Hopp til innhold

Eigil Berg

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eigil Berg
Født27. mai 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseVokalist, pianist, gitarist, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avOlavsguttene
Morgans
New Jordal Swingers
Musikalsk karriere
InstrumentPiano, gitar
Aktive år1963–
PlateselskapFontana, Nor-Artist, On Records, Polygram, Mercury, Tylden & Co, Universal, Grammofon, eget
Nettstedhttp://www.eigilberg.no/
Ensemble(r)
New Jordal Swingers
Tidligere band
Night Riders, Buttons, Morgans
Eigil Berg på Commons

Eigil Berg (født 1949) er en norsk låtskriver, vokalist og musiker (piano og gitar).

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Eigil Berg tok pianotimer som barn, og var medlem av kirkeguttekoret Olavsguttene i fire år, der han også var solist.

Karrierestarten (1966–1973)

[rediger | rediger kilde]

I tenårene ble han vokalist og gitarist i kjellerband som Night Riders og Buttons. Sommeren 1966 var han med på å starte Oslo-bandet Morgans. Året etter debuterte Morgans på plate og på TV med «Trouble and Tea», og bandet gjennomførte en omfattende turné med The Pussycats og Jan Rohde sommeren 1967. Morgans’ største platesuksess kom med Bergs første originalkomposisjon, «Eilas», i 1968. De ga ut en tredje singel med Berg-komposisjonen «Stantia’s Song» i 1968. I 1969 ble bandet oppløst, etter å ha spilt drøyt 200 konserter.

I 1973 skrev Berg «Nettenes prinsesse» for Undertakers Circus, der Thor Sigbjørn Greni var en av musikerne. I 1981 var denne sangen et av sporene på på Bergs soloalbum Alhambra, med originalteksten «Queen of the Night». På 1990-tallet begynte Øystein Greni og hans band Bigbang å fremføre Bergs melodi, og spilte også inn sangen flere ganger utover i 2000-årene, da med tittelen «Long Distance Man».

New Jordal Swingers (1973–1981)

[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1970-tallet ble Eigil Berg pianist i bandet New Jordal Swingers, som først var støtteband for Per «Elvis» Granberg med turnéene «Back to Rock» i 1973. Det virkelige gjennombruddet kom da New Jordal Swingers fortsatte på egen hånd med Eigil Berg som frontfigur, vokalist og pianist på de første av bandets plater i 1974, med låter som «Nut Rocker» og «Nå må’ru slutt’ opp med å se på meg sånn». New Jordal Swingers spilte på denne tiden klassisk tradisjonell rock’n’roll med rundt 200 konserter i året, men allerede i 1975 kom den første Berg-originalen også i dette bandet med «Delta Queen» på albumet Let’s Boogie. Berg leverte tittellåten til albumet Get It On som ble nominert til Spellemannpris i 1976, før han i 1977 kom opp med «Railroad Man», som ble bandets første store originalhit. I årene som fulgte fikk New Jordal Swingers flere hits med Bergs låter, deriblant «Turn on to the Music», «Free And Easy», «Helpless Girl», «Tornerose», «Før lyset brenner ned», «Sammen er vi sterke», Melodi Grand Prix-bidraget «Spillemann», «Mama’s Got the Blues» (som toppet Europatoppen i 1979) og «Rock Machine» (som 24 år etter utgivelsen, ble kåret til «Tidenes beste norsktoppmelodi» av NRKs lyttere i 2003[2]). Eigil Berg skrev også låter for blant andre Maj Britt Andersen og Trond Granlund, og han deltok som musiker i studio for artister som Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde. I 1980 skrev Berg tittelmelodien til filmen 1958, som ble New Jordal Swingers’ største salgssuksess til da.

Soloartist og låtskriver (1981–2000)

[rediger | rediger kilde]

I 1981 ga Eigil Berg ut sitt første soloalbum, Alhambra. Det inneholdt ti nyskrevne sanger, deriblant Melodi Grand Prix-bidraget «Lorelei». Finn Kalvik, Svein Dag Hauge, Brynjulf Blix, Sigmund Groven og Terje Venaas var blant musikerne på albumet. I 2007 ble Alhambra nyutgitt på CD med bonuskapittelet «Musikk og tekst: Eigil Berg gjennom fem 10-år».

