religion

Noen trekk er felles for mange religioner, for eksempel et sosialt fellesskap og rituelle handlinger. Disse trekkene kalles gjerne dimensjoner. Alle de ulike dimensjonene i en religion må tas med for at en beskrivelse av religionen skal være fullstendig.

De ulike dimensjonene vektlegges forskjellig i de ulike religionene. Noen religioner legger mest vekt på det sosiale fellesskapet og rituelle handlinger, mens andre legger mer vekt på den personlige troen. Ikke alle religioner har alle dimensjonene. Noen naturreligioner har for eksempel ikke hellige skrifter eller bygninger. I noen religioner, som for eksempel i buddhismen og jainismen, spiller guddommer en underordnet rolle.

Religionshistorikeren Ninian Smart har lansert en religionsmodell hvor han omtaler sju dimensjoner ved religion:

1. En rituell dimensjon: praksis og ritualer
2. En opplevelsesdimensjon: erfaringer og følelser
3. En mytisk dimensjon: fortellinger og myter
4. En læredimensjon: lære og filosofi
5. En etisk dimensjon: etikk og moral
6. En sosial dimensjon: samfunn og institusjon
7. En materiell dimensjon: bygninger, gjenstander og kunst

Smart utvidet senere sin religionsmodell med ytterligere to dimensjoner: En politisk og en økonomisk dimensjon.

Religion er altså for det første et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon, for eksempel en kirke, sekt, stamme eller etnisk gruppe. Dette fellesskapet praktiserer et sett med rituelle handlinger og skikker. Den andre dimensjonen ved religion er tro og personlige følelser. Mennesket kan oppleve frykt, glede eller undring i møtet med det som oppfattes som hellig.

Den lutherske teologen Rudolf Otto er kjent for sitt forsøk på å forstå religionens «innerste vesen». Han beskrev religion som opplevelse av «det hellige», som noe «helt annet» enn den profane verden. Religionshistorikeren Mircea Eliade beskriver religion som det helliges tilsynekomst i en uendelig variasjon av fenomener, symboler og institusjoner. Verken spørsmålet om religionens opprinnelse eller spørsmålet om mennesket har et iboende «religiøst instinkt», som Eliade omtaler som «homo religiosus», kan gis noe endelig svar.

Fellesskapet er oftest basert på felles myter og fortellinger om overnaturlige vesener, guder eller hendelser. Disse er ofte skrevet ned i hellige bøker. De fleste religioner har også et fastlagt læremessig innhold, også disse redigert og nedskrevet i én eller flere hellige bøker. Det som faller utenfor denne rammen, regnes da gjerne som kjetteri eller som frafall. De aller fleste religioner har også utviklet en egen form av filosofi, etikk og moral. Hva som skal regnes som rett og galt, er gjerne fastlagt av de lærde.

En viktig dimensjon ved religionen er også dens rolle i samfunnet. I mange land, blant annet Norge, blir religiøse grupper inndelt i spesielle trossamfunn. Hvordan slike trossamfunn finansieres og organiseres blir da et viktig spørsmål. I tillegg har de fleste religioner reist spesielle byggverk for sine guder: templer, synagoger, kirker og moskéer. Innenfor svært mange religioner er også billedkunst, statuer og musikk en del av det religiøse uttrykket.

Med utgangspunkt i utviklingslæren var det lenge vanlig å gradere religioner fra «primitive» til mer utviklet. Utviklingen gikk angivelig fra de «primitive» religionene, kjennetegnet av utstrakt bruk av magi og tro på ånder, «animisme», til troen på flere guder (polyteisme), og til slutt til religioner karakterisert ved tro på én gud (monoteisme). Slike graderinger svarer ikke til virkeligheten og kan ikke lenger forsvares faglig. Heller ikke tanken om en «uråpenbaring», en «urmonoteisme» som utgangspunkt for all religion, en tanke som særlig ble utviklet av katolske antropologer (Wilhelm Schmidt) tidlig på 1900-tallet, har latt seg opprettholde.

• Temaside om verdensreligioner

• kristendom
• religion i Norge
• islam
• jødedom
• hinduisme
• buddhisme
• trossamfunn
• nyreligiøsitet
• religionshistorie
• religionsvitenskap

• Eliade, Mircea: De religiøse ideers historie, 1983-91, 4 b., isbn 87-00-60482-8
• Eliade, Mircea: Det hellige og det profane. Gyldendal 2002, isbn 9788205311718.
• Gilhus, Ingvild Sælid Gilhus og Mikaelsson (red.): Verdens levende religioner. Pax forlag 2007, isbn 978-82-530-2883-5
• Pals, Daniel L.: Seven Theories of Religion. Oxford University Press 1996, isbn 0-19-508725-9.
• Otto, Rudolf: The Idea of the Holy- Text of First English Edition 1958, Martine Fine Books, Eastford CT 2010, isbn-10: 1578988616.
• Smart, Ninian: Doctrine and Argument in Indian Philosophy. London, George Allen & Unwin, 1964.