Kildekritikk er å vurdere avsenderen av et stykke informasjon og hvor troverdig informasjonen er. Kildekritikk benyttes både av de som bruker medier og av de som lager medieinnhold.
Faktaboks
- Også kjent som
-
kjeldekritikk
I sin aller enkleste form er kildekritikk å stille seg to kritiske spørsmål:
- Hvem er kilden?
- Hvor troverdig er det som sies akkurat her?
Det er vanlig å skille mellom kilden (avsenderen) og kildematerialet (det som formidles, enten det er et muntlig utsagn, en e-post, en nettside eller en video).
I kildekritikken er det ofte spørsmål knyttet til forholdet mellom kilden og kildematerialet som er sentralt. Hvordan påvirker kilden kildematerialet? Fire verdier nevnes ofte som kriterier for å vurdere informasjonens kvalitet og relevans:
- Troverdighet: Er kilden til å stole på?
- Objektivitet: Er kilden nøytral?
- Nøyaktighet: Finner du spor etter juks eller slurv?
- Egnethet: Finner du svarene du trenger?
Kildekritikk ble opprinnelig utviklet for å studere opplysninger i religiøse og historiske dokumenter og var avgjørende i prosessen for å gjøre historiefaget vitenskapelig. Det å ikke forvri informasjonen man får ut av kildene står også sentralt innenfor metoden. Historiker og professor Knut Kjeldstadli foreslår (1999) at kildegransking kanskje er et bedre begrep, siden man ikke kritiserer kilden, men gransker den for å se hva man kan finne i den (se historie, historieforskningens metode).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.