Nikita Khrusjtsjov

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov; Никита Сергеевич Хрущёв
Født	3. apr. 1894; Kalinovka (Guvernementet Kursk, Det russiske keiserdømmet)
Død	11. sep. 1971 (77 år); Moskva
Beskjeftigelse	Politiker, militært personell, revolusjonær
Utdannet ved	Industrial Academy (1929–); Det nasjonale tekniske universitet i Donetsk (1922–)
Ektefelle	Nina Khrusjtsjov (1965–1971); Efrosinya Khrushcheva (1914–1919)
Partner(e)	Nina Khrusjtsjov
Barn	Sergej Khrusjtsjov; Leonid Khrusjtsjov; Julia Mykytivna Khrushcheva; Rada Adzhubey; Elena Mykytivna Evreinova(Khrushcheva)
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–)
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjet-Russland (–1922); Sovjetunionen
Gravlagt	Novodevitsjijkirkegården
Medlem av	Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet; Politbyrået i Sovjetunionen (1939–1964)
Utmerkelser	41 oppføringer Leninordenen (1935); Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen; Helt av det sosialistiske arbeidet (1957); Helt av Sovjetunionen (1964); 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1945); 1. klasse av Suvorovordenen (1945); 2. klasse av Suvorovordenen (1943); 1. klasse av Kutuzovordenen (1943); Arbeidets røde fanes orden (1939); Medaljen for forsvaret av Stalingrad; Medal "For the Restoration of the Black Metallurgy Enterprises of the South"; Medaljen for utvikling av jomfruelig land; Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945; Helt av det sosialistiske arbeidet (1961); Helt av det sosialistiske arbeidet (1954); Leninordenen (1944); Leninordenen (1948); Leninordenen (1954); Leninordenen (1957); Leninordenen (1961); Leninordenen (1964); Medal "To a Partisan of the Patriotic War", 1st class; Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin; Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945; Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker; Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker; Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum; Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum; Helt av Folkerepublikken Bulgaria (1964); Georgi Dimitrov-ordenen (1964); Den hvite løves orden (1964); Den rumenske folkerepublikks stjerneorden; Karl Marx-ordenen (1964); Sükhbaatars orden (1964); Nilens orden (1964); Lenins fredspris (1959); Sjevtsjenkos nasjonalpris; Årets person i Time (1957); Ingusjetias fortjenstorden; Gruvearbeiderens ære, 1. grad; Q16957120
	Førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
	14. september 1953–14. oktober 1964
Forgjenger	Josef Stalin (generalsekretær)
Etterfølger	Leonid Bresjnev (generalsekretær)
	Sovjetunionens statsminister
	27. mars 1958–14. oktober 1964
Forgjenger	Nikolaj Bulganin
Etterfølger	Aleksej Kosygin
	Førstesekretær i Ukrainas kommunistparti
	26. desember 1947–19. desember 1949
Forgjenger	Lazar Kaganovitsj
Etterfølger	Leonid Melnikov
	27. januar 1938–3. mars 1947
Forgjenger	Stanislav Kosior
Etterfølger	Lazar Kaganovitsj
	Formann for Russlands kommunistparti
	27. februar 1956–16. november 1964
Forgjenger	Ingen
Etterfølger	Leonid Bresjnev
	Signatur
	Nikita Khrusjtsjov på Commons

Nikita Sergejevitsj Khrusjtsjov (1894–1971) var en sovjetisk politiker som ledet Sovjetunionen fra 1953 til 1964. Han førte en politikk som er blitt kjent som «avstalinisering».

Tidlige år

Nikita Khrustsjov ble født 3. april^jul./ 15. april 1894^greg. 15 april 1894 (etter russisk Gregoriansk Kalender), 3 april 1894 etter dagens vestlige julianske kalender, i Kalinkova, en landsby i det som idag er Kursk Oblast, nær dagens grense med Ukraina. Hans foreldre, Sergei Khrustsjov og Ksenia Krustsjeva, var fattige Russiske bønder og hadde en datter 2 år yngre enn Krustsjov- Irinia. I 1908 flyttet familien til Juzovka. Som ung fikk han arbeid som jernarbeider i Ukraina og fikk fagbrev. Som fagarbeider ble han fritatt fra verneplikten under første verdenskrig. Han deltok i faglig arbeid for bedre lønn og arbeidsforhold og i den politiske kampen mot tsar Nikolaj II. Da tsaren abdiserte i 1917, hadde ikke den provisoriske regjeringen i Petrograd særlig kontroll over Ukraina, og Khrusjtsjov ble valgt inn i det lokale sovjet i Rutsjenkovo, og i mai samme år ble han leder av dette. Han sluttet seg til bolsjevikene først i 1918 da den russiske borgerkrigen mellom kommunistene og de hvite ble merkbart hardere. Da de nye kommunistiske makthaverne inngikk fredsavtale med Sentralmaktene, ble området okkupert av tyske styrker, og Khrusjtsjov flyktet østover. Sent i 1918 eller tidlig 1919 gikk han inn i Den røde armé som politisk kommissær. Da borgerkrigen var over i 1921, ble han demobilisert og satt til å være kommissær for en arbeidsbrigade i Donbasområdet i hjemtraktene ved Donetsk.

Andre verdenskrig

Khrusjtsjov var en fremstående^{[trenger referanse]} politisk kommissær i Den røde armé under andre verdenskrig, mest merkbart^{[trenger referanse]} under slaget om Stalingrad.

Sovjetisk leder

Khrusjtsjov var førstesekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) i perioden 1953–1964 og ministerpresident fra 1958 til 1964.

Han ville liberalisere Sovjetunionen etter Stalins totalitære styre. Han innførte en politikk som har blitt kjent som «avstalinisering», og satte fri mange fanger fra arbeidsleirene, Gulag. Han ville forbedre forholdet til vesten. Khrusjtsjov begynte å produsere flere forbrukervarer og minsket satsingen på det militære.

I 1956 tok Khrusjtsjov et voldsomt oppgjør mot Stalin, men Sovjetunionen forble et diktatur. Også under Khrusjtsjov ble forfattere arrestert for ting de skrev.

I 1959 ble Nikita Khrusjtsjov den første sovjetiske leder som besøkte USA. Etter besøket i USA omla han det sovjetiske jordbruket ved å begynne å dyrke kornslag som mais. Klimaet i Sovjetunionen passet ikke til det, så flere jorder ble liggende brakk, og matvarer måtte importeres. Khrusjtsjovs landbrukspolitikk var en medvirkende årsak til at han ble avsatt som leder i 1964.

Khrusjtsjov var Sovjetunionens leder under Cubakrisen i oktober 1962. Enkelte historikere mener at Khrusjtsjovs håndtering av krisen var en medvirkende årsak til at han måtte gi tapt i maktkampen i kommunistpartiet og ble avsatt som leder to år senere.

Khrusjtsjov var på statsbesøk i Norge i 1964, hvor han blant annet bodde på Bygdøy kongsgård og besøkte Herøya. Under Herøya-besøket oppdaget Per Røed i etterretningstjenesten at KGB spionerte på Khrustsjov. Dette ga Stay Behind god innsikt i russisk avlyttingsutstyr.^[9] I Bergen fikk akvariet fire stører i gave som ble oppkalt etter giveren, sendt med fly fra Det kaspiske hav. Den siste gjenlevende Nikita ble funnet død 29. mars 1999 etter at en av akvariets røktere skrudde på feil kran og sendte saltvann i stedet for ferskvann inn i størens basseng.^[10] Besøket omfattet også et opphold i Danmark, der Khrustsjov møtte blant andre statsminister Jens Otto Krags kone Helle Virkner i hjemmet deres på Egernvej 61 på Frederiksberg. Da han brukte toalettet der, stjal spioner fra Khrusjtjovs avføring for å undersøke om han led av noen sykdom, men det gjorde han ikke.^[11]

Han var gift med Galina (d. 1921) og fikk to barn; Leonid og Linda. Senere ble han gift med Nina Petrovna (1924).

Se også

Sovjetunionens historie (1953–1985)

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nikita Sergeyevich Khrushchev, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nikita-Sergeyevich-Khrushchev, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Nikita S. Chruschtschow, Munzinger IBA 00000002615, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Новодевичье кладбище»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ epoisk.ru^{[Hentet fra Wikidata]}
^ offisielt nettsted content.time.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Geir Arne Høiland og Torstein Bjaaland: Stay behind (s. 160), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4391-3
^ «Verdensberømt fisk omkom i Bergen» Verdens Gang 16. april 1999
^ Bo Søndergaard: «Danske spioner stjal Khrusjtjovs avføring», Politiken 27. oktober 2008

Eksterne lenker

(en) Nikita Khrushchev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Никита Сергеевич Хрущёв – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nikita Khrusjtsjov på Internet Movie Database
(en) Nikita Khrusjtsjov hos The Movie Database
(en) Nikita Khrusjtsjov på Discogs
(en) Nikita Khrusjtsjov på MusicBrainz

Forgjenger Georgij Malenkov	Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti 1953–1964	Etterfølger Leonid Bresjnev
Forgjenger Nikolaj Bulganin	Statsminister i Sovjetunionen 1958–1964	Etterfølger Aleksej Kosygin
Forgjenger ingen	Formann av Russlands kommunistparti 1956–1965	Etterfølger Leonid Bresjnev

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a45904a037534514b5dc9d27595566531cbbbf6a-2] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nikita Sergeyevich Khrushchev, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nikita-Sergeyevich-Khrushchev, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f287d05ec5b06cd0a1480d453efb8cea72e69320-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-966a6f534f0091355c1b16f765879d51bdabb44c-4] Munzinger Personen, oppført som Nikita S. Chruschtschow, Munzinger IBA 00000002615, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1d0fe6c811d796e0e91287289fff62ecfc5260a3-6] «Новодевичье кладбище»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e684cb81c42f58682c1326c18f59f2ca7024136d-7] sk.ru^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ee98b2bcae12f70ed181f9cfd3c98719550a642f-8] sielt nettsted content.time.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[9] Geir Arne Høiland og Torstein Bjaaland: Stay behind (s. 160), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4391-3

[10] «Verdensberømt fisk omkom i Bergen» Verdens Gang 16. april 1999

[11] Bo Søndergaard: «Danske spioner stjal Khrusjtjovs avføring», Politiken 27. oktober 2008

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]