Å stryke en kandidat er en mulighet velgerne hadde ved stortingsvalg i Norge fram til 2021, og ved kommune- og fylkestingsvalg fram til 2003. Velgerne kunne sette et kryss i stemmeseddelen ved siden av en listekandidat og dermed flytte kandidaten nedover på valglistene. Formålet med å stryke kandidater var at velgerne skulle kunne påvirke rekkefølgen kandidatene ble plassert på listen.
stryke (valg)
Stortingsvalg
Rekkefølgen som står på valglisten er det de politiske partiene som har bestemt, og den faktiske muligheten for å endre denne rekkefølgen var i praksis ikke til stede. Det har aldri skjedd ved et stortingsvalg i Norge at rekkefølgen på valglisten til et politisk parti har blitt endret på grunn av at velgere har strøket kandidater.
Det å stryke kandidatene hadde likevel et formål: Ved å stryke kandidater ble det klart for partiene hvilke av deres kandidater som var mindre populære.
Adgangen til å stryke kandidater ved stortingsvalg ble fjernet i ny valglov i 2023. Stortingsvalget i 2021 ble dermed det siste stortingsvalget der velgerne hadde mulighet til å stryke kandidater.
Lokalvalg
Frem til 2003 var det også mulig å stryke kandidater ved kommune- og fylkestingsvalg, men den muligheten ble fjernet. Siden den gang har det blitt argumentert for å gjeninnføre muligheten til å stryke kandidater flere ganger. Et representantforslag fra 2010 om å gjeninnføre denne muligheten ble stemt ned i Stortinget, men et nytt representantforslag fra 2016 ble vedtatt i 2017.
Ved kommune- og fylkestingsvalg er det derimot mulig å gi personstemmer og slengere, og på den måten påvirke rekkefølgen på valglistene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.