Šiauliai
| Šiauliai | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Litauen | ||||
| Fylke | Šiauliai fylke | ||||
| Postnummer | LT-76001 | ||||
| Retningsnummer | 41 | ||||
| Areal | 81,13 km² | ||||
| Befolkning | 104 300[1] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 1 285,59 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 107 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Šiauliai Šiauliai (Litauen) | |||||
 Šiauliai 55°55′41″N 23°19′00″Ø | |||||
.svg){kind=small}
Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Byens grunnleggelse regnes nå til 22. september 1236, samme dag som da Solslaget fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.
Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra Den tyske orden og Den liviske orden. Etter slaget ved Grunwald i 1410 opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.
Šiauliai fikk magdeburgrettigheter i 1589. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av Den svenske syndfloden og byllepestepidemier.
Antoni Tyzenhaus (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i klassisistisk stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og Stanisław August Poniatowski, konge av Den polsk-litauiske realunion stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen.
Etter Polens delinger fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til Riga og Tilsit, i 1871 ble det bygd jernbanesamband til Liepāja og Romny. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i 1897 var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i Det russiske keiserdømme.
De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen.
Ikke langt fra Siauliai ligger Korshøyden, to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Resident population by city / town at the beginning of the year, State Data Agency of Lithuania, 16. januar 2023, Wikidata Q112626509, https://osp.stat.gov.lt/en/statistiniu-rodikliu-analize?hash=e3b442ea-2047-4fe8-a8ef-a1c6ae9d842b
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Šiauliai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Šiauliai – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
