Hopp til innhold

Alagoas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alagoas

Flagg

Våpen

Kart over Alagoas

LandBrasils flagg Brasil
StatusDelstat
Grunnlagt1889
Oppkalt etterkunstig dam
HovedstadMaceió
Areal27 767 kvadratkilometer
Befolkning3 322 820[1] (2018)
Bef.tetthet119,67 innb./kvadratkilometer
SpråkFulniô, Pankararú, Tingui-Botó, Xocó, Wakoná, Wasu Rediger på Wikidata
Lesekyndighet90 % (2014)[2]
Høyde o.h.246 meter
Nettsidealagoas.al.gov.br/
Kart
Alagoas
9°39′00″S 36°41′00″V

Alagoas er en delstat nordøst i Brasil. Den grenser mot delstatene Pernambuco, Sergipe og Bahia.[3]

Alagoas hadde i 2015 et beregnet folketall på 3 340 932.[4]

Den sørlige grensen mot Sergipe defineres av elva São Francisco. Delstaten har fått navnet sitt etter alle lagunene som finnes rundt delstatshovedstaden Maceió.

Andre byer i delstaten er Penedo, Arapiraca, Palmeira dos Índios, Marechal Deodoro, Maragogi og Piranhas.

Alagoas er dominert av lavland, hvor 90 % av delstaten ligger lavere enn 300 meter. Delstaten kan klimamessig deles inn i tre soner: Ved kysten finner et tropisk kystklima, lenger inn finner man en overgangssone som kalles agreste og lengst inne i landet finner man det halvtørre området sertão. Elva São Francisco er den nest største i Brasil, etter Amazonas.

Delstaten har tropisk klima.

Landbruket er en svært viktig inntektskilde i Alagoas, med sukkerrør som det viktigste enkeltproduktet. Andre produkter er kokosnøtter, ris samt kvegdrift. Industrien er hovedsakelig produksjon av sukker og alkohol. Turisme er en vekstnæring, der man spiller på tropisk klima og mange sandstrender.

Alagoas er blant Brasils fattigste delstater, statistisk sett, hvor 47 % av befolkningen har en gjennomsnittsinntekt på under R$ 125,-- (tilsvarende snaut kr. 400,--) pr. måned.[trenger referanse]

Den første omtale av det som i dag er Alagoas kjenner vi fra en ekspedisjon der Amerigo Vespucci var deltaker. I 1501 kom ekspedisjonen seilende sørover langs kysten, og de noterte da at de passerte São Francisco-elva. Området ble også utforsket av franskmenn før Portugal tok endelig kontroll, og begynte å anlegge plantasjer for sukkerrør.

Området ble også angrepet av nederlenderne i 1630, men sterk motstand gjorde at de ikke klarte å ta kontroll over området. Kolonimakten førte også en krig mot rømte slaver som hadde samlet seg i egne samfunn, quilombos, inne i landet. Etter en serie med angrep ble Quilombo des Palmares, den største quilomboen i Brasil, nedkjempet i 1694.

Som en følge av revolten i Pernambuco i 1817, ble Alagoas skilt ut fra Pernambuco senere samme år. Med oppdagelsen av mineraler lenger sør i Brasil samt etableringen av kaffeplantasjer, begynte en langsom men kontinuerlig nedgang i økonomien for delstaten.

På begynnelsen av 1900-tallet begynte en tradisjon med oligarkier i Alagoas.[trenger referanse] Fremdeles kan man se spor etter denne tradisjonen i delstaten, hvor politikken styres av noen få.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]