I 1980- og 1990-årene fungerte Berg som kapellmester på en rekke konserter med kjente rock’n’roll-artister som Scotty Moore, James Burton, D.J. Fontana og ikke minst med Chuck Berry i 1989 og 1993. I 1990-årene ble Eigil Bergs originaler spilt inn av Trond Granlund, Dænsbændet, Bigbang og New Jordal Swingers.

I 1999 innledet Berg et samarbeid med Erik Lie og skuespiller Frøydis Armand. Samarbeidet resulterte i forestillingen Den lille klassefesten som ble spilt på Nationaltheatret og Josefine Visescene før ensemblet tok med seg forestillingen nord i landet på Hurtigruten.

I boka Norske klassikere (Spartacus, 2012) er låtskriveren Eigil Berg representert gjennom fire tiår: med debuten «Eilas» (Morgans 1968), «Nettenes prinsesse» (Undertakers Circus, 1973), «Før lyset brenner ned», (New Jordal Swingers 1985) og «Long Distance Man» (Bigbang, 1999). Og aktiviteten som låtskriver fortsatte videre.

I 2001 skrev Eigil Berg elleve nye sanger til New Jordal Swingers-albumet Indigo, der to av låtene, «Speilet» og «Belfast Cowboy» ble gjengangere på radio. Etter 4000 konserter kunne New Jordal Swingers nå notere seg en halv million solgte, 20 album og like mange salgstroféer.

Teater, musikk og TV (2000–2010)

[rediger | rediger kilde]

Scenesamarbeidet med Frøydis Armand og Erik Lie fortsatte videre også i 2000-årene, og i tillegg deltok Berg i en omfattende turné med A/S Dameteater & Søn (Kine Hellebust, Anne Nyutstumo og Liv Aakvik). I 2006 og 2007 tok han musikkstudier hos Einar «Pastor’n» Iversen og ga også forelesninger på NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) om norsk musikkbransje. Rock’n’roll-røttene ble profilert på nytt da Eigil i 2007 dukket opp som fagdommer i NRKs Kvitt eller dobbelt. Samme år markerte musikkbransjen 50-årsjubileet for rockens inntog i Norge, og Eigil deltok på flere plan, både på plate og fra scenen med andre rock’n’roll-ambassadører som Stephen Ackles, Toini Knutsen, Paal Flaata, Svein Finjarn og Ingvild Hammer. I 2000-årene hadde Bigbang etter hvert presentert hele fire forskjellige utgivelser av Eigil Bergs «Queen of the Night» / «Nettenes prinsesse», nå med tittelen «Long Distance Man», og Paal Flaata var den neste som skulle profilere mer musikk signert Eigil Berg. Eigil leverte musikk og tekst til Flaata-albumene Christmas Island og Old Angel Midnight, og i 2008 ble samarbeidet kronet med en radiohit der Flaata var den første som sang Bergs «Laura Mills».

Det ble nye samarbeidspartnere, nå innen samtidsdans, med opptreden i Mexico i 2010, der Berg fungerte som komponist og musiker med Toyboys under Festival Internacional de Danza Contemporenea de Michoacan. Dette samarbeidet fortsatte også i Norge i 2011 med turné i regi av Riksteatret og forestillingen The Man at the Tramstop.

Etter 2010

[rediger | rediger kilde]

I 2011 ga Berg ut soloalbumet Låtskriver, som inneholdt 14 nye sanger – mange av dem hadde Berg skrevet i samarbeid med tekstforfatter Ingvar Hovland. Blant musikerne som medvirket på platen var Bjørn Kjellemyr, Frode Haltli, Jørun Bøgeberg, Oslo Radio-Orkester og Stein Bull Hansen. I 2012 bidro Berg med to av sangene på Trond Granlunds album Bror min og jeg, blant annet tittelkuttet.

