Hopp til innhold

Ishockey under Vinter-OL 1988

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey under Vinter-OL 1988
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato13.28. februar 1988
VertslandCanadas flagg Canada
VertsbyerCalgary
ArenaerOlympic Saddledome
Stampede Corral
Father David Bauer Olympic Arena
Plasseringer
Mester   Sovjetunionen (7. tittel)
Andreplass  Finland
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass Canada
Turneringsstatistikk
Kamper42
Mål316  (7.52 i snitt)
Tilskuere424 000  (10 095 i snitt)
ToppscorerSovjetunionens flagg Vladimir Krutov (URS)
(15 poeng)
Navigasjon
1984 1992
Ishockey under
Vinter-OL 1988
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Kvalifisering
Menn
Forrige 1984 1992 Forrige

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1988 ble arrangert fra 13. til 28. februar 1988. Kampene ble spilt i Olympic Saddledome, Stampede Corral og Father David Bauer Olympic Arena i Calgary, Alberta, Canada. Tolv lag deltok i ishockeyturneringen under Vinter-OL 1988. To grupper med seks lag i hver, der de tre beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalegruppen. Sovjetunionen var de regjerende olympiske mesterne.

For første gang noensinne fikk profesjonelle spillere delta i OL etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) i oktober 1986 hadde vedtatt å åpne turneringen for alle spillere uansett om deres status som amatører eller profesjonelle fra 1988.[1][2] Verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL), valgte ikke å frigi spillerne til å delta i OL ettersom at turneringen ble avholdt i midten av ligaens grunnserie.[3][4]

Sovjetunionen vant sin syvende OL-tittel. Turneringen er den eneste i Nord-Amerika som ikke ble vunnet av enten Canada eller USA. Etter tre tap på rad året før — sølv ved ishockey-VM i Wien, finaletap i Canada Cup og tap til Canada i Izvestija-turenringen på hjemmebane — ble det spekulert i om Viktor Tikhonov skulle avgå som trener for det sovjetiske landslaget. Ledet an av Igor Larionov og Vjatsjeslav Fetisovs suverene spill dominerte «The Big Red Machine» turneringen og tapte kun én kamp turneringen – til Finland etter at gullet allerede var sikret.[5]

Finland fikk sitt internasjonale gjennombrudd ved denne turneringen: etter et skuffende 1–2-tap til Sveits i åpningskampen spilte finnene uavgjort 3–3 mot Sverige og slo Canada 3–1 i gruppespillet. I finalen sto Finland for turneringens største skrell da de beseiret Sovjetunionen 2–1 i finalerunden. Finland fikk ikke kun sin første seier noensinne over russerne i VM eller- OL-sammenheng, men finnene vant sølv tok for første gang i historien OL-medalje.[6][7] Sverige vant bronse.

Det var store forventninger til vertsnasjonen Canada, som ble ansett som en gullmedaljekandidat for første gang siden 1968 etter at de beseiret de sovjetiske favorittene to ganger i oppkjøringen til OL, blant annet ved den årlige Izvestija-turneringen som ble arrangert i desember 1987 i Moskva. Canadierne endte istedet på en skuddende fjerdeplass etter tap til Finland i gruppespillet og tap på 0–5 til Sovjet i finalerunden. På tross av bruken av tidligere NHL-spillere og andre profesjonelle spillere så slet canadierne med målproduksjonen gjennom hele turneringen.[8][9] Tsjekkoslovakia, som var utfordret av at målvaktene Jaromír Šindel slet med feber og Dominik Hašek ute av form etter et lengre skadefravær, skuffet også i turneringen. Tapet til Vest-Tyskland satte sitt preg på resten av turneringen og Tsjekkoslovakia oppnådde med en sjetteplass sin dårligste OL-plassering siden 1928.

Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) arrangerte ikke VM-turnering siden det var OL-år. Lag som ikke deltok i OL ble invitert til å konkurrere i Thayer Tutt Trophy-turneringen.

Medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]
Øvelse
Gull

Sølv

Bronse
Menn  Sovjetunionen (URS)
Jevgenij Belosjeikin
Ilja Bjakin
Vjatsjeslav Bykov
Vjatsjeslav Fetisov
Aleksej Gusarov
Sergej Jasjin
Valerij Kamenskij
Sergej Svetlov
Aleksej Kasatonov
Andrej Khomutov
Vladimir Krutov
Igor Larionov
Aleksandr Kozjevnikov
Igor Kravtsjuk
Andrej Lomakin
Aleksandr Tsjernykh
Sergej Makarov
Aleksandr Mogilnyj
Sergej Mylnikov
Vitālijs Samoilovs
Anatolij Semjonov
Sergej Starikov
Igor Stelnov
 Finland (FIN)
Timo Blomqvist
Kari Eloranta
Raimo Helminen
Iiro Järvi
Esa Keskinen
Erkki Laine
Kari Laitinen
Erkki Lehtonen
Jyrki Lumme
Reijo Mikkolainen
Jarmo Myllys
Teppo Numminen
Janne Ojanen
Arto Ruotanen
Reijo Ruotsalainen
Simo Saarinen
Kai Suikkanen
Timo Susi
Jukka Tammi
Jari Torkki
Pekka Tuomisto
Jukka Virtanen
 Sverige (SWE)
Mikael Andersson
Peter Andersson
Bo Berglund
Jonas Bergqvist
Thom Eklund
Anders Eldebrink
Peter Eriksson
Thomas Eriksson
Michael Hjälm
Lars Ivarsson
Mikael Johansson
Lars Karlsson
Mats Kihlström
Peter Lindmark
Lars Molin
Lars-Gunnar Pettersson
Thomas Rundqvist
Tommy Samuelsson
Ulf Sandström
Håkan Södergren
Jens Öhling
Peter Åslin
Dato
Turnering
13. 2. 14. 2. 15. 2. 16. 2. 17. 2. 18. 2. 19. 2. 20. 2. 21. 2. 22. 2. 23. 2. 24. 2. 25. 2. 26. 2. 27. 2. 28. 2.
Menn GS GS GS GS GS GS GS GS GS GS PK FR PK FR FR FR
GS Gruppespill PK Plasseringskamper FR Finalerunde
Calgary
Olympic Saddledome Stampede Corral Father David Bauer Olympic Arena
Åpnet: 1983 Åpnet: 1950 Åpnet: 1963
Kapasitet: 20 000 Kapasitet: 6 479 Kapasitet: 2 000
Ishockey under Vinter-OL 1988 (Canada)

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

De elleve beste lagene ved ishockey-VM 1987 (åtte fra A-VM og de tre beste fra B-VM) var direkte kvalifisert til turneringen. Det 12. rangerte laget skulle spille mot vinneren av C-VM om den siste OL-plassen.

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
De 8 beste ved
A-VM i ishockey 1987
17. april. – 3. mai 1987 Østerrikes flagg Wien 8  Canada
 Finland
 Sovjetunionen
 Sveits
 Sverige
 Tsjekkoslovakia
 USA
 Vest-Tyskland
De 3 beste ved
B-VM i ishockey 1987
26. mars – 5. april 1987 Italias flagg Canazei 3  Polen
 Norge
 Østerrike
Playoff om
den siste OL-plassen
11. – 12. april 1987 Vest-Tysklands flagg Ratingen 1  Frankrike
I alt 12

Turneringsformatet var stort sett uendret siden det ble introdusert ved Vinter-OL 1980.

