Kommunestyrevalget 1934
15. oktober 1934 | |||
---|---|---|---|
Valgdeltakelse | 70,62 % av 1,57 millioner stemmeberettigede | ||
Parti | Ap | V | H |
Stemmer | 39,6 %
|
10,2 %
|
9,2 %
|
Parti | Bondepartiet | NKP | Nasjonal Samling |
Stemmer | 6,9 %
|
2,3 %
|
1,5 %
|
Parti | Frisinnede folkeparti | Avholdspartiet | Radikale Folkeparti |
Stemmer | 1,1 %
|
1 %
|
0,6 %
|
Kommunestyrevalget 1934 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som med et par unntak fant sted den 15. oktober 1934. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 682 norske herredskommuner med 943 valgsogn, 38 større byer og 27 mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 12 715 representanter og 17 311 varamenn, mens det i byene ble valgt 2 260 representanter og 2 627 varamenn. Av representantene var henholdsvis 89 og 144 kvinner.[1]
1 572 198 personer var stemmeberettigede ved valget, mens 2 189 personer hadde fått stemmeretten sin suspendert. Stemmerettsalderen var 23 år.[1]
1 110 283 personer avga stemme i valget, tilsvarende 70,6 % valgoppslutning. De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i 110 av valgsognene, og omfattet 5,2 % av de stemmeberettigede. Av byene var det bare Sogndal ladested som avholdt flertallsvalg.
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 39,0 % av stemmene i bygdene og 44,3 % i byene. Dette gav partiet 36,0 % av representantene, en oppgang fra 29,3 % av representantene ved kommunestyrevalget 1931.[1]
Arbeiderpartiet fikk også flest ordførere, med 206 av i alt 747. Venstre fikk 126, og Bondepartiet 105. Høyre fikk kun 18 ordførere i kommuner de stilte liste for seg selv, men i flertallet av landets herredskommuner stilte partiet på borgerlige felleslister, som fikk 124 ordførere.[1]
Resultat av forholdstallsvalgene
[rediger | rediger kilde]Parti | Stemmer | Representanter | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
# | % | # | % | Endring fra 1931 | ||
Det norske Arbeiderparti | 269 960 | 39,02 | 4 081 | 35,12 | 1 018 | |
Samlingspartiet, Borgerlig samling, o.l.[n 1] | 104 828 | 15,15 | 2 057 | 17,70 | 300 | |
Upolitiske og lokale lister | 82 501 | 11,93 | 1 828 | 15,74 | 134 | |
Bondepartiet | 76 753 | 11,10 | 1 489 | 12,81 | 315 | |
Venstre | 66 762 | 9,65 | 1 169 | 10,06 | 8 | |
Høyre og Bondepartiet | 24 722 | 3,57 | 96 | 0,83 | 96 | |
Småbrukere, Arbeidere og Fiskere[n 2] | 13 690 | 1,98 | 265 | 2,27 | 21 | |
Norges Kommunistiske Parti | 13 176 | 1,91 | 125 | 1,08 | 4 | |
Høyre | 12 957 | 1,87 | 172 | 1,47 | 77 | |
Høyre og Frisinnede | 8 111 | 1,17 | 96 | 0,83 | 32 | |
Det Radikale Folkeparti | 6 421 | 0,93 | 83 | 0,71 | 103 | |
Nasjonal Samling | 5 587 | 0,66 | 28 | 0,24 | 28 | |
Venstre sammen med Småbrukere, Arbeidere, Avholdspartiet eller Radikale Folkeparti | 4 548 | 0,66 | 118 | 1,02 | 53 | |
«Ville»[n 3] | 1 361 | 0,20 | 9 | 0,08 | 11 | |
