rødt kort

Det som kvalifiserer til gult eller rødt kort, er ulikt i de ulike idrettene og er blant annet avhengig av hvor mye kroppskontakt som tillates. Det skal for eksempel mer til å få rødt kort i ishockey enn i volleyball. I noen idrettsgrener gis det også svart kort, som tilsvarer rødt kort, for eksempel i fekting og badminton.

I fotball gis det rødt kort ved stygge taklinger, for ulovlig å hindre en opplagt målsjanse eller når det andre gule kortet gis i samme kamp. Utvisninger kan også gi en eller flere kamper karantene (stå over kamper) avhengig av hvor alvorlig overtredelsen er.

I håndball gis det tominuttersutvisninger og i ishockey kan utvisningen variere fra 2,5 minutter til 10 minutter, eller hele kampen, avhengig av alvorlighetsgraden på overtredelsen. Her stopper heller ikke spillet ved regelbrudd.

Innen fotball ble kort innført under VM i Mexico i 1970. Før dette hadde dommerne skrevet ned spillernes navn i en bok ved advarsel og vist spilleren ut med en håndbevegelse hvis regelbruddet kvalifiserte til utvisning. Leder for dommerkomitéen under VM i England i 1966, Ken Aston, så at det var uklart når en dommer ga advarsler under kamp selv om han skrev det ned i sin notatbok. Derfor fikk han innført bruk av gult og rødt kort, en fargekode hentet fra trafikklysene som alle nasjoner kunne kjenne igjen.

Hva som kvalifiserer til gult og rødt kort, har variert gjennom idrettshistorien. For eksempel er det i nyere tid blitt innført gult kort i fotballen for høylytte protester mot dommerne. Det er preventive straffetiltak som settes inn for å få ned slike overtredelser. I 2019 ble det også vedtatt at trenere og andre lagfunksjonærer kan få gult og rødt kort i fotball. Det diskuteres også om fotballen skal innføre hvitt kort for mindre overtredelser som skal gi utvisninger i noen minutter.

• idrett
• ballspill