I 2014 kom jubileumsutgivelsen 11 sanger som markerte 40 år med New Jordal Swingers med elleve nye sanger, alle komponert av Eigil Berg. Samme år ble all musikken fra bandets drøyt 20 album utgitt på digitale plattformer etter at de fleste av gruppens LP-er nå var nyutgitt på CD med bonusspor. I tillegg kom egne utgivelser med konsertopptak og Outtakes & Rariteter. Blant de som videre tok for seg musikk av Eigil Berg både fra scenen og i innspillingsstud, var Åse Kleveland og Svein Finjarn.

Det sporadiske samarbeidet med Trond Granlund tok mere konkret form i 2016 under konsertkonseptet De evigunge herrene. Opptak fra disse konsertene fant også veien til plateutgivelse samme år, og Granlund og Berg fortsatte dette samarbeidet fra scenen de neste årene. I 2017 ga Trond Granlund ut albumet Arbeidersanger, der sangen «Hyllest» opprinnelig hadde vært et av sporene på Bergs album fra 2011.

Eigil Bergs mest prestisjetunge og omfattende prosjekt kom i 2018 med utgivelsen av dobbeltalbumet Nye spor, der han presenterte 20 nyskrevne titler fordelt på to kapitler.[3] Det første, Veien hjem, var formet som et enhetlig fullverdig album med blant annet den prisbelønte teksten «Vis vaktene hjem». Agnar Mykle ble hyllet i «Lasso rundt fru Luna», og Frode Alnæs, Geir Sundstøl, Lasse Hafreager, Jørun Bøgeberg, Arne Ertnæs og Rune Arnesen er blant musikerne på albumet. Det andre kapittelet Blåtimen (Sakte sanger) er som tittelen antyder nære og intime stemninger, ganske så sparsomt instrumentert. Terje Gewelts kontrabass og David Wallumrøds orgel fargelegger her rundt Bergs vokal og pianospill. Albumet ble lansert på vinyl året etter, og Berg fortsatte på scenen som soloartist, men også som før med samarbeidspartnere som New Jordal Swingers, Trond Granlund og Ingvar Hovland.

Etter at koronapandemien slo ut i Norge i 2020, og det ble innført karantene for befolkningen, spilte Eigil Berg og Stephen Ackles fire felles konserter som ble direkteoverført på Internett slik at publikum kunne strømme konsertene hjemmefra. På disse fire konsertene fremførte Berg og Ackles i alt 100 forskjellige låter. Berg og Trond Granlund spilte en tilsvarende konsert sammen. I 2021 medvirket Berg i en omfattende turne med Svein Finjarn og The Beatniks. Finjarn og Beatniks hadde da gitt ut et nytt album med tittelen Here's To You, der tittellåten var nyskrevet av Eigil Berg.

I 2021 ble fem av New Jordal Swingers' album utgitt på CD i serien Norske Albumklassikere.

Åse Kleveland, som hadde sunget «La faklene skinne» av Berg og Hovland under nobelprisutdelingen i 2017, innlemmet nå musikk av Berg med «La natten bare falle» på sitt nye album På frihjul. Fra scenen fikk forestillingen Bokhyllest sin premiere da Ingvar Hovland og Eigil Berg viste hvordan store forfatterne som Hemingway, Mykle og Rimbaud hadde inspirert til ny musikk og nye tekster både på Bergs siste album og i konsertsammenheng. Programmet The Blues of Elvis fikk sine oppføringer med Berg og Granlund i samspill med Jørun Bøgeberg, og i 2022 var det duket for et nytt album med originalmusikk fra Eigil Berg med tittelen Skygge og sol. Det ble høye terningkast både for singler, album og en releasekonsert som presenterte låtskriveren Eigil Berg fra debuten i 1968 fram til 2022. Samme år fant «Hyllest» fra Låtskriver veien inn til AUFs sangbok, og «Queen Of The Night» kunne markere 50-års jubileum, nå som «Long Distance Man» i Bigbangs versjon.

