Rublom er en planteslekt i korsblomstfamilien. Den inkluderer mellom 300 og 400 arter, særlig i nordlig tempererte og arktiske strøk og i Sør-Amerika.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Draba
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Rublom er en planteslekt i korsblomstfamilien. Den inkluderer mellom 300 og 400 arter, særlig i nordlig tempererte og arktiske strøk og i Sør-Amerika.
Rublom er små, behårede planter med hvite eller gule blomster og kort skulpe. Hårene kan være stjernehår, dendroide hår eller gaffelhår, og er viktige for artsbestemmelse.
I Norge finnes om lag 20 arter. Et par av dem er ettårige lavlandsplanter, men de fleste er flerårige rosettplanter og vokser på kalkgrunn i fjellet og i Arktis. Fire arter, derav gullrublom og snørublom, hører til de såkalte bisentriske plantene i Skandinavia, det vil si at de har to atskilte utbredelsesområder: ett i sør og ett i nord. De storblomstra artene er både insekts- og selvpollinerte, mens de småblomstra i all hovedsak er selvpollinerte.
Rublom har voldt systematikerne mange vanskeligheter, ikke minst fordi artene har så lett for å hybridisere. I Norsk flora av Johannes Lid (2005) ramses det opp tolv ulike krysninger mellom arter. Siden mange av artene er vanskelig å skille fra hverandre (også for botanikere), er det reelle tallet trolig høyere.
I tillegg er det mange ulike ploidinivåer i slekta bare i Norge: fra diploider (to kromosomsett) til heksadekaploider (16 kromosomsett). Flere av polyploidene har blitt undersøkt genetisk ved blant annet Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo). Studiene viser at de fleste er allopolyploider, det vil si at de har oppstått som en hybrid kombinert med kromosomfordobling. Videre viser studiene at de fleste allopolyploidene har oppstått flere ganger uavhengig av hverandre, men de er likevel genetisk like nok til å kalles én art.
I tillegg til hybridiseringer og polyploidi inneholder flere av de arktiske rublomartene mange såkalt kryptiske arter. Et studium som inkluderer snørublom, halvkulerublom og alperublom fra hele det sirkumpolare arktiske utbredelsesområdet, viser at det finnes reproduktive barrierer mellom individer fra samme morfologiske art fra ulike geografiske områder. De vil derfor regnes som ulike arter hvis man bruker det biologiske artsbegrepet, mens de regnes som samme art hvis man bruker det morfologiske artsbegrepet. Resultatene illustrerer godt hvordan beregning av biodiversitet er avhengig av hvilket artsbegrep vi bruker.
I steinhager dyrkes blant annet karpatrublom (Draba aizoides) og sibirrublom (Draba sibirica).
Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
---|---|---|
Rike | Plantae | planteriket |
Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar |
Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
Orden | Brassicales | krossblomordenen, korsblomstordenen |
Familie | Brassicaceae | krossblomfamilien, korsblomstfamilien |
Slekt | Draba | rublomslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.