Hopp til innhold

Liste over Italias statsministre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giorgia Meloni har vært Italias statsminister siden 22. oktober 2022.
Våpen
Italiensk politikk

Liste over Italias statsministre begynner i 1861 og omfatter regjeringsledere i kongedømmet Italia og republikken Italia fram til i dag.

Italias statsminister (italiensk: Presidente del Consiglio dei Ministri) er regjeringssjef i Den italienske republikk og hadde samme posisjon i det tidligere Kongedømmet Italia. Statsministeren utnevnes av Italias president, og leder regjeringens arbeid. Regjeringen er avhengig av tillit i begge kamre av Italias parlament. Regjeringen styrer gjennom flertallsvedtak. Statsministeren kan ikke avskjedige de øvrige ministrene, eller overstyre dem i politiske spørsmål. Selv om tittelen oversettes til norsk som statsminister, er den direkte oversettelsen fra italiensk president for rådet av ministre.

Italias samling var en politisk og sosial prosess som førte til at de forskjellige statene på Den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia i 1861. I kongedømmets tid var Giovanni Giolitti statsminister fem ganger mellom 1892 og 1921. Etter andre verdenskrig var det misnøye med monarkiets rolle under fascismen (1922–1943), og i en folkeavstemning om statsformen 2. juni 1946 stemte 54,3 % for republikk.[1] Til tross for hyppige regjeringsskifter i etterkrigstida, har italiensk politikk vært preget av stabilitet. Det kristeligdemokratiske Democrazia Cristiana (DC) blei i 1946 landets største parti, og deltok i samtlige regjeringer fram til 1994. Silvio Berlusconi er den statsministeren som har sittet lengst, i republikkens tid.

Kongedømmet Italia

[rediger | rediger kilde]

Kongedømmet Italia (1861–1946) hadde 30 statsministre som styrte 65 regjeringer. Giovanni Giolitti er den av statsministrene (medregnet republikken Italia, men bortsett fra Mussolini) som har sittet lengst i embetet, nemlig 10 år seks måneder og fem dager.

#[2] Statsminister Tiltredelse Avgang Tilknytning Regjering Monark
1 Camillo Benso di Cavour, 1861 Camillo Benso di Cavour
(1810-1861) 		23. mars 1861 12. juni 1861 Destra storica Cavour IV[3] Victor Emmanuel II

(1861–1878)
2 Bettino Ricasoli
(1809-1880) 		12. juni 1861 3. mars 1862 Destra storica Ricasoli I
3 Urbano Rattazzi
(1808–1873) 		3. mars 1862 8. desember 1862 Sinistra storica Rattazzi I
4 Luigi Carlo Farini
(1812–1866) 		8. desember 1862 24. mars 1863 Destra storica Farini
5 Marco Minghetti
(1818–1886) 		24. mars 1863 28. september 1864 Destra storica Minghetti I
6 Alfonso La Marmora
(1804–1878) 		28. september 1864 31. desember 1865 Destra storica La Marmora I
31. desember 1865 20. juni 1866 La Marmora II
(2) Bettino Ricasoli
(1809-1880) 		20. juni 1866 10. april 1867 Destra storica Ricasoli II
(3) Urbano Rattazzi
(1808–1873) 		10. april 1867 27. oktober 1867 Sinistra storica Rattazzi II
7 Luigi Federico Menabrea
(1809–1896) 		27. oktober 1867 5. januar 1868 Destra storica Menabrea I
5. januar 1868 13. mai 1869 Menabrea II
13. mai 1869 14. desember 1869 Menabrea III
8 Giovanni Lanza
(1810–1882) 		14. desember 1869 10. juli 1873 Destra storica Lanza
(5) Marco Minghetti
(1818–1886) 		10. juli 1873 25. mars 1876 Destra storica Minghetti II
9 Agostino Depretis
(1825–1889) 		25. mars 1876 25. desember 1877 Sinistra storica Depretis I
26. desember 1877 24. mars 1878 Depretis II
10 Benedetto Cairoli
(1825–1889) 		24. mars 1878 19. desember 1878 Sinistra storica Carioli I Umberto I

(1878–1900)
(9) Agostino Depretis
(1825–1889) 		10. desember 1878 14. juli 1879 Sinistra storica Depretis III
(10) Benedetto Cairoli
(1825–1889) 		14. juli 1879 25. november 1879 Sinistra storica Carioli II
25. november 1879 29. mai 1881 Carioli III
(9) Agostino Depretis
(1825–1889) 		29. mai 1881 25. mai 1883 Sinistra storica Depretis IV
25. mai 1883 30. mars 1884 Depretis V
30. mars 1884 29. juni 1885 Depretis VI
29. juni 1885 4. april 1887 Depretis VII
4. april 1887 29. juli 1887 Depretis VIII[4]
11 Francesco Crispi
(1819–1901) 		29. juli 1887 9. mars 1879 Sinistra storica Crispi I
9. mars 1879 6. februar 1891 Crispi II
12 Antonio Starabba, marchese di Rudinì
(1839–1908) 		6. februar 1891 15. mai 1892 Destra storica Rudini I
13 Giovanni Giolitti
(1842–1921) 		15. mai 1892 15. desember 1893 Sinistra storica Gilotti I
(11) Francesco Crispi
(1819–1901) 		15. desember 1893 10. mars 1896 Sinistra storica Crispi III
(12) Antonio Starabba, marchese di Rudinì
(1839–1908) 		10. mars 1896 11. juli 1896 Destra storica Rudini II
11. juli 1896 14. desember 1897 Rudini III
14. desember 1897 1. juni 1898 Rudini IV
1. juni 1898 29. juni 1898 Rudini V
14 Luigi Pelloux
(1839–1924) 		29. juni 1898 14. mai 1899 Destra storica Pelloux I
14. mai 1899 24. juni 1900 Pelloux II
15 Giuseppe Saracco
(1821–1907) 		24. juni 1900 15. februar 1901 Sinistra storica Saracco
16 Giuseppe Zanardelli
(1826–1903) 		15. februar 1901 3. november 1903 Sinistra storica Zanardelli Victor Emmanuel III

(1900–1946)
(13) Giovanni Giolitti
(1842–1921) 		3. november 1903 12. mars 1905 Sinistra storica Gilotti II
17 Tommaso Tittoni
(1855–1931) 		12. mars 1905 28. mars 1905 Destra storica Tittoni
18 Alessandro Fortis
(1842–1909) 		28. mars 1905 24. desember 1905 Sinistra storica Fortis I
24. desember 1905 8. februar 1906 Fortis II
19 Sidney Sonnino
(1847–1922) 		8. februar 1906 29. mai 1906 Destra storica Sonnino I
(13) Giovanni Giolitti
(1842–1921) 		29. mai 1906 11. desember 1909 Sinistra storica Gilotti III
(19) Sidney Sonnino
(1847–1922) 		11. desember 1909 31. mars 1910 Destra storica Sonnino II
20 Luigi Luzzatti
(1841–1927) 		31. mars 1910 30. mars 1911 Destra storica Luzzatti
(13) Giovanni Giolitti
(1842–1921) 		30. mars 1911 21. mars 1914 Sinistra storica Gilotti IV
21 Antonio Salandra
(1853–1931) 		21. mars 1914 5. november 1914 Destra storica Salandra I
5. november 1914 18. juni 1916 Salandra II
22 Paolo Boselli
(1838–1932) 		18. juni 1916 29. oktober 1917 Destra storica Boselli
23 Vittorio Emanuele Orlando
(1841–1927) 		29. oktober 1917 23. juni 1919 Sinistra storica Orlando
24 Francesco Saverio Nitti
(1860–1952) 		23. juni 1919 21. mai 1920 Partito Radicale Nitti I
21. mai 1920 15. juni 1920 Nitti II
(13) Giovanni Giolitti
(1842–1921) 		15. juni 1920 4. juli 1921 Sinistra storica Gilotti V
25 Ivanoe Bonomi
(1873–1951) 		4. juli 1921 26. februar 1922 Partito Socialista Riformista Italiano Bonomi I
26 Luigi Facta
(1861-1930) 		26. februar 1922 1. august 1922 Partito Liberale Italiano Facta I
1. august 1922 31. oktober 1922 Facta II
27 Benito Mussolini
(1883–1945) 		31. oktober 1922 25. juli 1943 Partito Nazionale Fascista Mussolini
28 Pietro Badoglio
(1871–1956) 		25. juli 1943 17. april 1944 Provisorisk militærregjering Badoglio I
22. april 1944 18. juni 1944 Badoglio II
(25) Ivanoe Bonomi
(1873–1951) 		18. juni 1944 10. desember 1944 Partito Democratico del Lavoro Bonomi II Umberto II

Luogotenente
(1944–1946)
Konge
(1946)
12. desember 1944 19. juni 1945 Bonomi III
29 Ferruccio Parri
(1890–1981) 		21. juni 1945 8. desember 1945 Aksjonspartiet Parri
30 Alcide de Gasperi Alcide De Gasperi
(1881–1954) 		10. desember 1945 1. juli 1946 Kristeligdemokratene De Gasperi I

Republikken Italia

[rediger | rediger kilde]

Republikken Italia har siden 1946 hatt 30 statsministre og 68 regjeringer. Alcide de Gasperi har vært leder av flest regjeringer med i alt åtte (hvorav en under monarkiet). Giulio Andreotti ledet sju regjeringer, mens Amintore Fanfani var statsminister i seks regjeringer. Silvio Berlusconi er den som samlet har regjert lengst (3297 dager). Statsministerembetet er hjemlet i Italias grunnlov, artikkel 92 til 96.[5]

Statsministeren foreslås etter grunnlovens artikkel 94 av landets president. Regjeringen er avhengig av tillit fra begge kamre (deputertkammeret og senatet). Hvert av kamrene gir uttrykk for sin tillit eller mistillit gjennom vedtak.[5]

Ifølge grunnloven artikkel 95 leder statsministeren de alminnelige retningslinjene for regjeringens politikk, og er ansvarlig for denne. Videre sørger han for den enhetlige ledelse og koordinerer de øvrige ministrene. På tross av disse vidtgående, men i og for seg uforbindtlige kompetansereglene, kan statsministeren ikke avskjedige andre ministere eller statssekretærer. Han kan heller ikke sette sin vilje igjennom overfor flertallet av ministrene i regjeringen, slik det gjelder for eksempel i Tyskland.[6][7][8]

#[2] Statsminister[9] Tiltredelse Avgang Tilknytning Regjering President
1

Alcide de Gasperi

Alcide De Gasperi
(1881–1954) 		13. juli 1946 2. februar 1947 Kristeligdemokratene De Gasperi II Enrico
De Nicola

(1946–1948)
2. februar 1947 31. mai 1947 De Gasperi III
31. mai 1947 23. mai 1948 De Gasperi IV
23. mai 1948 27. januar 1950 De Gasperi V Luigi Einaudi

(1948–1955)
27. januar 1950 26. juli 1951 De Gasperi VI
26. juli 1951 16. juli 1953 De Gasperi VII
16. juli 1953 17. august 1953 De Gasperi VIII
2 Giuseppe Pella Giuseppe Pella
(1902–1981) 		17. august 1953 12. januar 1954 Kristeligdemokratene Pella
3 Amintore Fanfani
(1908–1999) 		18. januar 1954 8. februar 1954 Kristeligdemokratene Fanfani I
4 Mario Scelba
(1901–1991) 		10. februar 1954 6. juli 1955 Kristeligdemokratene Scelba
5 Antonio Segni
(1891–1972) 		6. juli 1955 15. mai 1957 Kristeligdemokratene Segni I Giovanni Gronchi

(1955–1962)
6 Adone Zoli
(1887–1960) 		19. mai 1957 1. juli 1958 Kristeligdemokratene Zoli
(3) Amintore Fanfani
(1908–1999) 		1. juli 1958 15. februar 1959 Kristeligdemokratene Fanfani II
(5) Antonio Segni
(1887–1960) 		15. februar 1959 23. mars 1960 Kristeligdemokratene Segni II
7 Fernando Tambroni
(1882–1963) 		25. mars 1960 26. juli 1960 Kristeligdemokratene Tambroni
(3) Amintore Fanfani
(1908–1999) 		26. juli 1960 21. februar 1962 Kristeligdemokratene Fanfani III
21. februar 1962 21. juni 1963 Fanfani IV Antonio Segni

(1962–1964)
8 Giovanni Leone
(1908–2001) 		21. juni 1963 4. desember 1963 Kristeligdemokratene Leone I
9 Aldo Moro
(1916–1978) 		4. desember 1963 22. juli 1964 Kristeligdemokratene Moro I
22. juli 1964 23. februar 1966 Moro II Giuseppe Saragat

(1964–1971)
23. februar 1966 24. juni 1968 Moro III
(8) Giovanni Leone
(1908–2001) 		24. juni 1968 12. desember 1968 Kristeligdemokratene Leone II
10 Mariano Rumor
(1915–1990) 		12. desember 1968 5. august 1969 Kristeligdemokratene Rumor I
5. august 1969 27. mars 1970 Rumor II
27. mars 1970 6. august 1970 Rumor III
11 Emilio Colombo
(1920–2013) 		6. august 1970 17. februar 1972 Kristeligdemokratene Colombo
12 Giulio Andreotti
(1919–2013) 		17. februar 1972 26. juni 1972 Kristeligdemokratene Andreotti I Giovanni Leone

(1971–1978)
26. juni 1972 7. juli 1973 Andreotti II
(10) Mariano Rumor
(1915–1990) 		26. juli 1973 14. mars 1974 Kristeligdemokratene Rumor IV
14. mars 1974 23. november 1974 Rumor V
(9) Aldo Moro
(1916–1978) 		23. november 1974 12. februar 1976 Kristeligdemokratene Moro IV
12. februar 1976 29. juli 1976 Moro V
(12) Giulio Andreotti
(1919–2013) 		29. juli 1976 11. mars 1978 Kristeligdemokratene Andreotti III
11. mars 1978 20. mars 1979 Andreotti IV
20. mars 1979 4. august 1979 Andreotti V Sandro Pertini

(1978–1985)
13 Francesco Cossiga
(1928–2010) 		4. august 1979 4. april 1980 Kristeligdemokratene Cossiga I
4. april 1980 18. oktober 1980 Cossiga II
14 Arnaldo Forlani
(1925–2023) 		18. oktober 1980 28. juni 1981 Kristeligdemokratene Forlani
15 Giovanni Spadolini
(1925–1994) 		28. juni 1981 23. august 1982 Det italienske republikanske partiet Spadolini I
23. august 1982 1. desember 1982 Spadolini II
(3) Amintore Fanfani
(1908–1999) 		1. desember 1982 4. august 1983 Kristeligdemokratene Fanfani V
16 Bettino Craxi
(1934–2000) 		4. august 1983 1. august 1986 Det italienske sosialistpartiet Craxi I
1. august 1986 17. april 1987 Craxi II Francesco Cossiga

(1985–1992)
(3) Amintore Fanfani
(1908–1999) 		17. april 1987 28. juli 1987 Kristeligdemokratene Fanfani VI
17

Giovanni Goria

Giovanni Goria
(1943–1994) 		28. juli 1987 13. april 1988 Kristeligdemokratene Goria
18 Ciriaco De Mita
(1928–2022) 		13. april 1988 22. juli 1989 Kristeligdemokratene De Mita
(12) Giulio Andreotti
(1919–2013) 		22. juli 1989 12. april 1991 Kristeligdemokratene Andreotti VI
12. april 1991 24. juni 1992 Andreotti VII
19 Giuliano Amato
(1938–) 		28. juni 1992 28. april 1993 Det italienske sosialistpartiet Amato I Oscar Luigi Scalfaro

