Grunnvann i Norge inneholder flere steder naturlig forekommende radionuklider, men er i stor grad beskyttet mot radioaktivt nedfall. I områder med uran- og thoriumholdige mineral som granitter, lyse gneiser, pegmatitter og alunskifer vil grunnvannet inneholde radionuklider knyttet til uran og thorium. Disse gir opphav til radioaktive kjeder som omfatter datternuklidene radium, radon og radioaktive isotoper av polonium og bly.
Datterprodukter vil etter hvert transporters til vannfasen hvor radium (226Ra) er et salt som ligner på kalsium og kan transporteres med grunnvannet. Datterproduktet til radium er radon (222Rn, halveringstid 3,8 dager), en edelgass som er løselig i vann. Radongass kan komme inn i hus via drikkevann, via dusj og bad eller via lekkasjer i kjellergulv. Radongassen kan inhaleres, og når datterproduktene 210Po og 210Pb dannes, vil disse kunne avsettes i lungene og gi opphav til kreft.
Det antas at om lag 15 prosent av fjellbrønnene i Norge inneholder grunnvann med Rn-konsentrasjoner som overstiger WHOs tiltaksgrense. De høyeste konsentrasjonene i grunnvann finnes i borebrønner i fjell fra områder med uranrike granitter og gneis, særlig i Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Hordaland.
Grovt sett antas det at en radonkonsentrasjon i vann på 1000 Bq/L kan bidra til inneluft på cirka 100 Bq Rn/m3. Stråledosen ved inhalering er høyere enn om en drikker radonholdig vann, så Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler tiltak dersom WHOs tiltaksgrense overstiges.
Konsentrasjonen av uran i grunnvann fra fjellbrønner varierer stort, fra svært lave nivåer (0,0001 ug/L) til nivåer (750 ug/L) som klart overskrider tiltaksgrense satt av WHO (30 µg/L).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.