Spilleformat

[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i to grupper med seks lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De tre beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden mens de resterende lagene skulle spille plasseringskamper om 7., 9. og 11. plass.[10]

Finalerunden ble også spilt som en enkelt round robin hvor de tre beste vant medaljer. Lagene i finalerunden tok med poengene fra kampene spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet. I tilfelle av uavgjort i sluttstillingen ville målforskjell være den avgjørende tiebreakeren.[10]

Organisasjonskomitéen Olympiques Calgary Olympics '88 (OCO'88) ønsket å fornye turneringen ved å øke antallet av kamper for de mere konkurransedyktige lagene. I forrige OL-turneringer var det kun de fire beste lagene gikk videre fra gruppespillet. Calgary hadde i stedet til hensikt å la seks lag avansere, noe som hadde effekten av å øke det totale antallet ishockeykamper i OL fra 36 til 42.[11] Den internasjonale olympiske komité (IOK) klarte å overbevise IIHF om å la OCO'88 få planlegge kampprogrammet etter at seedingen hadde funnet sted for å sikre at de antatt mest populære kampene ble spilt i Olympic Saddledome med høyere kapasitet. Derimot var IIHF motvillige til å øke antallet av kamper i turneringen da dette ville forlenge pausen for de europeiske ligaene. Til slutt inngikk IIHF og IOK ett kompromiss hvor IIHF i bytte mot det økte antallet kamper fikk økonomisk kompensasjon til av IOK.[11]

Poengsystem

[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse

[rediger | rediger kilde]

Hvis en plasseringskamp endte uavgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.

I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.[12]

IOC tillater profesjonelle utøvere

[rediger | rediger kilde]

Grunnleggeren av de moderne olympiske lekene, Pierre de Coubertin, var sterkt påvirket av aristokratiets etos om idretten som en viktig del av danningen hvor øving eller trening ble ansett jevngodt med juks. De som praktiserte en idrett profesjonelt, ble dermed ansett å ha en urettferdig fordel. Derfor var profesjonelle ishockeyspillere utelukket fra Vinter-OL fra begynnelsen.

Etter hvert som klassestrukturen utviklet seg gjennom det 20. århundre, ble definisjonen av amatørutøveren utdatert. Særlig var Canada kritiske til statsstøtten som de østeuropeiske landene ga til «fulltids amatøridrettsutøvere», som de mente eroderte amatørideologien og ga de vestlige amatørspillerne en ulempe. På midten av 1960-tallet følte Canadian Amateur Hockey Association (CAHA) at deres amatørspillere ikke lenger var konkurransedyktige mot de europeiske landslagene, og særlig statsamatørene fra Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. De møtte motstand fra IIHF og IOK men fikk ved IIHFs årskongress i 1969 til å bruke ni profesjonelle spillere ved ishockey-VM 1970.[13] IIHF reverserte vedtaket i januar 1970 da IOK-president Avery Brundage advarte at beslutningen om å tillate profesjonelle spillere ville true ishockeyens status som olympisk idrettsgren. I protest trakk Canada seg fra internasjonal ishockey og erklærte de først ville returnere når ble åpnet for profesjonelle utøvere.[13] I 1975 vedtok IIHF å åpne verdensmesterskapet for profesjonelle utøvere fra 1976, og etter forhandlinger ledet av IIHF-president Günther Sabetzki returnerte Canada til internasjonal ishockey fra 1977.[14] OL-turneringen forble derimot forbeholdt for amatørutøvere, delvist fordi at National Hockey League (NHL), verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga, ikke var villige til å stoppe ligaen midt i sesongen for å la spillerne delta i OL, og delvist på grunn av IOK holdt seg til de tradisjonelle idealene og reglene om bruken av amatørutøvere.[15][16]

I forkant av Vinter-OL 1984 oppsto det seg en strid om hva som gjorde en spiller til en profesjonell, ettersom at tolkningen av amatørregelverket hadde vært uklart.[17] Etter et krisemøte kom IOK med følgende presisering av regelverket: en spiller var ikke «spilleberettiget dersom han har eller har hatt en kontrakt med NHL.» Dette gjorde at seks spillere — en østerriker, en nordmann, to italienere og to canadiere — ikke var spilleberettigede. Vedtaket belyste den åpenbare dobbeltmoralen og anakronismen i IOKs regelverk ettersom at kun NHL ble ansett som profesjonell liga, hvorimot spillere som hadde spilt i andre profesjonelle ligaer fikk spille. Den canadiske hockeyfunksjonæren Alan Eagleson, som var sjef for spillerfagforbundet National Hockey League Players' Association (NHLPA), kritiserte vedtaket og uttalte at regelen bare ble brukt på NHL og at profesjonelt kontrakterte spillere i europeiske ligaer fortsatt ble ansett som amatører. Murray Costello fra CAHA antydet at en canadisk tilbaketrekning fra IOC var mulig.

IOC tillater profesjonelle utøvere fra 1988

[rediger | rediger kilde]

Striden mellom IOK og de profesjonelle interessene til idrettsgrenene ishockey, fotball og tennis førte til ett kompromiss i mars 1985, da IOK vedtok at profesjonelle utøvere under 23 år kunne delta i lekene.[18] Dette vedtaket ble utvidet i mars 1986, da IOK uttrykte at de vurderte å la alle utøvere uavhengig av deres status kunne delta i lekene.[19]

Den 15. oktober 1986 vedtok IOK at profesjonelle utøvere kunne delta i OL forutsatt det var godkjent av sin respektive særforbund.[1] Den 20. oktober bekreftet IIHF-president Günther Sabetzki at alle profesjonelle spillere, inkludert NHL-spillere, var spilleberettigede til å delta i OL.[20]

NHL avviser OL-deltakelse

[rediger | rediger kilde]

NHL, derimot, var skeptiske, mens Canadas sportsminister Otto Jelinek (PC) oppfordret NHL om å justere spillterminen for 1987/88-sesongen for å la spillerne kunne være tilgjengelige for OL.[21][3] Den 17. januar 1987 avviste ligaen og NHL-president John Ziegler «utvetydig» forslaget da ligaen ikke var villig til å gi avkall på en inntjening på ca. 30 millioner USD for de tre ukene som ligaen måtte holde pause. Forslaget om at NHL-klubbene kunne stille enkeltspillere til rådighet til landslagene mens NHL-sesongen fortsatte ble også avvist:[3][4][2]

Jeg tror ikke det er rettferdig for kunden hvis vi sier: «Du har betalt $16 for billetten din — å, forresten, de neste tre ukene vil du ikke kunne se dine spillere som Gretzky, dine Paul Coffey og Ray Bourque og så videre.» Hva ville det gjøre med integriteten til ligaen?

NHL-president John Ziegler, Jr., 17. januar 1987.[3]

Seedingen ble basert på landenes sluttplassering ved ishockey-VM 1987 (markert i parentes).

Gruppe A
 Sverige (1)
 Canada (4)
 Finland (5)
 Sveits (8)
 Polen (9)
 Frankrike (12)

Gruppe B
 Sovjetunionen (2)
 Tsjekkoslovakia (3)
 Vest-Tyskland (6)
 USA (7)
 Norge (10)
 Østerrike (11)

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[22]

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Charlie Banfield
Finlands flagg Finland Antti Koskinen
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen Nikolai Morozov
Sveits’ flagg Sveits Willi Vögtlin
Sveriges flagg Sverige Kjell Lind
Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia Milan Jirka
Vest-Tysklands flagg Vest-Tyskland Herbert Vogt
USAs flagg USA Dennis LaRue

Linjedommere
Canadas flagg Canada Doug Brousseau
Bob Porter
Finlands flagg Finland Lasse Vanhanen
Norges flagg Norge Bjørn Lundby
Polens flagg Polen Julian Gorski
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen Igor Prusov
Sveriges flagg Sverige Anders Ekhagen
Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia Jan Tatíček
USAs flagg USA Ed Horne
Østerrikes flagg Østerrike Karl Korentschnig

Hvert lag skulle bestå av maksimalt 20 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.

