partisan

En partisan er en geriljasoldat eller frihetskjemper som opptrer bak fiendens linjer. Under andre verdenskrig ble uttrykket partisan særlig brukt om deltakerne i sovjetiske geriljastyrker, for eksempel i Belarus, og den kommunistiske motstandsbevegelsen i Jugoslavia og Albania.

På norsk er partisan også betegnelsen på de rundt 45 nordmennene som under andre verdenskrig tjenestegjorde som etterretningsagenter i den sovjetiske Nordflåten. Partisanene ble stort sett rekruttert blant folk fra Øst-Finnmark som flyktet til Sovjetunionen etter den tyske invasjonen av Norge i 1940. Noen få av dem hadde blitt bortført av sovjetiske stridskrefter i forbindelse med spesialoperasjoner. Med stor personlig risiko ble partisanene sendt til Øst-Finnmark for å skaffe informasjoner om tyske styrker og rapportere over radio om skipstrafikk og troppebevegelser. Virksomheten ble avdekket av tyskerne. Opprullinger førte til at mange partisaner ble tatt og mistet livet.

Under den kalde krigen ble partisanenes innsats i motstandskampen fortiet. Partisanene ble mistenkeliggjort og overvåket fordi de hadde vært i Sovjetunionens tjeneste. Norske myndigheter regnet med at partisanene opprettholdt kontakten med sine tidligere sovjetiske oppdragsgivere, noe enkelte av dem for øvrig også gjorde.

Utover i 1980-årene ble partisanenes krigsinnsats gradvis anerkjent. Den endelige rehabiliteringen kom i 1992. Da tok kong Harald opp myndighetens urettmessige behandling av partisanene i en tale ved partisanminnesmerket i Kiberg.