Leddsetning er en setning som er en del av en annen setning eller en frase. Den kan ikke fungere som en ytring alene, men er avhengig av et annet element. I hovedsetningen Hvis det regner, så blir vi hjemme er hvis det regner en leddsetning. Resten av setningen – så blir vi hjemme – kan kalles oversetningen.

Faktaboks

Også kjent som

delsetning

Mange leddsetninger innledes av subjunksjoner, for eksempel at, som og når i setningene Det var fint [at du kom], Den boken [som jeg lånte], [Når han ser på meg], blir jeg mo i knærne. Det som står i firkantparenteser, er leddsetningene.

Leddsetninger kan forekomme inni andre leddsetninger i en potensielt uendelig rekke: den gutten som hadde den musa som ble spist av den katten som ble jagd av den hunden... Dette særspråklige fenomenet benyttes ofte i folkesanger og barnerim, som i Alla fiera dell'est av Angelo Braduardi.

Ulike typer leddsetninger

  • Substantiviske leddsetninger kan fungere som substantiviske ledd i setninger, det vil si samme type ledd som et substantiv kan være. For eksempel fungerer at han løy som objekt i setningen Jeg vet at han løy (en setning på samme form som Jeg vet svaret).
  • Adverbiale leddsetninger kan fungere som et adverbial. For eksempel fungerer leddsetningen når det blåser som et tidsadverbial i setningen Jeg fryser når det blåser (en setning på samme form som Jeg fryser nå).
  • Relativsetninger fungerer som adjektiver, det vil si at de modifiserer substantiver. For eksempel modifiserer relativsetningen som er blå substantivet ballong på samme måte som adjektivet blå i en blå ballong/en ballong som er blå.

Leddsetninger har normalt en annen leddstilling (syntaks) enn hovedsetninger, som vi ser i disse eksemplene:

forfelt midtfelt sluttfelt

Derfor

Jeg

har jeg ikke

har ikke

lest boka

hvis

når

jeg ikke har

lest boka
at

jeg har ikke

jeg ikke har

lest boka

Som vi ser i den første raden, som er hovedsetninger, er nektelsen ikke plassert etter det finitte verbalet, mens i den andre raden, som er typiske leddsetninger, er nektelsen plassert før det finitte verbalet. I den siste raden ser vi et eksempel på at enkelte at-setninger, som er leddsetninger, kan ha hovedsetningssyntaks: at jeg har ikke lest boka. Slike at-setninger er gjerne komplementer til verb som uttrykker talehandlinger, slik som spørre og si: Jeg sa at jeg har ikke lest boka.

I andre definisjoner av leddsetning må leddsetningen være et setningsledd i en annen setning. For eksempel: I setningen Jeg ser at det regner fungerer at det regner som objekt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I.: Norsk referansegrammatikk.

Kommentarer (3)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Her hadde eit setningsskjema, jamfør dei ein har i Norsk referansegrammatikk, vore til stor hjelp.

svarte Tor-Ivar Krogsæter

«I den siste raden ser vi eksempel på at enkelte at-setninger, som er leddsetninger, kan ha hovedsetningssyntaks.» Her bør ein føye til at dette helst er når ein analyserer at-setninga som å attgjeve tale, at ho siterer. Det er eit par skrivefeil i merknadene til skjemaet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg