Hopp til innhold

Kommunestyrevalget 1934

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kommunestyrevalget 1934
15. oktober 1934
Valgdeltakelse 70,62 % av 1,57 millioner stemmeberettigede
       
Parti Ap V H
Stemmer
39,6 %
10,2 %
9,2 %
       
Parti Bondepartiet NKP Nasjonal Samling
Stemmer
6,9 %
2,3 %
1,5 %
       
Parti Frisinnede folkeparti Avholdspartiet Radikale Folkeparti
Stemmer
1,1 %
1 %
0,6 %

‹ 1931 Norges flagg 1937 ›
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 206 ordførere. Partiformann Oscar Torp ble Oslos ordfører etter valget.
Ivar Skjånes ble ny ordfører i Trondheim, også han fra Arbeiderpartiet.

Kommunestyrevalget 1934 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som med et par unntak fant sted den 15. oktober 1934. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 682 norske herredskommuner med 943 valgsogn, 38 større byer og 27 mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 12 715 representanter og 17 311 varamenn, mens det i byene ble valgt 2 260 representanter og 2 627 varamenn. Av representantene var henholdsvis 89 og 144 kvinner.[1]

1 572 198 personer var stemmeberettigede ved valget, mens 2 189 personer hadde fått stemmeretten sin suspendert. Stemmerettsalderen var 23 år.[1]

1 110 283 personer avga stemme i valget, tilsvarende 70,6 % valgoppslutning. De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i 110 av valgsognene, og omfattet 5,2 % av de stemmeberettigede. Av byene var det bare Sogndal ladested som avholdt flertallsvalg.

Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 39,0 % av stemmene i bygdene og 44,3 % i byene. Dette gav partiet 36,0 % av representantene, en oppgang fra 29,3 % av representantene ved kommunestyrevalget 1931.[1]

Arbeiderpartiet fikk også flest ordførere, med 206 av i alt 747. Venstre fikk 126, og Bondepartiet 105. Høyre fikk kun 18 ordførere i kommuner de stilte liste for seg selv, men i flertallet av landets herredskommuner stilte partiet på borgerlige felleslister, som fikk 124 ordførere.[1]

Resultat av forholdstallsvalgene

[rediger | rediger kilde]
Herredskommuner
Parti Stemmer Representanter
# % # % Endring
fra 1931
Det norske Arbeiderparti 269 960 39,02 4 081 35,12 1 018
Samlingspartiet, Borgerlig samling, o.l.[n 1] 104 828 15,15 2 057 17,70 300
Upolitiske og lokale lister 82 501 11,93 1 828 15,74 134
Bondepartiet 76 753 11,10 1 489 12,81 315
Venstre 66 762 9,65 1 169 10,06 8
Høyre og Bondepartiet 24 722 3,57 96 0,83 96
Småbrukere, Arbeidere og Fiskere[n 2] 13 690 1,98 265 2,27 21
Norges Kommunistiske Parti 13 176 1,91 125 1,08 4
Høyre 12 957 1,87 172 1,47 77
Høyre og Frisinnede 8 111 1,17 96 0,83 32
Det Radikale Folkeparti 6 421 0,93 83 0,71 103
Nasjonal Samling 5 587 0,66 28 0,24 28
Venstre sammen med Småbrukere, Arbeidere, Avholdspartiet eller Radikale Folkeparti 4 548 0,66 118 1,02 53
«Ville»[n 3] 1 361 0,20 9 0,08 11
Avholdspartiet og Kristelig interesserte 300 0,04 5 0,04 12
Totalt 691 677 100 11 621 100 665
Bykommuner
Parti Stemmer Representanter
# % # % Endring
fra 1931
Det norske Arbeiderparti 169 520 44,33 916 40,75 124
Høyre 89 183 23,32 283 12,59 16
Venstre 46 295 12,11 376 16,73 11
Samlingspartiet, Borgerlig samling, o.l.[n 1] 21 055 5,51 287 12,77 50
Norges Kommunistiske Parti 12 648 3,31 54 2,40 5
Frisinnede 11 720 3,07 45 2,00 36
Avholdspartiet og Kristelig interesserte 10 748 2,81 79 3,51 16
Nasjonal Samling 10 543 2,75 41 1,82 41
Høyre og Frisinnede 7 481 1,96 104 4,63 86
Upolitiske og lokale lister 2 878 0,75 63 2,80 15
«Ville»[n 3] 302 0,08 0
Totalt 382 373 100 2 248 100 60
  1. ^ a b Kategorien omfatter i hovedsak to typer borgerlige felleslister: Enten Høyre og Frisinnede, eller Høyre, Frisinnede, Bondepartiet og Venstre.
  2. ^ Kategorien omfatter en rekke radikale lister under ulike navn. Felles for dem er at de ikke formelt sett var del av de to etablerte sosialistiske partiene Arbeiderpartiet eller NKP, selv om de mange steder stod disse nær.
  3. ^ a b Med «ville» stemmer menes stemmer på personer som ikke stod oppført på noen av valglistene.

Resultat av ordførervalgene

[rediger | rediger kilde]
Fylke Ap V F U B H SAF RF FF Smf K NS Totalt
Østfold 12 1 4 3 8 1 29
Akershus 14 2 6 1 6 1 30
Hedmark 21 4 1 3 1 30
Opland 16 1 4 7 6 1 35
Buskerud 12 4 6 2 24
Vestfold 5 1 3 4 2 3 1 19
Telemark 10 9 1 2 2 1 25
Aust-Agder 9 13 2 4 3 31
Vest-Agder 1 9 8 5 12 2 37
Rogaland 17 12 12 7 48
Hordaland 2 13 12 16 10 2 55
Sogn og Fjordane 3 10 9 6 7 1 2 38
Møre 5 9 13 29 7 2 65
Sør-Trøndelag 13 9 10 8 14 1 55
Nord-Trøndelag 12 8 5 7 13 45
Nordland 17 8 18 17 1 1 (62)*
Troms 19 1 2 4 1 3 1 1 (32)*
Finnmark 12 2 2 1 3 20
Herreder i alt 183 121 118 118 105 8 16 6 2 1 1 1 (680)*
Byene 23 16 12 4 10 65
206 137 130 122 105 18 16 6 2 1 1 1 (745)*

*Kvænangen og Sørfold mangler i Statistisk sentralbyrås opptelling.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «Norges offisielle statistikk IX. 57: Kommunevalgene og ordførervalgene 1934». Det statistiske centralbyrå.
Autoritetsdata