romværvarsling

Romværvarslinger kan både være kvalitative og kvantitative. Et kvalitativt romværvarsel vil ta utgangspunkt i målinger av ulike parametere på Sola, i solvinden og i det det nære verdensrommet, slik som antall solflekker, solflekkenes kompleksitet og posisjon, koronahull, solvindens hastighet, magnetfeltstyrke og retning, mengden energetiske partikler i magnetosfæren, forstyrrelser i det geomagnetiske feltet og ionosfæren, og så videre. Disse observasjonene både av hva som foregår akkurat nå, og hva som har skjedd de foregående timene og dagene, gir romværvarsleren en situasjonsforståelse som gjør det mulig å gi en erfaringsbasert vurdering av hva som vil skje i fremtiden. Videre vil en kunne gi et kvalitativt varsel om hvorvidt romværet vil være rolig, forstyrret eller at mer spesielle begivenheter, for eksempel knyttet til utbrudd på Sola, vil inntreffe.

Et kvantitativt varsel forsøker å kvantifisere hvordan romværet vil være i fremtiden, både ved å angi tidspunkt, berørte områder og størrelsen på relevante romværparametere. Dette utføres ved hjelp av modeller; enten avanserte fysikkbaserte modeller, empiriske modeller eller statistiske modeller. Modellene tar oftest utgangspunkt i de samme målte parameterne som for et kvalitativt varsel og prøver å regne ut hvordan disse parameterne vil utvikle seg inn i fremtiden. Nytteverdien av disse varslene for aktører som er berørt av romvær, bestemmes av hvor godt de reproduserer virkeligheten og hvor tilpasset de er aktørenes behov.

I en varslingssituasjon vil det foregå et samspill mellom kvalitative vurderinger og kvantitative resultater for å gi et så nøyaktig bilde som mulig av hva som vil skje i fremtiden. I enkelte tilfeller vil brukeren av romværvarsel ha så spesifikke og konkrete krav til parametrisering av varselet at man utelukkende er avhengig av kvantitative resultater. I slike tilfeller er kvaliteten på varselet og hvor lang tid inn i fremtiden man kan bruke det avhengig av hvor gode modellene er, hvor gode målingene som brukes er, hvor god instrumentdekning man har og hvor god vår forståelse av fenomenet er.

Nordlys og sørlys opptrer hovedsakelig i form av ovaler sentrert over de geomagnetiske polene. Ovalenes størrelse og beliggenhet endrer seg med solaktiviteten og forholdene i solvinden. Derfor kan målinger av solvind og observasjoner av Sola benyttes til å forutsi nordlys. Ofte baserer kvantitative nordlysvarsel seg på prediksjoner av Kp-indeksen. Dette er et tall fra 0 til 9 som sier noe om forstyrrelser i Jordas magnetfelt basert på observasjoner fra en håndfull magnetiske observatorier på midlere breddegrader. Observasjonene behandles på en måte for å gi et representativt tall for den globale magnetiske aktiviteten. Høy Kp-indeks antyder en stor og bred nordlysoval som strekker seg lengre sør enn hva som er normalt. Nordlysvarsel tar også ofte hensyn til værvarselet, siden skyer og tåke kan skygge for nordlyset. Det er heller ikke mulig å observere nordlys i fullt dagslys.

Romklima er den langsiktige variasjonen i solaktivitet og romværet. Den magnetiske aktiviteten på Sola varierer med en syklus på omtrent elleve år, og derfor ser man ofte en tilsvarende variasjon i romværet på Jorda. Når solaktiviteten er på topp, kan vi forvente mer ekstremt romvær.

Studier av romklima og variasjoner i Solas aktivitet ved hjelp av analyse av blant annet årringer (dendrokronologi), har gitt oss informasjon om hvordan Solas aktivitet har variert flere tusen år tilbake i tid, og hvordan det i perioder har vært mye aktivitet og i andre perioder har vært lite aktivitet. Dette setter oss også i stand til å si noe om hvor mye romvær vi har hatt på Jorda, blant annet hvor mye nordlyset har variert i utbredelse gjennom historien.

Romvær består av store og komplekse systemer. Romværforskning, som er en disiplin innen kosmisk fysikk, er et aktivt forskningsområde. Ulike modeller for romværvarsling er fremdeles under utvikling og utprøving. Sammenlignet med meteorologer har romfysikere svært få målepunkter å basere sine varslinger på. Romværvarsler er som regel svært usikre frem til omtrent én time før romværet inntreffer.

De fleste land har en eller annen form for aktivitet knyttet til forskning på romvær eller utvikling av romværtjenester. Fokus i ulike land kan variere siden man befinner seg på ulike breddegrader og har ulik infrastruktur. I mange tilfeller har de nasjonale meteorologiske instituttene fått rollen med overvåkning og varsling, enten på egen hånd eller i samarbeid med andre aktører. Likevel er det en felles internasjonal oppfatning at romvær er et globalt fenomen som er universelt utfordrende for et teknologisert samfunn. Derfor finnes en rekke internasjonale aktiviteter og sammenslutninger hvor romvær diskuteres og varslingssystemer utvikles, koordineres og samkjøres. Spesielt kan man nevne at World Meteorological Organization har romvær på agendaen, det samme har blant annet NATO, EU, NASA, ESA, CIGRE. The International Space Environment Service (ISES) er en annen sammenslutning av internasjonale romværaktører som utveksler og koordinerer romværvarsling.

Norske fagmiljøer har mer eller mindre vært involvert med romvær siden man først la merke til effekten av romvær på moderne teknologi. Telegrafen med sine lange transmisjonslinjer var den første som ble påvirket av dette. Spesielt miljøet rundt Haldde-observatoriet og senere Norsk Institutt for Kosmisk fysikk med Nordlysobservatoriet i Tromsø og Magnetisk Byrå i Bergen jobbet med romværeffekter på infrastrukturen allerede i første halvdel av 1900-tallet. På Haldde-observatoriet hadde man nær kontakt med telegrafvesenet for å registrere strømmer i telegrafledningene forårsaket av nordlysaktivitet. Så tidlig som i 1930 var Magnetisk Byrå involvert i en analyse av hvordan tilsvarende strømmer kunne forårsake økt korrosjon i vannledningsnettet i Bergen.

Etter andre verdenskrig økte teknologiseringen av samfunnet, og aktører som Forsvaret, gjennom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og Televerket jobbet mye med romværets effekt spesielt på radiokommunikasjon. Etter hvert som GPS gjorde sitt inntog i samfunnet ble Statens kartverk en leverandør av romværtjenester knyttet til posisjonering og navigasjon. På Nordlysobservatoriet i Tromsø, senere Tromsø Geofysiske Observatorium, har man levert romværtjenester knyttet til variasjoner i Jordas magnetfelt siden begynnelsen av 1990-tallet, da spesielt ovenfor oljeindustrien.

I 2014 etablerte Universitetet i Tromsø i samarbeid med Norsk Romsenter Norsk Senter for Romvær (NOSWE) som en avdeling under Tromsø Geofysiske Observatorium. NOSWE har mål om å bli nasjonal koordinator og kontaktpunkt for romværvarsling og samarbeider både med nasjonale og internasjonale aktører. NOSWE fikk i 2019 status som Regional Warning Center Norway i ISES.

• romvær
• nordlys

• Norsk Senter for Romvær (NOSWE)
• Statens Kartverk – SeSolstorm
• Space Weather Prediction Center (SWPC) – USA
• European Space Agency – Space Situational Awareness
• International Space Environment Service