Avholdspartiet og Kristelig interesserte | 300 | 0,04 | 5 | 0,04 | 12 | |
Totalt | 691 677 | 100 | 11 621 | 100 | 665 |
Parti | Stemmer | Representanter | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
# | % | # | % | Endring fra 1931 | ||
Det norske Arbeiderparti | 169 520 | 44,33 | 916 | 40,75 | 124 | |
Høyre | 89 183 | 23,32 | 283 | 12,59 | 16 | |
Venstre | 46 295 | 12,11 | 376 | 16,73 | 11 | |
Samlingspartiet, Borgerlig samling, o.l.[n 1] | 21 055 | 5,51 | 287 | 12,77 | 50 | |
Norges Kommunistiske Parti | 12 648 | 3,31 | 54 | 2,40 | 5 | |
Frisinnede | 11 720 | 3,07 | 45 | 2,00 | 36 | |
Avholdspartiet og Kristelig interesserte | 10 748 | 2,81 | 79 | 3,51 | 16 | |
Nasjonal Samling | 10 543 | 2,75 | 41 | 1,82 | 41 | |
Høyre og Frisinnede | 7 481 | 1,96 | 104 | 4,63 | 86 | |
Upolitiske og lokale lister | 2 878 | 0,75 | 63 | 2,80 | 15 | |
«Ville»[n 3] | 302 | 0,08 | 0 | |||
Totalt | 382 373 | 100 | 2 248 | 100 | 60 |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kategorien omfatter i hovedsak to typer borgerlige felleslister: Enten Høyre og Frisinnede, eller Høyre, Frisinnede, Bondepartiet og Venstre.
- ^ Kategorien omfatter en rekke radikale lister under ulike navn. Felles for dem er at de ikke formelt sett var del av de to etablerte sosialistiske partiene Arbeiderpartiet eller NKP, selv om de mange steder stod disse nær.
- ^ a b Med «ville» stemmer menes stemmer på personer som ikke stod oppført på noen av valglistene.
Resultat av ordførervalgene
[rediger | rediger kilde]Fylke | Ap | V | F | U | B | H | SAF | RF | FF | Smf | K | NS | Totalt |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 12 | 1 | 4 | 3 | 8 | 1 | 29 | ||||||
Akershus | 14 | 2 | 6 | 1 | 6 | 1 | 30 | ||||||
Hedmark | 21 | 4 | 1 | 3 | 1 | 30 | |||||||
Opland | 16 | 1 | 4 | 7 | 6 | 1 | 35 | ||||||
Buskerud | 12 | 4 | 6 | 2 | 24 | ||||||||
Vestfold | 5 | 1 | 3 | 4 | 2 | 3 | 1 | 19 | |||||
Telemark | 10 | 9 | 1 | 2 | 2 | 1 | 25 | ||||||
Aust-Agder | 9 | 13 | 2 | 4 | 3 | 31 | |||||||
Vest-Agder | 1 | 9 | 8 | 5 | 12 | 2 | 37 | ||||||
Rogaland | 17 | 12 | 12 | 7 | 48 | ||||||||
Hordaland | 2 | 13 | 12 | 16 | 10 | 2 | 55 | ||||||
Sogn og Fjordane | 3 | 10 | 9 | 6 | 7 | 1 | 2 | 38 | |||||
Møre | 5 | 9 | 13 | 29 | 7 | 2 | 65 | ||||||
Sør-Trøndelag | 13 | 9 | 10 | 8 | 14 | 1 | 55 | ||||||
Nord-Trøndelag | 12 | 8 | 5 | 7 | 13 | 45 | |||||||
Nordland | 17 | 8 | 18 | 17 | 1 | 1 | (62)* | ||||||
Troms | 19 | 1 | 2 | 4 | 1 | 3 | 1 | 1 | (32)* | ||||
Finnmark | 12 | 2 | 2 | 1 | 3 | 20 | |||||||
Herreder i alt | 183 | 121 | 118 | 118 | 105 | 8 | 16 | 6 | 2 | 1 | 1 | 1 | (680)* |
Byene | 23 | 16 | 12 | 4 | 10 | 65 | |||||||
206 | 137 | 130 | 122 | 105 | 18 | 16 | 6 | 2 | 1 | 1 | 1 | (745)* |
*Kvænangen og Sørfold mangler i Statistisk sentralbyrås opptelling.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «Norges offisielle statistikk IX. 57: Kommunevalgene og ordførervalgene 1934». Det statistiske centralbyrå.