Første runde

[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−07.00.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Finland 5 3 1 1 22 8 +14 7[a] Avansement til finalerunden
2  Sverige 5 2 3 0 23 10 +13 7[a]
3  Canada 5 3 1 1 17 12 +5 7[a]
4  Sveits 5 3 0 2 19 10 +9 6 Plasseringskamper
om 7. til 12. plass
5  Polen 5 0 1 4 3 13 −10 1[b]
6  Frankrike 5 1 0 4 10 41 −31 0[b]
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 194–195.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b c Målforskjell: Finland +14, Sverige +13, Canada +5.
  2. ^ a b Polen vant opprinnelig kampen 6–2 men ble fratatt seieren på grunn av at Jarosław Morawiecki avga positiv dopingprøve for testosteron. Frankrike ble tilkjent seieren med 2–0 men fikk null poeng.


14. februar 1988
10:30
Sverige 13–2
(1–1, 9–1, 3–0)
 FrankrikeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 2 500
Kamprapport
Peter ÅslinMålvakterPatrick FoliotDommer:
Sovjetunionens flagg Nikolaj Morozov (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
Sandström (Eldebrink, Samuelsson) – 07:031–0
1–112:50 – Bordeleau (Ville)
Södergren (Eldebrink, Rundqvist) – 20:452–1
Karlsson (P. Andersson, Södergren) – 24:063–1
Pettersson (Ivarsson) – 25:004–1
Johansson (Eldebrink, Sandström) – 25:185–1
M. Andersson (Pettersson, Eriksson) – 27:416–1
P. Andersson (Berglund, Öhling) – 29:167–1
Bergqvist (Södergren) – 30:298–1
Berglund (Johansson) – 32:589–1
9–234:54 – Almasy (Leblanc, Pajonkowski)
Södergren (Ivarsson, Pettersson) – 37:4610–2
Ivarsson (Öhling, Berglund) – 45:4711–2
Pettersson (Eldebrink, M. Andersson) – 52:1612–2
Pettersson (Berglund, Johansson) – 56:5013–2
4 minUtvisningsminutter4 min
44Skudd17
14. februar 1988
14:30
Polen 0–1
(0–1, 0–0, 0–0)
 CanadaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 17 000
Kamprapport
Gabriel SamolejMålvakterAndy MoogDommer:
Sveits’ flagg Willi Vögtlin (Sveits)
Linjedommere:
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
0–104:22 – Habscheid (Sherven, Yawney)
4 minUtvisningsminutter6 min
17Skudd29
14. februar 1988
18:30
Sveits 2–1
(2–0, 0–0, 0–1)
 FinlandOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 10 000
Kamprapport
Richard BucherMålvakterJukka TammiDommer:
Canadas flagg Charlie Banfield (Canada)
Linjedommere:
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Jaks (Lüthi, Vrabec) – 06:191–0
Kölliker – 07:502–0
2–143:41 – Mikkolainen (Lehtonen, Susi)
12 minUtvisningsminutter6 min
15Skudd33

16. februar 1988
10:00
Sverige 1–1
(0–0, 1–1, 0–0)
 PolenOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 5 000
Kamprapport
Peter LindmarkMålvakterAndrzej HaniszDommer:
Canadas flagg Charlie Banfield (Canada)
Linjedommere:
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Eldebrink (Södergren, Rundqvist) (PP1) – 23:501–0
1–124:33 – Morawiecki (Podsiadlo, Kondziołka)
4 minUtvisningsminutter4 min
32Skudd15
16. februar 1988
14:00
Canada 4–2
(0–0, 1–1, 3–1)
 SveitsOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 17 000
Kamprapport
Sean BurkeMålvakterRichard BucherDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Milan Jirka (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
USAs flagg Ed Horne (USA)
Polens flagg Julian Górski (Polen)
Boisvert (Roy) – 24:051–0
1–131:15 – Schlagenhauf (Kölliker, Boucher) (PP1)
Sherven (Zalapski, Berry) – 44:562–1
Yaremchuk (Malinowski) – 55:043–1
Habscheid (Berry, Sherven) – 56:014–1
4–256:22 – Eberle (Neuenschwander)
8 minUtvisningsminutter10 min
45Skudd23
16. februar 1988
18:15
Finland 10–1
(4–0, 4–0, 2–1)
 FrankrikeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 5 000
Kamprapport
Jarmo MyllysMålvakterDaniel MaricDommer:
Vest-Tysklands flagg Herbert Vogt (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
Mikkolainen (Numminen, Lehtonen) – 00:331–0
Tuomisto (Ruotsalainen, Saarinen) – 04:272–0
Järvi (Helminen) (PP1) – 05:153–0
Mikkolainen (Susi, Lehtonen) – 07:184–0
Mikkolainen (Lehtonen) – 20:265–0
Torkki (Helminen, Järvi) – 26:476–0
Ruotsalainen (Lumme, Helminen) (PP1) – 34:527–0
Laitinen (Ojanen) – 35:428–0
8–145:55 – Woodburn (Dupuis, Lessard)
Numminen (Susi, Lehtonen) (PP1) – 50:029–1
Lehtonen (Susi) – 56:4910–1
12 minUtvisningsminutter16 min
41Skudd20

18. februar 1988
14:00
Frankrike 2–0
(2–6)[N 1]

(0–1, 0–1, 2–4)
 PolenStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 4 000
Kamprapport
Patrick FoliotMålvakterGabriel SamolejDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Milan Jirka (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
0–115:14 – Christ (Sikorski)
0–221:03 – Steblecki (Morawiecki, Cholewa)
0–341:54 – Sikorski (Stebnicki, Christ)
0–443:16 – Świątek
Pajonkowski – 50:031–4
1–550:12 – Morawiecki
Almasy (Paulin Bordeleau, Woodburn) – 52:362–5
2–657:00 – Christ (Stebnicki)
22 minUtvisningsminutter6 min
23Skudd31
18. februar 1988
14:15
Sveits 2–4
(0–3, 1–1, 1–0)
 SverigeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 8 000
Kamprapport
Richard Bucher (ut 20:00)
Olivier Anken (inn 20:00)
MålvakterPeter LindmarkDommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
Polens flagg Julian Górski (Polen)
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
0–104:08 – Södergren (Rundqvist, Karlsson)
0–210:56 – M. Andersson (Karlsson) (PP1)
0–311:59 – Berglund (Kihlström)
0–431:26 – Kihlström (Hjälm, Eriksson)
Schlagenhauf (Eberle) – 39:031–4
Eberle (Lüthi, Kölliker) – 44:002–4
8 minUtvisningsminutter14 min
12Skudd22
18. februar 1988
18:15
Canada 1–3
(0–3, 1–0, 0–0)
 FinlandOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 18 000
Kamprapport
Sean BurkeMålvakterJarmo MyllysDommer:
Sveriges flagg Kjell Lind (Sverige)
Linjedommere:
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
USAs flagg Ed Horne (USA)
0–113:11 – Laine (Helminen, Järvi)
0–215:02 – Laine (Helminen, Numminen)
0–319:20 – Lehtonen (Mikkolainen, Eloranta)
Gregg (Tambellini) – 33:051–3
2 minUtvisningsminutter8 min
39Skudd26