(1992–1999)
20 Carlo Azeglio Ciampi
(1920–2016) 		28. april 1993 10. mai 1994 Partiløs Ciampi
21 Silvio Berlusconi
(1936–2023) 		10. mai 1994 17. januar 1995 Forza Italia Berlusconi I
22 Lamberto Dini
(1931–) 		17. januar 1995 17. mai 1996 Partiløs Dini
23 Romano Prodi
(1939–) 		17. mai 1996 21. oktober 1998 Oliventreet Prodi I
24 Massimo D'Alema
(1949–) 		21. oktober 1998 22. desember 1999 Democratici di Sinistra D'Alema I
22. desember 1999 25. april 2000 D'Alema II Carlo Azeglio Ciampi

(1999–2006)
(19) Giuliano Amato
(1938–) 		25. april 2000 11. juni 2001 Oliventreet Amato II
(21) Silvio Berlusconi
(1936–2023) 		11. juni 2001 23. april 2005 Forza Italia Berlusconi II
23. april 2005 17. mai 2006 Berlusconi III
(23) Romano Prodi
(1939–) 		17. mai 2006 8. mai 2008 Oliventreet Prodi II Giorgio Napolitano

(2006–2015)
(21) Silvio Berlusconi
(1936–2023) 		8. mai 2008 16. november 2011 Forza Italia Berlusconi IV
25 Mario Monti
(1943–) 		16. november 2011 28. april 2013 Partiløs Monti
26 Enrico Letta
(1966–) 		28. april 2013 22. februar 2014 Partito Democratico Letta
27 Matteo Renzi
(1975–) 		22. februar 2014 12. desember 2016 Partito Democratico Renzi
28 Paolo Gentiloni

(1954–)

12. desember 2016 1. juni 2018 Partito Democratico Gentiloni Sergio Mattarella

(2015–)
29 Giuseppe Conte

(1964–)

1. juni 2018 13. februar 2021 Partiløs Conte I

Conte II

30 Mario Draghi

(1947–)

13. februar 2021 22. oktober 2022 Partiløs Draghi
31 Giorgia Meloni

(1977–)

22. oktober 2022 sittende Italias brødre Meloni

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «Italias historie fra 1945 til 1990» i Store norske leksikon
  2. ^ a b Numrene knytter seg til statsministerens første periode som leder av regjeringen.
  3. ^ Cavour ledet også regjeringer i Kongedømmet Sardinia
  4. ^ Italias deputertkammer, internettsiden Portale Storico besøkt 19. juli 2014
  5. ^ a b Constitution of Italy. 
  6. ^ «La funzione del Presidente del Consiglio». 2017. Besøkt 26. desember 2017. «l Presidente del Consiglio è, dunque, titolare di un potere di direzione dell'intera compagine governativa, il che lo abilita a svolgere ogni iniziativa volta a mantenere omogeneità nell'azione comune della coalizione, finalizzandola alla realizzazione del programma esposto in Parlamento al momento del voto di fiducia. Tali funzioni, però, non si spingono sino a determinare unilateralmente la politica generale del Governo, compito questo assolto collegialmente dal Consiglio dei Ministri attraverso le sue deliberazioni.» 
  7. ^ Ismayr, Wolfgang; Trautmann, Günter (1999). Die politischen Systeme Westeuropas. Springer Fachmedien Wiesbaden. s. 527. ISBN 9783322993090. «Trotz dieser weit gefassten, aber unverbindlich formulierten Kompetenzen, kann der Ministerpräsident weder einzelne Kabinettsmitglieder oder Unterstaatssekretäre entlassen noch im Kabinett seinen politischen Willen gegen die Mehrheit der Minister durchsetzen.» 
  8. ^ «Art 65 GG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de. Besøkt 26. desember 2017. 
  9. ^ Ismayr, Wolfgang; Trautmann, Günter (1999). «Regierung im Parteienstaat». Die politischen Systeme Westeuropas. Springer Fachmedien Wiesbaden. s. 526, 528. ISBN 9783322993090. «Tabelle 2:Italienische Regierungen 1946-1999» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
  • I governi dal 1943 ad oggi, oversikt over Italias regjeringer siden 1943


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_Italias_statsministre&oldid=23687715»