Abe Most
| Abe Most | |||
 | |||
| Fødd | 27. februar 1920 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | New York City | ||
| Død | 10. oktober 2002 (82 år) | ||
| Dødsstad | Los Angeles | ||
| Fødenamn | Abraham Most | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1930-åra til 1980-åra | ||
| Sjanger | Jazz, swing | ||
| Instrument | Klarinett | ||
| Verka som | Musikar | ||
Abe Most (27. februar 1920–10. oktober 2002) var ein USA-amerikansk swing-klarinettist and altsaksofonist, kjend for framføringane og innspelingane sine av songar av Artie Shaw og Benny Goodman. Han byrja karrieren sin i 1939 som medlem av storbandet til Les Brown. Etter å ha tent tre år i den amerikanske hæren under andre verdskrigen frå 1942 til 1945, vart han medlem av storbandet til Tommy Dorsey.[1]
Most laga eit par album for mindre selskap, som Superior (1946), Trend (1954), Annunciata (1978) og Camard (1984). Dei to siste albuma hans var Abe Most Live! (1994) og I Love You Much Too Much (2007). Han var studiomusikar i sju tiår og spelte på album av Earth, Wind & Fire, Ted Gärdestad, Dick Haymes, Joni Mitchell, Randy Newman og Dory Previn blant mange andre.
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]Som leiar
[endre | endre wikiteksten]- Mister Clarinet (Liberty, 1955)
- Swing Low Sweet Clarinet (Camard, 1984)
- Live! (Camard, 1995)[2]
Som sidemann
[endre | endre wikiteksten]Med Les Brown
- Sunday, Out of Nowhere (Columbia, 1944)
- The Les Brown Story (Capitol, 1959)
- The Uncollected Les Brown and His Orchestra 1949 Vol. 2 (Hindsight, 1978)
- Dom Frontiere Sextet (Liberty, 1955)
- Fabulous!! (Liberty, 1956)
Med Henry Mancini
- Mancini Concert (RCA Victor, 1971)
- Hangin' Out (RCA Victor, 1974)
Med andre
- Van Alexander, The Home of Happy Feet (Capitol, 1959)
- Laurindo Almeida, New Directions (Crystal Clear, 1979)
- Cher, Stars (Warner Bros., 1975)
- Ray Conniff, Friendly Persuasion (CBS/Columbia, 1964)
- Craig Doerge, Craig Doerge (Columbia, 1973)
- The Dorsey Brothers, The Fabulous Dorsey Brothers 1946 (Sunbeam, 1975)
- Earth, Wind & Fire, All 'n All (Columbia, 1977)
- Ted Gardestad, Blue Virgin Isles (Polar, 1978)
- B.B. King, Midnight Believer (ABC, 1978)
- Peggy Lee, Mirrors (A&M, 1975)
- Jakob Magnusson, Special Treatment (Warner Bros., 1979)
- Johnny Mandel, I Want to Live (United Artists, 1958)
- Freddy Martin, Salute to the Smooth Bands Vol. 2 (Capitol, 1964)
- Carmen McRae, Can't Hide Love (Blue Note, 1976)
- Liza Minnelli, New York, New York (United Artists, 1977)
- Joni Mitchell, Hejira (Asylum, 1976)
- Maria Muldaur, Waitress in a Donut Shop (Reprise, 1974)
- Lyle Murphy, 12-Tone Compositions & Arrangements (Contemporary, 1955)
- Randy Newman, Sail Away (Reprise, 1972)
- Dave Pell, The Big Small Bands (Capitol, 1960)
- Dory Previn, Reflections in a Mud Puddle, Taps Tremors and Time Steps (United Artists, 1971)
- George Shearing, Out of the Woods (Capitol, 1964)
- Paul Smith, Liquid Sounds Part 2 (Capitol, 1954)
- John Williams, 1941 (Arista, 1979)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Abe Most» frå Wikipedia på engelsk, den 6. juli 2021.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Scott Yanow (2002). Vladimir Bogdanov; Chris Woodstra; Stephen Thomas Erlewine, red. Abe Most. All Music Guide to Jazz: The Definitive Guide to Jazz Music (Backbeat Books). s. 917.[daud lenkje]
- ↑ Yanow, Scott (2000). Swing. San Francisco: Miller Freeman Books. s. 396. ISBN 978-0-87930-600-7.