kasjmir

Kashmir har mange felles egenskaper med annen ull. Den brenner dårlig, er lett og varm, og varmer også i fuktig tilstand. Det spesielle med kasjmir, sammenlignet med annen ull, er dens styrke kombinert med mykhet og glans. Plagg i kasjmir kan derfor holde seg pene lenge. De må behandles som ull, med ullvaskemiddel og ullvaskeprogram i maskinen. Kasjmir kan med fordel blandes med annen type ull eller med silke. Slik lages for eksempel eksklusive dresstoffer.

Geitene kjemmes for hånd for å løsne underullen. Dette er et tidkrevende arbeid. Skal kasjmirfiber beholde sin mykhet, tåler de ikke mye maskinell behandling. Derfor er produksjonen i dag svært lik den foregående produksjonen gjennom tusener av år. I Kina er nye prosesser tatt i bruk med mer bruk av maskiner. Dette gir ikke den samme kvaliteten som håndlagde produkter fra Nepal.

Den største kasjmir-produsenten i verden er Kina, som står for mer enn 70 prosent. Deretter følger Mongolia med rundt 20 prosent. Prisen er avhengig av finheten. Mongolias kasjmir har en gjennomsnittlig finhet på rundt 14–15,5 μm, mens Iran og Kasakhstan, til sammenligning, har en gjennomsnittlig fiberfinhet på henholdsvis 17,5–18 μm og 19–19,5 μm. Tall fra Kina er ikke tilgjengelige.

Det er mange ulike raser geiter som produserer kasjmir: Changthangi-geit (Kashmir Pashmina) finnes i Kina (Tibet), Mongolia, Myanmar, Bhutan, Nepal, Ladakh og Baltistan. De brukes både som fiberprodusenter og pakkdyr. De har store, vridde horn og er ofte hvite, men kan også være andre farger, som sort og brun. Disse produserer den fineste kasjmiren, med en diameter på 12–13 μm. Produksjonen er liten, med rundt 0,1 prosent av global produksjon.

En nykommer er den australske kasjmirgeita, som er en videreutvikling av en lokal geitestamme. Det arbeides med å avle videre på denne i den nordvestlige delen av Australia. Ullen varierer fra flokk til flokk, med en gjennomsnittlig finhet på 15 μm.

Hexi er en kasjmirgeit med lange tradisjoner i Gansu-provinsen i Kina. De er for det meste hvite og gir fibre med en diameter ned til 15,7 μm diameter. Indre Mongolia-kasjmirgeit er en eldre rase som trives i tørre steppeområder. Liaoning-kasjmir er en nyere rase i Kina, Licheng Daqing-geiter er fra Shanxi-provinsen i Kina. Luliang-geiter er fra Kina, Wuzhumuqin er en nyere rase i Mongolia, Zhongwei fra Kina og på det tibetanske platå beiter Zalaa Jinst.

Bruken av og handelen med kasjmir er svært gammel. Kasjmir har ikke vært produsert i det tidligere landet Kashmir, og det har ikke vært holdt kasjmirproduserende geiter der. Navnet kommer av at dette området var viktig i handelen med ulla.

Kashmir har alltid vært kostbart og eksklusivt og har hatt kallenavnet «fiber for konger». Ikke minst har de såkalte pasjminaene, håndvevde sjal fra kasjmir, vært populære i Europa siden 1700-tallet.

Overbeite har vært en av utfordringene for kasjmirgeitene i de sårbare områdene de befinner seg i. Textile Exchange (tidligere Organic Exchange) arbeider med utvikling av en ansvarlig produksjonsstandard.

• kasjmirgeit
• ull
• strikking
• garn

• Klepp og Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
• Textile Exchange 2020: Preferred Fiber & Materials Market Report 2020