20. februar 1988
13:00
Finland 3–3
(0–1, 2–2, 1–0)
 SverigeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 17 000
Kamprapport
Jarmo MyllysMålvakterPeter LindmarkDommer:
Sovjetunionens flagg Nikolaj Morozov (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
USAs flagg Ed Horne (USA)
0–114:47 – Berglund (Johansson) (SH1)
Susi (Eloranta, Numminen) – 20:271–1
1–223:25 – Hjälm (Samuelsson, Sandström)
1–325:34 – Eldebrink (Berglund)
Helminen (Järvi, Saarinen) – 26:482–3
Blomqvist (Laine, Järvi) – 42:043–3
4 minUtvisningsminutter6 min
17Skudd24
20. februar 1988
14:15
Canada 9–5
(7–3, 0–1, 2–1)
 FrankrikeStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 5 500
Kamprapport
Andy MoogMålvakterJean-Marc Djian (ut 20:00)
Patrick Foliot (inn 20:00)
Dommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Boisvert (Zalapski, Tambellini) – 06:571–0
1–108:16 – Bozon (Woodburn)
Boisvert (Peplinski, Tambellini) (PP1) – 09:362–1
Yawney (Habscheid, Roy) (PP1) – 10:473–1
3–216:16 – Richer (Perez, Bozon)
Yaremchuk – 16:574–2
Malinowski (Schreiber, Felix) – 17:245–2
5–317:57 – Bozon (Lemoine, Ville)
Habscheid (Sherven, Berry) – 18:586–3
Tambellini (Boisvert) – 19:207–3
7–426:14 – Bozon (Almasy)
Malinowski (Yaremchuk, Zalapski) (PP1) – 46:348–4
8–557:36 – Woodburn (Leblanc)
Felix (Roy, Habscheid) – 58:419–5
10 minUtvisningsminutter12 min
48Skudd20
20. februar 1988
18:15
Polen 1–4
(0–4, 0–0, 1–0)
 SveitsStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 4 000
Kamprapport
Andrzej Hanisz (ut 20:00)
Gabriel Samolej (inn 20:00)
MålvakterOlivier AnkenDommer:
Canadas flagg Charlie Banfield (Canada)
Linjedommere:
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
0–101:05 – Mazzoleni (Eberle, Neuenschwander)
0–209:34 – Mazzoleni (Kölliker) (PP1)
0–315:32 – Eberle (PS)
0–418:27 – Ritsch (Jaks, Vrabec) (PP1)
Stebnicki (Kondziołka, Szopiński) (PP1) – 49:041–4
23 minUtvisningsminutter20 min
22Skudd23

22. februar 1988
10:00
Finland 5–1
(1–1, 2–0, 2–0)
 PolenOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 5 000
Kamprapport
Jarmo MyllysMålvakterGabriel SamolejDommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
0–109:58 – Pacula (Szopiński, Copija)
Helminen (Blomqvist, Eloranta) – 19:161–1
Ruotsalainen (Ruotanen) – 25:132–1
Ruotsalainen (Eloranta) – 39:323–1
Suikkanen (Keskinen, Ruotsalainen) – 50:294–1
Laine (Helminen) – 55:215–1
4 minUtvisningsminutter2 min
36Skudd18
22. februar 1988
14:00
Sverige 2–2
(1–1, 0–1, 1–0)
 CanadaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 19 000
Kamprapport
Peter LindmarkMålvakterSean BurkeDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Milan Jirka (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
USAs flagg Ed Horne (USA)
Eldebrink (Molin) – 02:231–0
1–106:34 – Malinowski (Felix)
1–239:30 – Boisvert
Öling (Johansson, Eriksson) – 48:262–2
2 minUtvisningsminutter0 min
30Skudd25
22. februar 1988
18:30
Frankrike 0–9
(0–1, 0–3, 0–5)
 SveitsFather David Bauer Olympic Arena, Calgary
Tilskuere: 1 500
Kamprapport
Patrick Foliot (ut 44:06)
Daniel Maric (inn 44:06)
MålvakterOlivier AnkenDommer:
Vest-Tysklands flagg Herbert Vogt (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
0–105:38 – Eberle (Rogger, Lüthi)
0–226:16 – Hollenstein (Kölliker) (SH1)
0–336:28 – Lüthi (Anken) (PP1)
0–439:14 – Eberle (Cunti)
0–542:39 – Cunti (Burkart)
0–644:06 – Rogger (Jaks, Vrabec)
0–746:34 – Weger (Kölliker, Celio)
0–849:26 – Mazzoleni (Eberle, Neuenschwander)
0–950:43 – Vrabec (Lüthi)
20 minUtvisningsminutter14 min
30Skudd40
Pl Lag K V U T M+ M– MF P FINALE
1  Sovjetunionen 5 5 0 0 32 10 +22 10 Avansement til finalerunden
2  Vest-Tyskland 5 4 0 1 19 12 +7 8
3  Tsjekkoslovakia 5 3 0 2 23 14 +9 6
4  USA 5 2 0 3 27 27 0 4 Plasseringskamper
om 7. til 12. plass
5  Østerrike 5 0 1 4 12 29 −17 1[a]
6  Norge 5 0 1 4 11 32 −21 1[a]
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 194–195.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Østerrike −17, Norge −21.


13. februar 1988
14:30
Tsjekkoslovakia 1–2
(1–0, 0–1, 0–1)
 Vest-TysklandOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 3 000
Kamprapport
Jaromír ŠindelMålvakterKarl FriesenDommer:
Canadas flagg Charlie Banfield (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
Hrdina (Volek, Benák) (PP1) – 16:011–0
1–125:39 – Steiger (G. Truntschka)
1–252:59 – Schiller (Roedger, Fischer)
14 minUtvisningsminutter14 min
31Skudd33
13. februar 1988
14:30
Norge 0–5
(0–0, 0–3, 0–2)
 SovjetunionenStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 7 000
Kamprapport
Vern MottMålvakterSergej MylnikovDommer:
Vest-Tysklands flagg Herbert Vogt (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
USAs flagg Ed Horne (USA)
Polens flagg Julian Górski (Polen)
0–122:34 – Gusarov (Starikov, Khomutov (PP1)
0–223:30 – Mogilnyj (Tsjernykh, Kasatonov)
0–337:13 – Krutov (Gusarov, Larionov) (PP1)
0–445:00 – Khomutov (Bykov, Kasatonov)
0–547:29 – Stelnov (Krutov, Bjakin)
12 minUtvisningsminutter20 min
12Skudd30
13. februar 1988
18:30
Østerrike 6–10
(1–2, 0–4, 5–4)
 USAOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 15 000
Kamprapport
Brian StankiewiczMålvakterMike Richter (ut 52:21)
Chris Terreri (inn 52:21)
Dommer:
Tsjekkoslovakias flagg Milan Jirka (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
0–108:32 – MacDonald (Leach)
0–214:42 – Millen (Granato, Norton)
Harand (Znenahlik, Koren) (PP1) – 19:251–2
1–323:48 – Janney (Leetch, Young) (PP1)
1–425:12 – Bourbeau (Millen)
1–532:06 – Fusco (Granato, Millen) (PP1)
1–635:08 – Leetch
Kert (Dorn, Lebler) – 42:142–6
2–743:31 – Millen (Norton, Brown)
2–844:04 – Snuggerud (Miller)
Schadler (Kert, Lebler) (PP1) – 45:383–8
3–950:55 – Young (Granato) (PP1)
3–1051:23 – Johannson (Stevens, Donatelli)
Koren (Znenahlik, Sulzer) – 53:134–10
Lebler (Hutz, Cijan) – 57:435–10
Kert (Platzer, Sulzer) (PP1) – 59:386–10
12 minUtvisningsminutter16 min
36Skudd40