I 2023 ga Eigil Berg ut boken I musikkens tjeneste – Historikk, digresjoner og tankespinn. I tillegg til å være en selvbiografi fra Bergs liv som musiker, inneholder boken et navneregister på 1300 personer som representerer svært mange ulike musikksjangre i tillegg til rock.

Annet

[rediger | rediger kilde]

I perioden 2009-2019 fungerte Eigil Berg som kapellmester og leverandør av nykomponert musikk til årlige kirkekonserter i Egersund kirke.

Berg har mottatt en rekke hederspriser og har i tillegg til sitt virke som opphavsmann og utøver også hatt flere tillitsverv i norsk musikkliv, blant annet i TONO, NOPA, Gramart, Gramo, spellemannkomitéen og Norges kunstnerråd.

Eigil Berg mottok Statens kunstnerstipend i 2003.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Album
Singler
  • «Lorelei/Pearl» (1981)
  • «Tanker på gli» (2011)
  • «Seile vår egen sjø/Toget går» (2011)
  • «Her er mitt liv» (2018)
  • «Vis vaktene hjem» (2018)
  • «La gitarene fortelle» (2018)
  • «Julekort fra Biscaya» (2018)
  • «Bære over» (2022)
  • «Da møtte jeg deg» (2022)
  • «Ikke tro jeg vil glemme» (2022)
  • «Beatles og oss» (2022)

New Jordal Swingers

[rediger | rediger kilde]
Album
Singler/EP-er
  • «Nut Rocker/Only Sixteen» (1974)
  • «That'll Be the Day/Personality» (1974)
  • «Ælve-rock/Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn» (1974)
  • «Bongo Bongo Bongo/Hei sveis» (1975)
  • «Julevise/White Christmas» (1975)
  • «Java/Gir'u opp» (1976)
  • «New Jordal Swingers på norsk» (1976)
  • «Hurt/Railroad Man» (1977)
  • «Come Prima/En dag i april» (1977)
  • «Free and Easy/Turn On to the Music» (1978)
  • «Spillemann/Yakety Yak» (1978)
  • «Den tredje mann/Ta dem med når du kommer» (1978)
  • «Laugh to Keep From Crying/Mama's Got the Blues/Light My Fire» (1979)
  • «Rock Machine/En tango i Chicago» (1979)
  • «1958/Git It» (1980)
  • «1958/Jukebox Jive» (1980)
  • «New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1980» (1980)
  • «Fortidas labyrinter/Balanselek» (1981)
  • «New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1981» (1981)
  • «New Jordal Swingers Fan-klubb EP 1982» (1982)
  • «Før lyset brenner ned/Myk landing» (1983)
  • «Love Going Blind/Movin' On» (1984)
  • «Byen lever» (1985)
  • «Sammen er vi sterke/Ikke ta telefonen» (1985)
  • «Toot Toot/Lafayette» (1988)
  • «Please Come Home/Nå må'ru slutt opp med å se på meg sånn» (1993)
  • «Speilet» (2001)
  • «Belfast cowboy» (2002)
  • «Salige sommer» (2002)
  • «Enda en sommer» (2013)
  • «Så fin du er» (2014)

Morgans

[rediger | rediger kilde]
  • Trouble and Tea/Connection (1967)
  • Eilas/Sister Sue (1968)
  • Stantia's Song/Lonely (1968)

Deltar på

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Rockipedia, www.rockipedia.no, besøkt 2. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK (19. januar 2003). «Rock Machine Tidenes Norsktoppmelodi». NRK. Besøkt 20. mars 2023. 
  3. ^ Jon Vidar Bergan (21. mai 2018). «Anmeldelse: Eigil Berg - Nye spor». www.musikknyheter.no. Musikknyheter. Besøkt 20. mars 2023. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 1 1955 – 1971. Oslo 1983. ISBN 82-7316-163-3
  • Willy B.: Norge i rock, beat & blues. Del 2 1971 – 1983. Oslo 1984. ISBN 82-7316-176-5
  • Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen: Norsk pop & rock leksikon. Populærmusikk i hundre år. 2. utgave, 3. opplag. Vega forlag. Oslo 2005. ISBN 82-92489-09-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eigil_Berg&oldid=24457733»