vadmel

For å fremstille vadmel må vevet ullstoff stampes. Stampingen utnytter ullens naturlige egenskaper til å tove og danne nye bindinger. Behandlingen krymper og tover stoffet og gjør det det sterkere, tykkere og tettere.

Stampingen krever hard bearbeiding av ullstoffet. Stampingen kan gjøres manuelt i en stamp med vann og eventuelt kjemikalier som såpe. Den som stamper, står da i vannet og trår til det har blitt passe mye bearbeidet for det formålet stoffet skulle brukes til.

Stampingen må gjøres jevnt og tar flere timer. En mekanisering av prosessen ble derfor gjort i stampemøller. Flere større og mindre stampemøller er bevart langs norske vassdrag.

Hvor lenge og hardt et stoff ble stampet, kom an på hva det skulle brukes til. Finere tynnere stoffer fremstilt på denne måten vil omtales som klede. Den kraftige vadmelet ble stampet lenge og krympet opp mot 50 prosent.

Vadmel har i utgangspunktet fargen til ulla det er laget av, men har ofte blitt farget.

Vadmel er velkjent fra jordfunn helt fra tidlig jernalder.

Vadmel ble i middelalderen brukt som verdimål. I de eldste kildene er 6 alen lik 1 eyrir (øre) i Norge og på Island. Tøy som verdimål forutsetter en viss standardisering og kontroll. Ettersom islandsk vadmel beholdt sin betydning både hjemme, som verdimål, og ute, som handelsvare, langt ut over middelalderen, måtte reglene stadig innskjerpes. I de andre nordiske landene fortsatte veving av vadmel som selvforsyning og myndighetene grep ikke inn i fremstillingen. Det er derfor bare islandske kilder som gir konkrete og detaljerte opplysninger om binding og andre tekniske data. Veving av vadmel var kvinnearbeid i alle de nordiske landene.

Det er lite trolig at det i middelalderen var overskudd av norsk vadmel til eksport. I kilder fra 1500-tallet er det tvert imot nevnt import av islandsk, færøysk og shetlandsk vadmel som materiale til votter, strømper og kofter. Vadmel var vanlig brukt til klær av alle slag og til sengeklær, til å bekle veggene med ved spesielle anledninger, til sekker, seil, tettemateriale i båter, telt og mye annet.

Fra 1600-tallet var vadmel også et viktig materiale i militære uniformer og klær for jakt. Utviklingen av andre teknologier for å gjøre klær vind og vanntette, slik som Gore-Tex, har endret dette, men fortsatt brukes vadmel i jakt og i tradisjonsklær. På 1800-tallet var vadmel kostbart, men billigere enn importerte tekstiler og dermed også forbundet med arbeidsfolk og fattigdom.

Siden fremveksten av ullvarefabrikker i andre halvdel av 1800-tallet har vadmel for det meste blitt industrielt fremstilt, men noe husflidsproduksjon finnes fortsatt. I dag produseres vadmel for eksempel ved Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk. Der produseres vadmel i hovedsak til bunader.

Vadmel brukes noen ganger i overført betydning om noen eller noe som har vadmelens egenskaper (enkel, pålitelig, hjemmeprodusert og bruk til hardt arbeid). Visesangruppen Vømmøl Spellmannslag spiller på dette i navnet sitt. Vømmøl er trøndersk for vadmel.

• gákkis
• tekstil
• ull
• husflid