15. februar 1988
14:15
Norge 3–7
(0–2, 1–3, 2–2)
 Vest-TysklandOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 4 000
Kamprapport
Vern MottMålvakterHelmut de RaafDommer:
Finlands flagg Antti Koskinen (Finland)
Linjedommere:
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
0–105:45 – Franz (Obresa)
0–208:46 – G. Truntschka (Kießling, Steiger)
0–320:31 – Steiger (Hegen, G. Truntschka)
Foyn (P. Salsten, Løvdal) (PP1) – 26:241–3
1–427:11 – G. Truntschka (Steiger) (PP1)
1–536:07 – Holzmann (SH1)
P. Salsten (Billkvam) – 49:542–5
2–651:18 – Brittig (PP1)
2–754:27 – Kießling (Holzmann) (SH1)
Bergseng (Andersen) (PP1) – 56:343–7
18 minUtvisningsminutter26 min
26Skudd41
15. februar 1988
18:00
Sovjetunionen 8–1
(3–1, 5–0, 0–0)
 ØsterrikeStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 8 000
Kamprapport
Sergej MylnikovMålvakterAndreas Salat (inn 20:00)
Robert Mack (inn 20:00)
Dommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
USAs flagg Ed Horne (USA)
Polens flagg Julian Górski (Polen)
Krutov (Gusarov, Makarov) – 04:341–0
1–105:58 – Szybisty (Sulzer, Puschnik)
Krutov (Kasatonov, Makarov) – 09:012–1
Makarov (Kasatonov, Krutov) (PP1) – 14:253–1
Khomutov (Kozjevnikov, Kamenskij) (PP1) – 22:534–1
Jasjin (Semjonov, Bjakin) – 26:085–1
Kamenskij (Fetisov, Khomutov) – 26:536–1
Tsjernykh (Starikov, Gusarov) – 27:087–1
Kozjevnikov (Kamenskij, Mogilnyj) – 37:468–1
12 minUtvisningsminutter8 min
35Skudd18
15. februar 1988
18:15
USA 5–7
(3–1, 1–2, 1–4)
 TsjekkoslovakiaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 16 000
Kamprapport
Mike RichterMålvakterDominik Hašek (ut 06:08)
Jaromír Šindel (inn 06:08)
Dommer:
Sveriges flagg Kjell Lind (Sverige)
Linjedommere:
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
Millen – 03:271–0
Janney (Miller) – 04:442–0
Bourbeau (Granato, Millen)– 06:083–0
3–117:19 – Rosol (Růžička, Vlach)
Snuggerud (Janney, Young) (PP1) – 25:154–1
4–233:17 – Stavjaňa (Růžička, Rosol)
4–335:11 – Růžička (Vlach, Rosol)
4–444:03 – Stavjaňa (Doležal, Ščerban)
Fusco (Granato, Young) (PP1) – 46:275–4
5–552:35 – Pašek (Liba, Stavjaňa) (PP1)
5–654:31 – Liba (Pašek) (SH1)
5–759:51 – Pašek (SH1, ENG)
8 minUtvisningsminutter10 min
27Skudd32

17. februar 1988
14:00
Vest-Tyskland 3–1
(1–1, 1–0, 1–0)
 ØsterrikeStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 6 000
Kamprapport
Karl FriesenMålvakterBrian StankiewiczDommer:
Sovjetunionens flagg Nikolaj Morozov (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
0–101:59 – Kert (Hutz, Raffl)
G. Truntschka (Kießling) – 08:511–1
Steiger (Niederberger, Hegen) (PP1) – 20:382–1
Obresa (Franz, Kreis) – 42:573–1
16 minUtvisningsminutter12 min
32Skudd24
17. februar 1988
14:15
Tsjekkoslovakia 10–1
(1–0, 5–0, 4–1)
 NorgeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 5 000
Kamprapport
Jaromír ŠindelMålvakterJarl EriksenDommer:
Sveits’ flagg Willi Vögtlin (Sveits)
Linjedommere:
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
Pašek (Liba) – 01:581–0
Benák (Lála, Haščák) – 24:372–0
Pašek (Hořava, Šindel) (PP1) – 31:213–0
Lála (Haščák, Vlk) – 32:444–0
Liba – 35:205–0
Volek (Hrdina, Doležal) – 38:186–0
6–148:30 – P. Salsten (Eikeland, Billkvam) (PP1)
Hrdina (Stavjaňa, Benák) (PP1) – 52:067–1
Stavjaňa (Benák, Liba) (PP1) – 55:458–1
Suchánek (Hořava, Hrdina) (PP1) – 56:389–1
Vlk (Stavjaňa, Ščerban) – 57:2210–1
24 minUtvisningsminutter33 min
35Skudd11
17. februar 1988
18:15
Sovjetunionen 7–5
(2–0, 4–2, 1–3)
 USAOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 18 000
Kamprapport
Sergej MylnikovMålvakterChris TerreriDommer:
Finlands flagg Antti Koskinen (Finland)
Linjedommere:
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Makarov (Fetisov) – 07:231–0
Kasatonov (Larionov, Fetisov) (PP1) – 09:412–0
2–121:30 – MacDonald (Brown)
Kasatonov (Fetisov, Krutov) (PP1) – 28:583–1
3–231:40 – Bourbeau (Millen)
Kamenskij (Khomutov, Bykov) – 34:244–2
Larionov (Svetlov) – 36:165–2
Fetisov (Krutov, Larionov) (PP1) – 38:466–2
6–343:15 – MacDonald (Young, Leetch) (PP1)
6–445:47 – Fusco (Laviolette, Young)
6–549:08 – Okerlund (Gosselin, Miller)
Fetisov (Krutov, Makarov) – 57:597–5
8 minUtvisningsminutter10 min
28Skudd31

19. februar 1988
14:00
Tsjekkoslovakia 4–0
(2–0, 1–0, 1–0)
 ØsterrikeStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 2 000
Kamprapport
Jaromír ŠindelMålvakterBrian StankiewiczDommer:
Finlands flagg Antti Koskinen (Finland)
Linjedommere:
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
Hořava (Růžička) – 01:441–0
Šejba (Benák, Pašek) – 15:512–0
Božík (Volek, Hrdina) – 22:583–0
Pašek (Stavjaňa, Ščerban) – 59:364–0
12 minUtvisningsminutter8 min
32Skudd18
19. februar 1988
14:15
Vest-Tyskland 3–6
(1–2, 1–2, 1–2)
 SovjetunionenOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 16 000
Kamprapport
Josef SchlickenriederMålvakterSergej MylnikovDommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
0–104:52 – Fetisov (Larionov, Makarov)
0–205:50 – Svetlov
Schiller (Kießling, B. Truntschka) – 12:271–2
1–328:10 – Kravtsjuk (Larionov, Makarov) (PP1)
Franz (PP1) – 30:022–3
2–430:16 – Bjakin (Kasatonov, Lomakin)
2–551:44 – Svetlov (Semjonov)
2–653:47 – Tsjernykh (Fetisov) (PP1)
Hegen (Kreis, G. Truntschka) – 59:52 (PP1)3–6
12 minUtvisningsminutter10 min
20Skudd38
19. februar 1988
18:15
USA 6–3
(1–0, 3–2, 2–1)
 NorgeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 16 000
Kamprapport
Mike RichterMålvakterVern Mott (ut 13:07)
Tommy Skaarberg (inn 13:07, ut 20:00)
Vern Mott (in 20:00)
Dommer:
Vest-Tysklands flagg Herbert Vogt (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Polens flagg Julian Górski (Polen)
MacDonald (Leach, Fusco) – 17:131–0
1–120:24 – Thoresen (Ellingsen) (SH1)
Granato (Leetch, Millen) – 28:492–1
2–230:41 – Billkvam (Thoresen, Gulliksen)
MacDonald (Brown, Fusco) – 35:023–2
Janney (Young) – 36:244–2
Millen (Granato) – 40:235–2
5–345:03 – Gulliksen (Billkvam)
Millen (Granato, Bourbeau) – 52:426–3
2 minUtvisningsminutter6 min
34Skudd13

