Brit Salbu

Salbu tok 1966 Artium på Riis skole, Oslo og ble Dr. Philos i kjernekjemi ved Universitetet i Oslo i 1984. I perioden 1984–1987 var hun stipendiat/stedfortreder for Professor A.C. Pappas, Kjemisk Institutt, UiO, før hun ble ansatt som Instituttsjef/professor/seksjonsleder for  Isotop og Elektron mikroskopilaboratoriene, senere Seksjon Miljøkjemi, ved NLH/UMB/NMBU. Salbu var Direktør for CERAD Senter for fremragende forskning om Radioaktivitet, mennesker og miljø (Environmental Radioectivity) i perioden 2013–2020. Salbu har også deltatt på kurs om sivilt-militært samarbeid ved Forsvarets høyskole. 

Salbu har publisert mer enn 350 internasjonale artikler innen kjerne/radiokjemi, analytisk og miljøkjemi, samt konsekvens- og risikovurdering knyttet til faktorer som bidrar mest til usikkerhet, samt om vannkvalitet og effekt på villaks/oppdrett. Hun har veiledet/medveiledet mer enn 120 hovedfag/dr.grad-studenter, hvorav 5 har blitt professorer. Hun har 4 patenter knyttet til tid-temperatur indikatoren TimeTemp/Keep-IT Technologies AS.

Hun har deltatt på mer enn 50 ekspedisjoner i Norge og internasjonalt, fra Tsjernobyl til Nordområdene, Kola og Ural, fra reprosesseringsanleggene Sellafield og Dounreay i England, La Hague i Frankrike til Mayak i Russland, fra atomprøvesprengninger og urangruvedrift i flere land i Sentral Asia til utarmet uran ammunisjon brukt i krigene i Kosovo og Kuwait, fra atombombeulykken i Spania til reaktorulykken i Fukushima. Salbu har deltatt i mange internasjonale forskningsprogrammer inkludert mer enn 30 EU prosjekter. Salbu har vært rådgiver for Kriseutvalget for atomulykker (1991–2021) og for AMAP, har ledet NATO Science for Peace Environmental Security Panel, har ledet 2 IAEA Coordinated research programmes, og var rådgiver for IAEA – Fukushima Mission 2020. Salbu har vært medlem av en rekke komiteer og utvalg inkludert Oftedalutvalget NOU 1967 og Thorium komiteen, NOU 2008.

Salbu ble innvalgt medlem av Det Norske Videnskapsakademiet i 1990 og Fellow of the Royal Society of Chemistry I 2006. Hun ble Honorary Professor, National University of Environment and Life Sciences, Kyiv, Ukraina i 2006. Hun har mottatt NMBUs Forskningspris 2008, The 4^th International Union of Radioeology (IUR) V.I. Vernadsky award “in recognition of her outstanding contribution to the development and dissemination of Radioecology” I 2013, samt The Chernobyl 30-year Memorial Medal from the Ukrainian Survivor Organization I 2016. I 2019 ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelig St. Olavs orden.