Şevkefza Sultan
| Şevkefza Sultan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1820 Poti | ||
| Død | 17. sep. 1889 (68 år) Ciraganpalasset | ||
| Beskjeftigelse | Validesultan | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Abdülmecid | ||
| Far | Zaurum Mehmed Bey | ||
| Mor | Cemile Zaurum | ||
| Barn | Murad V | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | New Mosque | ||
Şevkefza Sultan, opprinnelig Vilma Zaurum (osmantyrkisk: شوق افزا قادین; født 12. desember 1823 i Poti i Georgia, død 17. september 1889 i Çırağanpalasset i Ortaköy i Istanbul i Det osmanske rike) var en validesultan i Det osmanske rike under sin sønn sultan Murad V fra 30. mai 1876 til 31. august 1876.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var født i havnebyen Poti i Georgia og het Vilma Zaurum, og var den adelige Mehmed Bey Zaurums og hans hustru Cemile Hanıms datter. Hun hadde en søster, Laleru Hanım.
Så ble hun som syvåring offer for slavehandelen. Hun kom til det keiserlige osmanske harem som slavekonkubine til sultan Abd ül-Mecid I i 1839, der hun som sed var konverterte til islam og fikk et persisk navn, Şevkefza ('den som oppmuntrer'). Til å begynne var hun danserinne i syv eller åtte år. Hun ble ikbal og ble forfremmet til kadin, hustru, i 1843.
Hun var sultanens fjerdehustru. Den britiske ambassadøren, Charles White, som informerte seg om sultanens hustru gjennom kvinner som hadde truffet henne, var blitt informert om at hun var den vakreste av sultanens hustruer, men angivelig også den minst talentfulle.[1]
Validesudan
[rediger | rediger kilde]Da hennes sønn i mai 1876 besteg tronen utnevnte han hennes tilhenger Damat Nuri Pasha til Lord Pasha. Şevkefza og Damat konfiskerte siden all den formue i gullmynt og juveler som var blitt gjemt unna i haremet av den tidligere sultanen og validesultanen.
Hennes sønn ble på grunn av påstått styringsudyktighet avsatt i august 1876, etter bare 93 dager, til fordel for sin yngre halvbror. Hun skal aldri ha akseptert hans avsettelse, men oppmuntret ham til å støtte et kupp som i 1877 ble planlagt for å gjeninnsette ham, men lyktes ikke å overtale ham til å godkjenne planene snart nok. Dermed slo forsøket feil.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Charles White (1846). Three years in Constantinople; or, Domestic manners of the Turks in 1844. London, H. Colburn
- ^ Fanny Davis (1986). The Ottoman Lady: A Social History from 1718 to 1918. Greenwood Publishing Group. p. 12. ISBN 978-0-313-24811-5.