21. februar 1988
13:30
Sovjetunionen 6–1
(2–0, 3–0, 1–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 16 000
Kamprapport
Sergej MylnikovMålvakterJaromír Šindel (ut 27:41)
Dominik Hašek (inn 27:41)
Dommer:
Sveits’ flagg Willi Vögtlin (Sveits)
Linjedommere:
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
Larionov (Krutov, Makarov) – 04:241–0
Lomakin (Tsjernykh, Mogilnyj) – 07:072–0
Krutov (Larionov, Makarov) – 20:473–0
Krutov (Fetisov, Larionov) – 27:414–0
Bykov (Krutov, Makarov) – 35:585–0
Kamenskij (Bykov, Kasatonov) – 46:446–0
6–152:10 – Lála (Vlk, Haščák)
4 minUtvisningsminutter6 min
44Skudd21
21. februar 1988
17:00
Østerrike 4–4
(1–1, 1–2, 2–1)
 NorgeStampede Corral, Calgary
Tilskuere: 2 000
Kamprapport
Brian StankiewiczMålvakterVern MottDommer:
Vest-Tysklands flagg Herbert Vogt (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
Polens flagg Julian Górski (Polen)
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
0–103:59 – Friis (T. Kristiansen, P. Salsten) (PP1)
Sadler (Znenahlik, Dorn) (PP1) – 19:001–1
1–221:29 – Foyn (Løvdal, T. Kristiansen) (PP1)
1–326:51 – Foyn (Friis, Søgaard)
Pöck (Shea, Greenbank) – 36:472–3
Cijan (PS) – 46:063–3
Kerth (Cijan, Sadler) – 50:594–3
4–452:08 – Hoff (T. Kristiansen)
10 minUtvisningsminutter14 min
26Skudd23
21. februar 1988
18:15
Vest-Tyskland 4–1
(2–0, 0–0, 2–1)
 USAOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 18 000
Kamprapport
Karl FriesenMålvakterMike RichterDommer:
Sveriges flagg Kjell Lind (Sverige)
Linjedommere:
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Hegen (G. Truntschka, Schiller) – 11:191–0
Fischer (Draisaitl, Kießling) – 14:322–0
Obresa (Franz, Holzmann) – 42:123–0
3–145:54 – Scott Fusco (MacDonald)
Roedger (G. Truntschka) (PP1, ENG) – 59:094–1
12 minUtvisningsminutter6 min
23Skudd34

Plasseringskamper

[rediger | rediger kilde]

Lagene som endte på 4., 5. og 6. plass i hver gruppe skulle spille plasseringskamper mot hverandre om 7., 9. og 11. plass.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−07.00.

Kamp om 11. plass

[rediger | rediger kilde]
23. februar 1988
14:15
Norge 6–8 e.str.
(0–2, 3–3, 3–1, 0–0)
(Str.konk.: 0–2)
 FrankrikeFather David Bauer Olympic Arena, Calgary
Tilskuere: 2 000
Kamprapport
Vern MottMålvakterPatrick FoliotDommer:
Sovjetunionens flagg Nikolaj Morozov (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
0–102:19 – Haas (Bordeleau)
0–209:47 – Almasy (Bozon, Perez)
0–324:29 – Pajonkowski (Peloffy, Dupuis)
Billkvam (Bergseng, Salsten) – 26:031–3
1–429:44 – Pajonkowski (Peloffy, Dupuis)
1–534:37 – Pajonkowski (Dupuis, Peloffy) (PP1)
M. Andersen (Løvdal) – 35:182–5
Friis (Foyn) – 39:433–5
3–640:43 – Pajonkowski (Dupuis)
Bergseng (Thoresen, Eikeland) (PP1) – 42:214–6
Hoff (Løvdal, Friis) – 46:465–6
Thinn (Ellingsen, Løvdal) (PP1) – 55:586–6
 
Løvdal Bom
Friis Bom
Billkvam Bom
Eikeland Bom
Straffeslagskonkurranse
6–6
6–7
6–7
6–8
 
Bom Almasy
Mål Haas (GWS)
Bom Pajonkowski
Mål Bordeleau
4 minUtvisningsminutter16 min
37Skudd34

Kamp om 9. plass

[rediger | rediger kilde]
23. februar 1988
18:15
Polen 2–3
(1–0, 1–3, 0–0)
 ØsterrikeFather David Bauer Olympic Arena, Calgary
Tilskuere: 1 000
Kamprapport
Franciszek Kukla (ut 40:00)
Gabriel Samolej (inn 40:00)
MålvakterBrian StankiewiczDommer:
Finlands flagg Antti Koskinen (Finland)
Linjedommere:
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
Stopczyk (Gruth, Potz) (PP1) – 15:591–0
1–124:30 – Lebler (Cijan, Stankiewicz)
1–226:23 – Koren
1–327:05 – Puschnik (Greenbank, Kerth)
Kondziołka – 34:312–3
6 minUtvisningsminutter2 min
32Skudd14

Kamp om 7. plass

[rediger | rediger kilde]
25. februar 1988
13:30
USA 8–4
(2–1, 3–0, 3–3)
 SveitsOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 5 000
Kamprapport
Chris TerreriMålvakterOlivier AnkenDommer:
Canadas flagg Charlie Banfield (Canada)
Linjedommere:
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
Polens flagg Julian Górski (Polen)
0–100:19 – Jaks
Donatelli (Snuggerud, Stevens) – 08:561–1
Stevens (Gosselin, Leetch) – 16:452–1
Young (Snuggerud) (PP1) – 21:003–1
MacDonald (Fusco, Laviolette) – 31:454–1
Miller (Greg, Norton) (PP1) – 39:155–1
5–246:08 Celio (Hollenstein, Burkart) (PP1)
Snuggerud (Stevens, Donatelli) (PP1) – 46:406–2
6–349:38 Rogger (Jaks, Ritsch)
Millen (Norton, Terreri) – 51:177–3
Leach (Gosselin, Leetch) – 52:068–3
8–454:25 Rogger (Vrabec)
22 minUtvisningsminutter24 min
31Skudd27

Medaljerunde

[rediger | rediger kilde]

De tre beste lagene fra hver gruppe skulle spille en round robin mot de tre beste lagene fra den andre gruppen én gang. Resultatene fra innbyrdes oppgjør fra første runde ble overført.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−07.00.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 5 4 0 1 25 7 +18 8 OL-gull
2  Finland 5 3 1 1 18 10 +8 7 OL-sølv
3  Sverige 5 2 2 1 15 16 −1 6 OL-bronse
4  Canada 5 2 1 2 17 14 +3 5
5  Vest-Tyskland 5 1 0 4 8 26 −18 2[a]
6  Tsjekkoslovakia 5 1 0 4 12 22 −10 2[a]
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. s. 194–195.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Tsjekkoslovakia 1–2 Vest-Tyskland.

Innbyrdes oppgjør fra gruppespillet overført til finalerunden:

  • 13. februar: Tsjekkoslovakia 1–2 Vest-Tyskland
  • 18. februar: Canada 1–3 Finland
  • 19. februar: Vest-Tyskland 3–6 Sovjetunionen
  • 20. februar: Finland 3–3 Sverige
  • 21. februar: Sovjetunionen 6–1 Tsjekkoslovakia
  • 22. februar: Sverige 2–2 Canada


24. februar 1988
10:30
Sverige 6–2
(0–1, 3–0, 3–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 10 000
Kamprapport
Peter LindmarkMålvakterDominik HašekDommer:
Sovjetunionens flagg Nikolaj Morozov (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
0–110:34 – Růžička (Stavjaňa, Vlach) (PP1)
Bergqvist (Öhling) – 25:071–1
P. Andersson – 26:532–1
Sandström (Johansson) – 28:143–1
M. Andersson (P. Andersson, Karlsson) (PP1) – 40:324–1
4–242:38 – Haščák (Raděvič, Vlk)
Eldebrink (M. Andersson, Pettersson) – 45:135–2
Eklund (M. Andersson, Pettersson) – 56:496–2
30 minUtvisningsminutter24 min
12Skudd12
24. februar 1988
14:30
Sovjetunionen 5–0
(0–0, 2–0, 3–0)
 CanadaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 19 500
Kamprapport
Sergej MylnikovMålvakterSean BurkeDommer:
Finlands flagg Antti Koskinen (Finland)
Linjedommere:
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Jasjin (Semjonov) –20:451–0
Bykov (Khomutov, Bjakin) (PP1) – 27:222–0
Mogilnyj (Lomakin) – 48:003–0
Krutov (Larionov, Fetisov) – 56:374–0
Makarov (Lomakin) – 58:165–0
6 minUtvisningsminutter8 min
33Skudd17
24. februar 1988
18:30
Finland 8–0
(3–0, 3–0, 2–0)
 Vest-TysklandOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 18 000
Kamprapport
Jarmo MyllysMålvakterKarl FriesenDommer:
Sveriges flagg Kjell Lind (Sverige)
Linjedommere:
USAs flagg Ed Horne (USA)
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Tuomisto (Laitinen, Lehtonen) – 10:191–0
Keskinen (Tuomisto) – 12:342–0
Ruotsalainen (Ruotanen, Laitinen) – 15:253–0
Laitinen – 23:054–0
Susi (Numminen, Eloranta) (PP1) – 25:555–0
Järvi (Helminen) – 37:096–0
Laitinen (Helminen) – 42:157–0
Lehtonen (Susi) – 50:038–0
8 minUtvisningsminutter2 min
30Skudd26

26. februar 1988
10:30
Vest-Tyskland 1–8
(0–1, 1–4, 0–3)
 CanadaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 14 000
Kamprapport
Josef Schlickenrieder (ut 31:20)
Karl Friesen (inn 31:20)
MålvakterAndy MoogDommer:
Sveits’ flagg Willi Vögtlin (Sveits)
Linjedommere:
Finlands flagg Lasse Vanhanen (Finland)
Polens flagg Julian Górski (Polen)
0–119:34 – Boisvert (Roy, Bradley)
Hegen (G. Truntschka) – 25:451–1
1–2Zalapski – 26:22
1–329:46 – Yaremchuk (Gregg, Malinowski)
1–431:04 – Habscheid
1–531:20 – Berry (Sherven)
1–643:59 – Schreiber (Bradley, Boisvert) (PP1)
1–756:05 – Boisvert (Schreiber)
1–859:29 – Habscheid (Roy, Yaremchuk) (PP1)
8 minUtvisningsminutter10 min
31Skudd38
26. februar 1988
14:30
Tsjekkoslovakia 5–2
(1–0, 2–1, 2–1)
 FinlandOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 14 000
Kamprapport
Dominik HašekMålvakterJarmo MyllysDommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
Canadas flagg Doug Brousseau (Canada)
Canadas flagg Bob Porter (Canada)
Šejba (Pašek, Božík) (PP1) – 07:161–0
Pašek (Liba) (PP1) – 22:062–0
2–126:31 – Laine
Liba (Božík, Pašek) (PP1) – 33:243–1
Růžička (Rosol, Hrdina) – 46:464–1
4–252:24 – Ojanen (Järvi)
Liba (Pašek, Božík) (PP1) – 54:065–2
26 minUtvisningsminutter26 min
30Skudd18
26. februar 1988
18:30
Sovjetunionen 7–1
(4–1, 1–0, 2–0)
 SverigeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 15 000
Kamprapport
Sergej MylnikovMålvakterPeter Lindmark (ut 20:00)
Peter Åslin (inn 20:00)
Dommer:
Canadas flagg Charlie Banfield (Canada)
Linjedommere:
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
USAs flagg Ed Horne (USA)
Fetisov (Larionov) – 00:261–0
1–106:46 – Sandström (Kihlström, T. Eriksson) (PP1)
Larionov (Krutov, Bjakin) (PP1) – 13:322–1
Jasjin (Semjonov, Svetlov) – 14:143–1
Kamenskij (Fetisov) – 15:134–1
Semjonov (Svetlov, Stelnov) – 34:495–1
Larionov (Krutov, Fetisov) (PP1) – 48:426–1
Semjonov (Jasjin) – 53:257–1
10 minUtvisningsminutter10 min
29Skudd13

27. februar 1988
13:00
Canada 6–3
(3–1, 1–2, 2–0)
 TsjekkoslovakiaOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 18 000
Kamprapport
Andy MoogMålvakterDominik HašekDommer:
Sveriges flagg Kjell Lind (Sverige)
Linjedommere:
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Norges flagg Bjørn Lundby (Norge)
Boisvert (Roy) – 02:141–0
1–102:48 – Stavjaňa (Liba, Šejba)
Joyce (Yaremchuk, Watters) – 09:002–1
Berry (Bradley, Roy) (PP1) – 19:183–1
3–223:46 – Šejba (Liba)
Sherven (Habscheid, Kerry) – 24:524–2
4–333:50 – Růžička (Hrdina)
Sherven (Bradley, Gregg) – 52:595–3
Sherven (SH1, ENG) – 59:516–3
12 minUtvisningsminutter12 min
30Skudd22

28. februar 1988
10:00
Vest-Tyskland 2–3
(1–0, 1–1, 0–2)
 SverigeOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 16 000
Kamprapport
Karl FriesenMålvakterPeter LindmarkDommer:
USAs flagg Dennis LaRue (USA)
Linjedommere:
Sovjetunionens flagg Igor Prusov (Sovjetunionen)
Østerrikes flagg Karl Korentschnig (Østerrike)
Hegen (Steiger, G. Truntschka) – 11:451–0
Hegen (Kießling, Steiger) – 23:402–0
2–126:35 – Södergren (Molin, Eldebrink)
2–240:29 – Bergqvist (Eldebrink, Södergren)
2–353:27 – Berglund (Öhling, Johansson)
12 minUtvisningsminutter10 min
18Skudd42
28. februar 1988
14:00
Finland 2–1
(0–0, 1–0, 1–1)
 SovjetunionenOlympic Saddledome, Calgary
Tilskuere: 19 000
Kamprapport
Jukka TammiMålvakterSergej MylnikovDommer:
Sveits’ flagg Willi Vögtlin (Sveits)
Linjedommere:
Tsjekkoslovakias flagg Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia)
Sveriges flagg Anders Ekhagen (Sverige)
Ojanen (Virtanen, Laine) – 30:531–0
1–146:40 – Mogilnyj
Lehtonen (Susi, Eloranta) (PP1) – 58:202–1
10 minUtvisningsminutter6 min
19Skudd32

