Musikken til messens ordinarium (de faste leddene) omfatter leddene Kyrie, Gloria (med Laudamus), Credo, Sanctus og Agnus Dei. Disse leddene kan ha enkle melodier menigheten kan synge, eller gjennomkomponert musikk for kor, solister og orgel/orkester. Til sammen kan leddene danne en musikalsk helhet under betegnelsen messe, en sjanger en rekke komponister har vært virksomme i fra 1300-tallet av. En av de eldste er Guillaume de Machauts Messe de Nostre Dame.
De største messene fremføres normalt som konsertmesser, for eksempel Johann Sebastian Bachs messe i h-moll og Ludwig van Beethovens Missa solemnis. Musikken begynner som regel alvorlig i Kyrie, som er et bønnerop («Herre, miskunne deg»), og går over i jubel og lovsang i Gloria (englesangen i Lukasevangeliet 2,14: «Ære være Gud i det høyeste», med den oldkirkelige utvidelsen Laudamus te: «Vi lover deg»). Credo («Jeg tror på én Gud») er den nikenske trosbekjennelsen. Dette leddet har messens lengste tekst og kan romme svært kontrasterende uttrykk, særlig knyttet til andre trosartikkel med ordene om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Det neste høydepunktet er Sanctus («Hellig, hellig, hellig», Jesaja 6,3), hvor alle tilgjengelige ressurser trekkes inn i lovsangen. Benedictus («Velsignet være han som kommer i Herrens navn», Salme 118,26) skilles ofte ut som en egen del av Sanctus. Messen slutter som regel stillferdig og innadvendt med tilbedelsessangen Agnus Dei («Du Guds lam som bærer verdens synder», Johannesevangeliet 1,29).
Messens variable ledd, propriet, omfatter sangene introitus, graduale, halleluja, offertorium og communio. Før prekenen eller under nattverden kan det fremføres en motett eller en kantate foruten menighetssalmer. I tillegg kommer enkle resitasjonsformler til bønner og lesninger.
En romersk-katolsk variant av messen er dødsmessen, rekviem. Den utelater leddene Gloria og Credo og har delvis egne tekster. Musikken varierer fra de enkle, liturgiske melodiene til verker i stort format ment for konsertfremføring. Kjente rekviem er komponert av Wolfang Amadeus Mozart, Luigi Cherubini, Hector Berlioz, Giuseppe Verdi, Gabriel Fauré, Antonin Dvorak, Benjamin Britten og Andrew Lloyd-Webber.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.