Philipp Jakob Spener

Han var født i Rappoltsweiler i Alsace. Studerte filosofi og teologi i Strasbourg og hebraisk og judaistikk i Basel.

I 1666 ble Spener prest i Frankfurt am Main. Her ble han leder for en fromhetsbevegelse som fikk navnet pietismen. Arbeidet som leder bestod blant annet i regelmessige fromhetssamlinger, «collegia pietatis» (konventikkel), der de troende møttes utenom den offentlige gudstjenesten. Samlingene kom i gang fra 1670, først i Speners bolig, senere i en kirke.

I 1675 utgav Spener det som skulle bli pietismens programskrift, Pia desideria («Fromme ønsker»). Traktaten sammenfatter Speners tanker om kirkereform: For å forandre kirken må den enkelte troende forandres, og middelet er en intensiv omgang med Bibelens ord. Slik vil troen gi seg uttrykk i et fromt liv.

I betoningen av det bibelske grunnlaget for reform var Spener tro mot den lutherske tradisjonen. Samtidig fremhevet han den oldkirkelige læren om et tusenårsrike på jorden, og at de troende kan arbeide for at dette riket skal komme nær.

Etter Frankfurt-tiden var Spener «Oberkonsistorialrat» i Dresden, den høyeste geistlige stilling i hele det lutherske Tyskland, fra 1686. Fra 1791 var han «Konsistorialrat» og prost i Berlin. Han sluttet å lede konventikler, men fortsatte å øve innflytelse på pietismens videre utvikling både i Tyskland og i andre land.

• protestantisme
• kristendommens historie
• pietisme
• kristendom