Sluttplassering

[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  Sovjetunionen 8 7 0 1 45 13 +32 14 OL-gull
2  Finland 8 5 1 2 34 14 +20 11 OL-sølv
3  Sverige 8 4 3 1 33 21 +12 11 OL-bronse
4  Canada 8 5 1 2 31 21 +10 11
5  Vest-Tyskland 8 4 0 4 22 31 −9 8
6  Tsjekkoslovakia 8 4 0 4 33 28 +5 8
7  USA 6 3 0 3 35 31 +4 6 Slått ut i første runde
8  Sveits 6 3 0 3 23 18 +5 6
9  Østerrike 6 1 1 4 15 31 −16 3
10  Polen 6 0 1 5 5 16 −11 1
11  Frankrike 6 2 0 4 18 47 −29 2
12  Norge 6 0 1 5 17 40 −23 1
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.


Olympiske mestre 1988

Sovjetunionens flagg
Sovjetunionen
7. tittel

Spillere: Jevgenij Belosjeikin, Sergej Mylnikov, Vitālijs SamoilovsIlja Bjakin, Aleksej Gusarov, Vjatsjeslav Fetisov, Aleksej Kasatonov, Igor Kravtsjuk, Sergej Starikov, Igor StelnovVjatsjeslav Bykov, Sergej Jasjin, Valerij Kamenskij, Andrej Khomutov, Aleksandr Kozjevnikov, Vladimir Krutov, Igor Larionov, Andrej Lomakin, Sergej Makarov, Aleksandr Mogilnyj, Anatolij Semjonov, Sergej Svetlov, Aleksandr Tsjernykh.
Trener: Viktor Tikhonov

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]
# Utøver KS M A P PIM POS
1 Sovjetunionens flagg Vladimir Krutov (URS) 8 6 9 15 0 L
2 Sovjetunionens flagg Igor Larionov (URS) 8 4 9 13 4 L
3 Sovjetunionens flagg Vjatsjeslav Fetisov (URS) 8 4 9 13 6 B
4 USAs flagg Corey Millen (USA) 6 6 5 11 4 L
5 Tsjekkoslovakias flagg Dušan Pašek (TCH) 8 6 5 11 8 L
6 Sovjetunionens flagg Sergej Makarov (URS) 8 3 8 11 10 L
7 Finlands flagg Erkki Lehtonen (FIN) 8 4 6 10 2 L
8 Sveriges flagg Anders Eldebrink (SWE) 8 4 6 10 4 B
9 Tsjekkoslovakias flagg Igor Liba (TCH) 8 4 6 10 8 L
10 Vest-Tysklands flagg Gerd Truntschka (FRG) 8 3 7 10 8 L

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Hat-tricks

Beste målvakter

[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN SOG SVS GA SVS% GAA SO
1 Finlands flagg Jarmo Myllys (FIN) 6 360:00 153 142 11 92,8% 1,83 1
2 Polens flagg Gabriel Samolej (POL) 5 239:04 105 97 8 92,3% 2,01 0
3 Tsjekkoslovakias flagg Jaromír Šindel (TCH) 5 261:19 110 101 9 91,8% 2,07 1
4 Sovjetunionens flagg Sergej Mylnikov (URS) 8 479:30 151 138 13 91,3% 1,63 2
5 Vest-Tysklands flagg Karl Friesen (FRG) 6 328:00 180 163 17 90,5% 3,11 0

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)


Utvisninger (fair play)

[rediger | rediger kilde]
Lag KS Utvisninger PIM PAVG
2 5 10
 Canada 8 28 0 0 56:00 07:00
 Polen 6 20 1 0 45:00 07:30
 Sverige 8 31 0 0 62:00 07:45
 USA 8 32 0 0 64:00 08:00
 Østerrike 6 26 0 0 52:00 08:40
 Finland 8 35 0 0 70:00 08:45
 Sovjetunionen 8 38 0 0 76:00 09:30
 Vest-Tyskland 8 52 0 0 104:00 13:00
 Norge 6 41 1 0 87:00 14:30
 Sveits 6 44 0 0 88:00 14:40
 Frankrike 6 40 0 1 90:00 15:00
 Tsjekkoslovakia 8 55 0 1 120:00 15:00

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

  1. ^ Polen vant opprinnelig kampen 6–2 men ble fratatt seieren på grunn av at Jarosław Morawiecki avga positiv dopingprøve for testosteron. Frankrike ble tilkjent seieren med 2–0 men fikk null poeng.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Laurie Monsebraaten (15. oktober 1986). «Players in NHL are now eligible in the Olympics». The Toronto Star: F3. 
  2. ^ a b Andrew Podnieks (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (på engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. s. 161. 
  3. ^ a b c d Paul Hunter (17. januar 1987). «NHLers in Olympics unlikely: Ziegler». The Toronto Star: D5. 
  4. ^ a b «Proposal Rejected». The New York Times: S8. 18. januar 1987. 
  5. ^ Øystein Jarlsbo (29. februar 1988). «Guklet Viktor trengte». Dagbladet: 27. 
  6. ^ «Story #95: Olympic Silver – Finland is finally a true hockey power» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 5. februar 2024. 
  7. ^ «Finsk sensasjon - tok sølv». Dagbladet: 26. 29. februar 1988. 
  8. ^ «Jeux Olympiques de Calgary 1988» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 5. februar 2024. 
  9. ^ Ivan Sjitik (16. desember 2017). «"В московском отеле нас атаковали тараканы". Как состоялось канадское "Чудо на льду"» (på russisk). Sport-Express.ru. Besøkt 5. februar 2024. 
  10. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 194–195. 
  11. ^ a b XV Olympic Winter Games: Official Report. XV Olympic Winter Games Organizing Committee. 1988. s. 421. ISBN 0-921060-26-2. 
  12. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 4, 6. 
  13. ^ a b «Story #17: Protesting amateur rules, Canada leaves international hockey» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 5. mars 2018. 
  14. ^ «Way paved for Canada to rejoin world hockey». The Gazette: 37. 21. juli 1975. 
  15. ^ Doug Gilbert (6. oktober 1975). «Canada's return to world tourney urged: Hockey federation offers olive branch». The Gazette: 18. 
  16. ^ «Story #6: First Canada Cup opens up the hockey world» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 10. februar 2024. 
  17. ^ Larry Wood (6. februar 1984). «Fuse set to blow on Olympics». Calgary Herald: D6. 
  18. ^ Robert Mcg. Thomas Jr. (1. mars 1985). «Olympics to Allow Pros in 3 Sports». The New York Times: A19, A23. 
  19. ^ «IOC may allow federations to decide on pro eligibility». The Gazette: D8. 31. mars 1986. 
  20. ^ «Games open to pros but will NHL agree?». The Toronto Star: C1. 21. oktober 1986. 
  21. ^ «No, Thanks». The New York Times: C2. 22. september 1986. 
  22. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 761–780. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (på engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (på engelsk). Moydart Press. 
  • Andrew Podnieks, red. (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (på engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata