Preikestolen, 2015
Preikestolen er blant områdene i Norge som ofte nevnes i forbindelse med overturisme. Det har blant annet vært foreslått å innskrenke allemannsretten i enkelte områder.
Preikestolen, 2015
Av /NTB.

Overturisme er et ganske vidt begrep for turistbesøk som overskrider grenser for akseptable påvirkninger av natur og landskap, sosialt miljø og livsbetingelser. Uttrykket har oftest vært knyttet til lokalbefolkningens opplevelser av trengsel, kødannelser, overbelastning av transportsystemer og andre fasiliteter, de besøkendes oppførsel, landskapsslitasje og øvrige forhold som virker uheldig inn på lokale levekår. Men overturisme er også forstått som reisetrafikk som overskrider grenser for allmenn miljømessig bærekraft og hva ulike tilreisende synes er akseptabelt.

Overturisme oppfattes også ofte som uansvarlig turisme, som leder til negative reaksjoner mot besøkende og næringsvirksomhet basert på reiseliv.

Negative reaksjoner i lokalbefolkningen

Demonstrasjon i Barcelona mot overturisme, 2024
Demonstrasjon i Barcelona mot overturisme, 2024
Av /AP/NTB.

Utvikling i lokalbefolkningens holdninger til vekst i turisme forklares ofte ut fra de fire fasene eufori, apati, irritasjon og antagonisme i den kanadiske økonomen George V. Doxeys irritasjonsindeks. Begynnende turisme kan altså bli opplevd som positivt, mens vedvarende og stor vekst kan bli opplevd som negativt.

Protester og negative holdninger til turismeutvikling og et høyt antall besøkende er ikke noe nytt, men slike reaksjoner er blitt tydeligere og mer systematiske siden begrepet overturisme ble formulert i 2010-årene. Overturisme har særlig vært forbundet med anløp av store cruiseskip, som i Venezia, Barcelona, Dubrovnik og Thira (Santorini). Mens cruisepassasjerer kan bli vant til trengsel der de går i land, kan andre besøkende ha mindre aksept for folkemengder. I norsk sammenheng er omfattende cruiseanløp i Geiranger og Flåm oppfattet som overturisme.

Man finner også eksempler på overturisme i byer og på mindre steder uten cruiseanløp. Plutselig popularitet og sterk vekst i turisme kan føre til ødeleggelse av det som opprinnelig var attraktivt for besøkende. Mange reisemål som opplever plutselig og sterk vekst har heller ikke tilstrekkelige fasiliteter for å betjene stor tilstrømming.

Et norsk eksempel på dette er Brufjellhålene i Flekkefjord kommune, helt vest i Agder. Brufjellhålene er et særegent naturfenomen ved havet, hvor det er mulig å ta spektakulære og minneverdige fotografier. Men stien ut dit er ikke egnet for turisttrafikk, det finnes ikke parkeringsfasiliteter, og et fall i sjøen ved hålene er forbundet med livsfare.

Negative holdninger forbundet med overturisme er videre knyttet til indirekte effekter av mange tilreisende, som høyere lokalt prisnivå og knapphet på boliger som følge av korttidsutleie til besøkende. Reaksjoner på overturisme som fenomen kan kaste lys over maktforhold: hvem som eventuelt har myndighet eller ikke til å regulere tilstrømming og overnattingsmuligheter for besøkende.

Besøksavgift

I enkelte klart avgrensede områder vil besøksavgifter (også kalt turistskatt) kunne redusere antall turister, for eksempel avgifter for cruisepassasjerer. Imidlertid anvendes besøksavgifter hovedsakelig for å finansiere fellesgoder for tilreisende, noe som kan minske ulemper, men stort sett ikke medføre færre tilreisende.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg