Mariusgenser

Mariusgenser er en strikket genser som er oppkalt etter alpinisten Marius Eriksen. Mønsteret bygger på tradisjonelle setesdalsgensere.

Mariusgenseren er en strikket genser med et mønster inspirert av tradisjonelle setesdalsgensere, men uten lus. Mens de tradisjonelle genserne brukte saueullens naturlige farger – svart, grått, brunt og hvitt – ble Mariusgenseren designet og lansert i innfarget garn, blant annet i rødt, hvitt og blått, fargene i det norske flagget. Sandnes Uldvarefabrik, som fortsatt eier håndstrikkeoppskriften, hevder at det er solgt over fem millioner eksemplarer av håndstrikkoppskriften til Mariusgenseren i Norge, i en rekke fargekombinasjoner.

Opphav

Henki Kolstad, Jytte Ibsen og alpinisten Marius Eriksen fra innspillingen av lystspillet Troll i ord på Skeikampen i Gausdal 1954. I filmen ble mariusgenseren lansert ifølge Søiland Dales versjon av historien.

Foto: Billedbladet NÅ/Riksarkivet

Det eksisterer to versjoner av historien om genserens opphav. Ifølge den ene ble den strikket i 1928 eller 1929 av Bitten Eriksen og båret av hennes sønn, det senere flygeresset og alpinisten Marius Eriksen. Den andre forteller at designeren Unn Søiland Dale laget Mariusgenser-mønsteret som ble presentert i 1954 i filmen Troll i ord. Søiland Dale hadde hentet inspirasjon fra Annichen Sibberns bok Norske Strikkemønstre fra 1929, hvor blant annet de tradisjonelle bordene i mønstre til setesdalskoftene ble presentert. Søiland Dale lot seg inspirere av setesdalskoftene, men omarbeidet bordene og satte dem sammen i en ny kombinasjon. Alle de forskjellige genserne og mønstrene i Troll i ord var designet av Unn Søiland og levert filmen fra hennes firma Lillunn Sport AS, som produserte ferdig håndstrikk. Marius Eriksen, som etter krigen også livnæret seg som skuespiller, bar flere fargeutgaver av mariusmønsteret, både hvit, sort og rød, og en blå og hvit utgave i filmen, og Henki Kolstad bar den trefargede varianten i filmen, med blå bunnfarge, hvitt mønster og røde skulderborder, og etterspørselen etter dette mønsteret ble enorm etter filmen.

Mariusgenseren som kommersielt produkt

Marius Eriksen fikk honorar for å promotere Søilands genser på SandnesGarns håndstrikkeoppskrift samme år som filmen kom i 1954. Unn Søiland Dale solgte ferdigstrikkede gensere fra sitt firma Lillunn Sport AS, som Norges største håndstrikkorganisator på 1950-tallet, og hun solgte oppskriften til SandnesGarn i 1954. Sandnes Uldvarefabrik. Bitten Eriksen solgte et mønster kalt Cortina II, etter OL i Cortina i 1956, som er meget likt Mariusmønsteret, og Eriksen solgte dette fra 1960 som ferdigstrikket under handelsnavnet «Marius sweater» fra sin butikk på Slemdal i Oslo. Uenigheten om opphavet til genseren ble av journalist Marte Spurkland i Dagens Næringsliv i 2008 betegnet som «den bitreste opphavsstriden i norsk designhistorie».

Unn Søiland Dales selskap Lillunn AS beholdt opphavsretten til sine mønstre, herunder Mariusgenseren. Selskapet ble senere overtatt av datteren Vigdis Yran Dale, som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008. Mønsteret til Mariusgenseren regnes for åndsverk med verkshøyde, og er også beskyttet av markedsføringsloven. I dag er mønsteret i bruk på mange forskjellig produkter, ikke bare klær. Alle kan strikke mønsteret til seg selv og sine, men det er ikke lov å utnytte mønsteret kommersielt uten godkjenning av rettighetshaver MARIUS of Norway AS som idag forvalter rettighetene.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Vigdis Yran Dale, forfatter Marius strikkebok Juritzen forlag, Oslo 2012, ISBN 8282053007
• Vigdis Yran Dale, forfatter Marius inspirasjon Tigerforlaget, Oslo 2014, ISBN 9788299964111

Eksterne lenker

• Mariusgenseren – et norsk ikon – www.marius.no
• Marius og mønsteret – tilsvar til artikkel i D2 fra Vigdis Yran Dale, 11. desember 2009
• Kampen om mariusmønsteret – dn.no
• «DigitaltMuseum: Søk: 'mariusgenser'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. 

Autoritetsdata