tiltalt for medvirkning til attentatet i Paris i januar 2015 startet 2. september 2020, trykket Charlie Hebdo de omstridte karikaturene på nytt. Den 25. september skjedde et nytt angrep nær de tidligere redaksjonslokalene til satiremagasinet. Flere personer ble angrepet med kniv og skadet. Den 16. oktober ble læreren Samuel Paty halshugget på åpen gate etter å ha vist karikaturene i en skoletime om ytringsfrihet. Paty fikk en statlig begravelse ved Sorbonne-universitet og ble under bisettelsen hedret med æreslegionen. Under seremonien uttrykte president Emmanuel Macron: «Samuel Paty er den franske republikkens ansikt!»

Hendelsene i 2006 utløste voldsomme debatter i Norge om grensene for ytringsfrihet, og om hvorvidt den norske regjeringen skulle beklage publiseringen av tegningene.

Mandag 30. januar 2006 skrev redaktøren i Jyllands-Posten, Carsten Juste, et åpent brev til alle muslimer der han beklaget at muslimer var blitt såret. Den daværende danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen uttalte offentlig at han personlig aldri ville ha trykket tegningene. Den daværende norske statsministeren Jens Stoltenberg sa han ikke ville beklage, men understreket at han var lei seg for at tegningene virket sårende for mange muslimer, mens den daværende norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre fremførte en offentlig unnskyldning til verdens muslimer under en reise til Palestina i januar 2006.

Norske myndigheter mottok ros for sin forsonende holdning og sin dialog med de muslimske miljøene, men også kritikk mot at de var for lite prinsippfaste når det gjaldt ytringsfriheten. Denne kritikken blusset opp med ny kraft i diskusjonen som fulgte angrepet på Charlie Hebdo i Paris i januar 2015. Ikke minst ble de norske myndighetene i ettertid kritisert for sin håndtering av Magazinet og redaktør Selbekk som ble stående alene under karikaturstriden. Både Vebjørn Selbekk og generalsekretæren i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ble gjentatte ganger truet på livet på jihadistiske nettforum.

I februar 2008 ble det avdekket drapsplaner mot Kurt Westergaard i Danmark og 17 danske aviser trykket karikaturene, noen på nytt og noen for første gang, som en sympatiaksjon for Westergaard. På grunn av re-publiseringen av karikaturene mottok Danmark igjen flere trusler, og dette var trolig beveggrunnen bak selvmordsangrepet mot den danske ambassaden i Islamabad i Pakistan juni samme år. På jihadistiske nettfora ble det oppfordret til angrep mot dansker spesielt, og mot andre som krenket profeten Muhammed generelt. Westergaard unnslapp så vidt nok et drapsforsøk i 2010 da en somalisk mann med tilknytning til terrororganisasjonen al-Shabaab tok seg inn i huset hans med en øks.

Karikaturstriden bidro til å sette forholdet mellom ytringsfriheten og den norske blasfemiparagrafen på dagsorden. Noen ønsket å vekke den sovende norske blasfemiparagrafen i straffeloven til live og praktisere den mye strengere, mens andre ønsket å avskaffe den helt. I januar 2008 annonserte regjeringen Stoltenberg et forslag om å fjerne blasfemiparagrafen og samtidig utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at denne paragrafen også ivaretok behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Regjeringen ble imidlertid presset til å trekke dette forslaget etter kraftige protester i det offentlige rom. I mai 2009 behandlet Odelstinget regjeringens forslag til ny straffelov, og det ble avgjort at blasfemiparagrafen skulle fjernes fra lovverket.

Bare én av fire nordmenn støttet trykkingen av Muhammed-karikaturene helt og holdent i januar 2006, ifølge en måling utført av byrået InFact for VG. Fem år senere, i januar 2011, gjorde InFact en tilsvarende måling, DagenMagazinet, som viste at 53,3 prosent av den norske befolkningen støttet publiseringen i ettertid. Samtidig hadde gruppen uten noen bestemt oppfatning krympet fra 25,1 til 14,2 prosent i løpet av samme periode. I kjølvannet av terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris i januar 2015 var det fremdeles uenighet i den norske offentligheten om nødvendigheten av publisering som kan virker krenkende, men en rekke nordmenn, både muslimer og andre, gikk ut offentlig og sa at de hadde beveget seg fra å være mot trykking av karikaturene til å støtte slik publisering. Det fremsto som om mange hadde gått fra å se publisering av potensielt sårende karikaturer som en unødvendig provokasjon, til at dette nå var blitt et tydeligere spørsmål om å forsvare en nødvendig ytringsfrihet.

• billedforbud i islam
• Charlie Hebdo
• karikaturtegninger
• Danmarks samtidshistorie
• Terrorangrepene i Paris november 2015

• Austenå, Ann-Magrit (2011). Arven etter sataniske vers. Oslo: Cappelen Damm AS,
• Engelstad, Marianne (2013). ‘Sataniske vers og Muhammed-karikaturer’. Masteroppgave. Universitetet i Oslo
• Klausen, Jytte (2009). The cartoons that shook the world. New Haven: Yale University Press
• Kunelius, R., Eide, E. og Schroder R. (red.) (2007); Reading the Mohammed Cartoons Controversy. An International Analysis of Press Discourse on Free Speech and Political Spin, Projekt Verlag.
• Nesser, Petter (2011) "Ideologies of Jihad in Europe," I tidsskriftet Terrorism and Political Violence 23:2, 173-200.
• NTB-sak publisert hos VG (2011) om opinionsmålingene til Infact.