zulu – Store norske leksikon

En zulukvinne med perlekjede.

Av South African Tourism.

Lisens:

I 1994 ble KwaZulu slått sammen med Natal slik at de to dannet den moderne provinsen KwaZulu-Natal. Zulu er den største befolkningsgruppa i Durban, den største byen i provinsen KwaZulu-Natal.

Durban

Av Planchard Eric/Hemis.fr/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mange zuluer bor i rurale områder i den sørafrikanske provinsen KwaZulu-Natal.

Zululand

Av Codegoni Daniele.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Zulu er en folkegruppe i det sørlige Afrika, og den største folkegruppen i Sør-Afrika. De snakker zulu-språk (isiZulu), et av flere nguni-språk tilhørende bantu-familien. De fleste zuluer bor i sitt historiske hjemland, Zululand, som utgjør en stor del av dagens KwaZulu-Natal-provins i Sør-Afrika, men det bor større diaspora-grupper i seks ulike nasjoner i det sørlige Afrika. Det er til sammen i overkant av 14 000 000 zuluer (2016). Mer enn 10 000 000 av disse bor i Zululand. Ordet zulu betyr himmel.

Faktaboks

Uttale: zˈulu

Tradisjonelle hovednæringer er kveghold og jordbruk, men svært mange arbeider nå i byene eller på farmer eid av hvite. Den gamle organiseringen av samfunnet i klaner spiller fremdeles en viktig rolle, og bevisstheten om zuluenes kultur og historie er sterk.

Zulusamfunnet er patriarkalsk, og menn fungerer som husholdningens overhode. Menn er også klansoverhoder og politiske ledere. Polygami er vanlig, og en manns koner er rangert etter ansiennitet der den første kona anses som moren til mannens arvinger. Menn er jegere og gjetere, mens kvinner hovedsakelig er ansvarlig for jordbruket. Patriarkatet til tross er kvinnene gjerne eiere av familiens hus, og de har en betydelig økonomisk rolle i husholdningen. De kan også være familiens eneste inntektshavende.

Zulumenn under en danseopptreden.

Av South African Tourism.

Lisens:

CC BY 2.0 — Zulumenn under en danseopptreden.

Av South African Tourism.

Lisens:

Kultur

Zuluer er spesielt kjente for perlearbeid og andre former for kunsthåndverk, som veving og pottemakeri. Perlearbeidene kan ofte kommunisere kulturelt betydningsfull informasjon, som en persons alder, kjønn og sivil status. Perlene brukes av folk i alle aldere til hverdags, men er spesielt mye brukt i rituelle eller festlige sammenhenger.

Sang og dans er viktige deler av zulukulturen. Alle viktige begivenheter markeres med slike opptredener, som alltid akkompagneres med trommespill på trommer laget av geiteskinn. Sanger og danser har som regel en kulturelt betydningsfull historie.

Religion

Den tradisjonelle zulureligionen var orientert rundt forfedretilbedelse, ånder og hekser, der forfedrenes ånder må blidgjøres gjennom magiske ritualer. Ulykker og personlige tragedier forklares gjerne som et resultat av hekseri eller hevngjerrige ånder heller enn med begreper som uflaks eller skjebnen.

Selv om mange zuluer konverterte til kristendommen under kolonitiden, og selv om mange definerer seg som kristne i dag, lever mange av de gamle religiøse trekkene videre. I mange tilfeller har det skjedd en religiøs synkretisme mellom den tradisjonelle religionen og kristendom slik at det har oppstått en egen zulu-kristendom.

Historie

Shaka Zulu fikk tidlig militær opplæring under Mtethwa-høvdingen Dingiswayo. Hæren var arrangerte kampgrupper kjent som *ibutho lempi*, et system Shaka var med på å forme og utvide.

Shaka, fremstilling fra Travels and Adventures in Eastern Africa (1836).

Av James King.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Zulu var opprinnelig bare en av mange nguni-klaner. Den opprinnelige zulu-klanen anså seg som etterkommere av en høvding fra Kongo-området som migrerte sydover en gang på 1500-tallet. Likevel skal ikke klanen ha blitt etablert før i 1709 av Zulu kaMalandela.

Tidlig på 1800-tallet oppstod Zuluriket etter at høvdingen Shaka forente flere nguni-grupper. Shaka regjerte i perioden 1816–1828, og riket hans representerte Sør-Afrikas største militærmakt.

Zulurikets fremvekst og kolonisering

Under Shakas etterfølgere, Dingane og Cetewayo, økte zuluenes makt ytterligere, og de lyktes i sin strategi om å assimilere erobrede folkene til deres levevis. Dette innebar at de også og stilte nye mannskaper til hæren. Zuluene kom etter hvert i konflikt med europeiske nybyggere. I 1879 slo Cetewayo med 10 000 mann britene ved Isandhlwana, men samme år ble zuluhæren definitivt slått ved Ulundi.

Etter nederlaget delte britene Zuluriket inn i tretten mindre enheter. Disse var preget av hyppig krigføring med hverandre. Britene forsøkte å gjeninnsette Cetewayo som konge over hele Zululand, men heller ikke det stanset krigene. I 1897, mer enn ti år etter Cetewayos død, ble Zululand en del av brities Natal-koloni.

Under apartheid opprettet regimet i Sør-Afrika KwaZulu, altså det moderne Zululand. Fra 1970 mistet zuluene rettigheter til Sør-Afrikansk statsborgerskap etter å ha blitt formelt borgere av KwaZulu. I 1994 ble KwaZulu slått sammen med Natal slik at de to dannet den moderne provinsen KwaZulu-Natal.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Folkegrupper i Afrika

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt